hits

august 2017

Hallvard Flatland m beskyttes mot seg sjl

Nr de slipper til Hallvard Flatland, bryter bde VG og NRK pressens egen Vr varsom-plakat.

Hallvard Flatland, en tidligere sentral sportsreporter i TV, mener at Norge br boikotte OL i Sr-Korea. rsak: Therese Johaug er tatt i doping, og dmt etter gjeldende reglement - et reglement ikke minst Norge har sttt lengst fram i ken for beskytte.

I Vr varsom-plakatens punkt 3.9 heter det:

Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis srlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes vre klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres flelser, uvitenhet eller sviktende dmmekraft.

I ettermiddag har Flatland ftt breie seg i NRKs Ukeslutt med sine kortslutninger. I introduksjonen til sendingas siste innslag sier programlederen at vi stiller store krav til intervjuobjektene vre. Nei, nr Hallvard Flatland fr komme til orde i denne saken har man ndd det absolutte bunnml i krav til intervjuobjektenes kompetanse.

En norsk tropp til vinter-OL bestr av noe snt som 180 utvere. Toppidrettsutvere som har slitt seg gjennom relange, beinharde treningskter. Disse skal alts, slik Hallvard Flatland ser det, ha trent forgjeves - fordi Therese Johaug har brutt dopingreglementet!

Dette er bare for dumt, og Hallvard Flatland burde vrt avskilta for lengst - med solid sttte i Vr varsom-plakaten.

 

 

Hijab kan vre dritstilig! Rsexy!

Er religionsfrihet en del av det norske verdisettet?

Det er til spy av. Det settes klagerekord i NRK - fordi en programleder skal bruke hijab! Jeg forstr ikke en gang problemstillinga.

En sak er at de som klager ikke har forsttt forskjellen p en som opptrer som nyhetsanker i Dagsrevyen og ei ung jente som skal lede et valgprogram. Jeg lar akkurat dette ligge, i forvissning om at de som ikke for lengst har forsttt dette neppe noen gang kommer til forst det.

Mye viktigere er det voldsomme hatet som pipler ut av kommentarfeltene. NRK beskyldes for fremme terrorisme og for ville avkristne Norge. NRK - som daglig sender kristen gudstjeneste! Om det fins n religis retning som favoriseres her i landet, s er det jo nettopp kristendommen. Ja, vre folkevalgte har til og med greid vedta at fortellinga om kristendommen skal utgjre minst 50 prosent av undervisninga i et skolefag som handler om religion og livssyn!

En soleklar diskriminering av alle andre livssyn enn kristendommen. Men hvor er de som syter og klager i dette sprsmlet? Fravrende, selvflgelig. For det er jo kristendommen som er norsk! Halleluja! Kristendommen ble funnet opp i Midtsten, der flesteparten av kvinnene gr med hijab!

Jeg bor p stkanten i Oslo, og tar ofte T-banen hjem fra sentrum. Noen ganger fler jeg meg nesten omringa av jenter som bruker hijab. Men, for si det p et sprk i hvert fall de mannlige hatpredikantene forstr: Mange av hijabene er dritstilige! Rsexy!

Jeg snakker nok for dve rer, men det er likevel mulig gjre et forsk: Slutt med tullballet deres, vr s snill! Voksne damer m f lov ha hva de vil p hodet! Kan dere ikke heller glede dere over at stadig flere unge muslimer - spesielt jenter - vger ta ordet i offentligheten? Det ville vrt vise toleranse - en egenskap som definitivt burde tilhre det norske verdisettet.

 

Og ukas vinner er - herrene Dan og Steven Wilson!

Dette har jeg tenkt som en ukentlig foreteelse her p bloggen. En oppsummering av musikken som er utgitt de siste dagene. Musikkindustrien har etter hvert samla seg om fredag som utgivelsesdag. Nr du leser dette, skal du alts vite at mine betraktninger baserer seg p hva jeg har lytta til i dagene som har gtt siden forrige fredag. Siden dette er frste gang, drar jeg med meg noen utgivelser som kom midt p sommeren.

 

DAN WILSON: "Re-Covered.". Han har vrt aktiv siden slutten av '80-tallet, og har ftt suksess i samarbeid med strrelser som Dixie Chicks, Adele, og Taylor Swift. Sammen med disse, og mange andre, har han i frste omgang opptrdt som ltskriver og produsent. N beveger han seg ut p dypt vann - for har du noen gang hrt om en opphavsmann som publiserer sine egne versjoner av lter som er hans "egne" - men som andre har gjort populre?

Wilson opererer i singer/songwriter-pop-sjangeren. Her er ikke mye "skurr". Mer Beatles enn Led Zeppelin, om du forstr. Men veldig gode lter! Og det skal faktisk mot til for gjre en cover-versjon av "Someone Like You" - uddeliggjort av Adele. Dan Wilson kommer fra det med ren i behold, og vel s det.

Musikk som ikke provoserer noen - musikk for hele familien? Ja, men veldig god musikk for hele familien. Vi trenger snn musikk, ogs. Jeg tror faktisk "Someone Like You" gr tungt p smarttelefonene i Barcelona denne helga.

 

STEVEN WILSON: "To the Bone". En artist ikke ulik Dan Wilson, og ogs denne Wilson er ettertrakta i produsentrollen. Steven Wilson har jobba med vr egen Anja Garbarek, og remixa noen av de fineste sangene til selveste King Crimson. Som solo-artist er det ikke merkelig at det dras linjer til Pink Floyd og Peter Gabriel. Wilson presenterer "stor" popmusikk, og i denne omgang snakker jeg om soundet.

Det fine med Steven Wilson er at han ogs som vokalist, bandleder og komponist leverer spektakulr, stor popmusikk! P sitt beste leverer han lter i klasse med hva Elton John gjorde midt p '70-tallet! Og da snakker vi alvor!

Frste- og andreplassen p pop-tronen denne uka kunne like gjerne vrt snudd p hodet. To glitrende album, signert Wilson.

 

EMMYLOU HARRIS: At the Ryman (Live). Den aller kuleste dama i country and western? Jeg skulle mene det. Rundt rtusenskiftet var hun opptatt av samarbeidet med superprodusenten Daniel Lanois, noe som resulterte i musikk langt utafor komfortsonen til store deler av hennes tradisjonelle publikum. Men eksempelvis Wrecking Ball taler sitt eget sprk. Bedre blir ikke moderne country.

P scenen mikser Emmylou gammelt og nytt, bde hva ltvalg og arrangement angr. Banjo, mandolin, gitar, fele, bass, et trommesett som innimellom bare bestr av ei stortromme eller en tamburin. Bandet heter The Nash Ramblers, og denne gjengen korer som guder. Enkelt - men kjempefint! Og ingen synger s inderlig flott som Emmylou Harris. En country-fest av sjelden kvalitet.

 

JULIA MICHAELS: Nervous System. Debutanten Julia Michaels er 50 r yngre enn Emmylou Harris. Men vit dette: Dette mini-albumet er en sann pop-sensasjon! Hun flrter med R&B-sjangeren, men store deler av musikken er akustisk basert. Men ltene! Wow! Her presenteres utelukkende gromlyd. Dette er s oppfinnsom pop at den er til miste pusten av.

Og som hun synger! Stemmen har mye til felles med den litt raspete rsten til Maria Mena. Sexy herfra til evigheten.

Det er ikke hver dag du hrer ei plate der alle ltene kunne gtt rett til topps p alle verdens hitlister. Her har du diamanten blant diamanter. Hvis du ikke tar meg p mitt ord, anbefaler jeg deg begynne med Pink. Dette er Kiss med Prince opp ad dage. Bare enda et hakk kulere.

Jeg gjentar: Sensasjonelt bra.

 

THE FALL: New Facts Emerge. Bandet har holdt det gende siden 1977. Navnet har de tatt etter en roman av Albert Camus. Vokalisten Mark E. Smith har alltid sttt i front for dette smtt legendariske bandet i grenselandet pnk/indie/alternativ rock. I dette segmentet har de alltid vrt vanskelig sette i bs. Noe lter som Sex Pistols, men mange av sangene lter ogs som ? noe helt annet. Midt p 80-tallet satte bandet musikk til en ballett.

Kanskje ingen andre band er mer utvida pnk enn The Fall.

Dette albumet skiller seg ikke vesentlig fra alt det andre de har prestert. Noen tunge og ytterst hektende riff, ikke minst i pningssporet Segue. Men mest hylydt, velorganisert kaos. Men vit at du ogs presenteres for country-lignende dansemusikk ? omtrent som Bob Dylan ofte serverer.

Veldig bra, for oss som liker denne typen brk.

 

ARCADE FIRE: Everything Now. Bandet som ser ut til vre ute av stand til ikke gjre alt riktig. Hele tida. Fram til n har det likevel ikke blitt den store kjrligheten mellom dem og meg, men n begynner det g seg til. David Bowie var blodfan, og allerede kort tid etter at de debuterte i 2004 var de p veien med selveste U2. Ingen drlige musikalske referanser, verken Bowie eller U2, men Arcade Fire er nok hakket mer sjangeroverskridende. De vasser i flere dusin forskjellige instrumenter, og har produsert musikk med fullt symfoniorkester og militrt kor. Mten de hndterer sine arrangement p har faktisk mange likhetstrekk med hva The Beatles gjorde med Sgt. Pepper?s Lonely Hearts Club Band.

I bunn og grunn er de likevel et relativt streit, moderne rockeband ? med solid vekt p moderne. Her er det ikke mye som minner om Rolling Stones. Everything Now vil garantert havne p kritikernes topplister over rets album. Det vil vre fullt fortjent.

 

DECLAN McKENNA: What Do You Think About the Car?. Du hrte ham antageligvis frste gang for to r siden, da han ga ut singelen Brazil - et rivende om enn fordekt oppgjre med korrupsjonen i det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Her er han med sin frste langspiller, og han flger opp med kritiske tekster om religion, politivold og terrorisme. Men han holder ikke taler, for dette er pop-musikk. Arrangementene er lyden av et lite band ? gitar, trommer, bass og keyboards.

McKenna fyller 19 r nr klokkene ringer inn til julaften i det herrens r 2017. Det er bare merke seg navnet, for denne karrieren kan komme til vare en stund.

 

LANA DEL REY: Lust for Life. Hun skriver tvetydige tekster, og det er ofte vanskelig si om hun bare er ute i ironiens rend. Det meste handler om romantikk, som regel med et ikke lite innslag av tragedie. Snn som ungdomskjrligheten fortoner seg for de fleste - kanskje snn som ogs hun flte den, da hun fortsatt het Elizabeth Woolidge Grant? N har hun bikka 30.

Musikken ler seg sakte framover, og smyger seg innp deg som lytter. Her er ikke antydning til brk eller sty av noe slag. Nesten like fltemykt som Sade. Ltene er glimrende tvers gjennom hele albumet, men la meg holde fram Groupie Love. Dette er et av de lekreste stykker musikk jeg har hrt p svrt lenge.

 

STATUS QUO: The Last Night of the Electrics. Rick Parfitt og Francis Rossi leda Status Quo i nesten 50 r. N er Parfitt ikke lenger blant oss, men 68 r gamle Rossi holder koken s det holder. Repertoaret er selvflgelig ikke bytta ut. Her gr det i enkel, rett fram rock?n? roll boogie, der alle sangene toppes av allsangbare refreng.

Men hemmeligheten bak bandets suksess ligger i hvor tight de spiller. Noen tror det er enkelt spille s tilsynelatende enkel musikk. Feil! Det er dritvanskelig!

Tittelen henspiller p at dette skulle vre Status Quos siste turn i elektrisk utgave, men ryktene forteller at bandet allerede har begynt fylle kalenderen langt ut i 2018. Det er ikke det spor merkelig, for denne utgaven av Quo er kanskje den beste noensinne. Post-Parfitt har de kanskje blitt mer av et helt band, ikke bare to frontfigurer medbrakt et komp? Mye tyder p at den akustiske utgaven m st p vent en god stund.

 

TINGVALL TRIO: Cirklar. Du liker ikke jazz, sier du? Da kan du umulig ha hrt Tingvall Trio! En klassisk piano-trio, men likevel ikke klassisk i det hele tatt. Dette lter hypermoderne, musikk som kunne vrt framfrt p enhver rockefestival med respekt for seg sjl.

Musikken er gjennomfrt melodisk og riffbasert. Her har du beviset p at akustisk jazzmusikk kan vre populr musikk s det holder. Har du lyst til overraske noen gjester du veit er glad i jazz? Du kommer til imponere stort, nr du byr p Cirklar. Og du kommer raskt til skjnne at du egentlig liker jazzmusikk, om den framfres i Tingvall Trios drakt.

 

 

 

 

Incest og arv: Spenstig "Fri vilje"

Det var med bange anelser jeg bega meg inn i Helga Hjorths bok om livet i sin familie. Romandebutanten har gjort noe s originalt som skrive en roman som tilsvar til sin storesster Vigdis' prisbelnte roman Arv og milj. Det skulle ikke g mange sidene fr jeg ble positivt overraska.

Helga Hjorth skriver veldig godt - ja, i mine yne bedre enn sin prisbelnnede sster. Men viktigst: Hun skriver mye mer spennende om denne familien som n fr sitt indre liv bretta ut i all offentlighet.

Det kan ha noe med settinga gjre, rekkeflgen p utgivelsene. Etter at Vigdis har skrevet om en hyst prosaisk arvekrangel og et adskillig mer kontroversielt, psttt incest-forhold til sin far, fr svaret unektelig et slags krimpreg over seg. Hva var det som egentlig skjedde?

Fr vi noen fasit med to streker under? Selvflgelig gjr vi ikke det. Noen rs mellomrom i alder kan innebre at sm unger oppfatter ting helt forskjellig, og i incest-saken hjelper det ikke akkurat at beskyldningene framsettes etter den angivelige overgriperens dd. Det har riktignok vrt snakka om i familiekretser, men sannheten er vel at ingen andre enn beskyldningenes mor trodde p dem.

Helga Hjorth gr langt i tilskrive incest-anklagene storessterens psyke. Vigdis tror av en eller annen grunn at dette skal ha skjedd, uten kunne fre noen som helst bevis. Hun husker ikke engang under hvilke omstendigheter eller hvor det skjedde, bare at hun kan ha vrt rundt fem til sju r gammel.

Juristen Helga Hjorth er ikke ndig i sin dom over sin storesster, som i romanen alts heter Vera:

Vera hadde etterforsket saken p egen hnd og skrevet tiltalen, lagt frem bevis og sttt for prosedyren. Det var ikke frt vitner, men Vera hadde fortalt utfrlig om hva alle hadde gjort, og hva de hadde tenkt.

Derfor, alts: Fri vilje.

Det er umulig ikke lese Fri vilje inn i sin sammenheng, men romanen er faktisk s god at den ogs kan leses som et selvstendig verk. Jeg vil anta at den svir mye mer hos hun som begynte skittentyvaska, enn om lillesster for eksempel hadde skrevet en kronikk. For dette svaret vil ha mange rs levetid.

Et sprsml trenger seg p: Er det hele et komplott? En konspirasjon? Str vi i overfor avtalt spill? Blir vi lurt trill rundt? I fjor var det Vigdis Hjorth og hennes forlegger i Cappelen Damm som kunne le hele veien til banken. I r blir det nok et saftig julebord for Helga Hjorth - p Erling Kagges regning.

Litterrt sett er det i s fall hyst fortjent. For sommeren 2017 str det helt klart 1-0 i lillessters favr. Eller - er det kanskje Vigdis som har skrevet begge bkene?! Det er ikke utenkelig, all den stund det bare svrt sjelden skjer at en debutant leverer s godt som Helga Hjorth gjr.

Hvilket forlag vil ta tak i sstrenes bror? Jeg bidrar gjerne som litterr veileder, for jeg elsker konspirasjoner!

 

HELGA HJORTH

Fri vilje

Kagge

Cristiano Ronaldo: Hvor dum er det mulig bli?

Cristiano Ronaldo burde straffes hardt. Av egen klubb.

Scenene er som tatt ut av du tror det ikke fr du fr se det p TV. En av verdens to beste fotballspillere, Cristiano Ronaldo. Frst fr han gult kort for feire en scoring i bar overkropp. Deretter fr han gult for filme i straffefeltet, for s avslutte med dytte dommeren i ryggen etter ha ftt det rde kortet.

Vi tar forseelsene, en for en.

Bar overkropp? rlig talt - publikum har for lengst oppdaga at Ronaldo er over middels godt utstyrt hva fysikken angr. Men dette er viktigst: Han veit at han fr gult kort for ta av seg trya, og dette er ikke noen spontan handling. Du har god tid til tenke deg om etter en scoring til du vrenger av deg trya.

Filming i boksen for oppn et urettmessig straffespark. TV-bildene etterlater ingen tvil; dommeren hadde rett.

Dytte dommeren i ryggen ? Gud hjelpe meg. Hvor dum gr det an bli?

For disse forseelsene risikerte Ronaldo mellom fire og 12 mneders karantene. N ser det ut til at straffen blir fem kamper. Jeg er ikke bekymra p hans vegne, egentlig heller ikke p Real Madrids vegne, en klubb jeg aldri har vrt fan av. Men snn gr det faktisk ikke an oppfre seg, for dette er i virkeligheten drive kamp mot sin egen klubb. Bevisst sette ballen i eget ml.

For n er Real Madrids beste spiller, Cristiano Ronaldo, utestengt i de fire frste rundene av La Liga. Om det hadde gtt riktig ille, ville han vrt ute til bortimot jul! Alts; det er lov pdra seg gult kort for en takling p kanten av reglementet. Snt skjer, og snt skal skje i fotball. Noe helt annet er straffe sin egen klubb gjennom uvettig oppfrsel. Det burde vre forbudt, og burde ende i rdt - utstedt av ledelsen i egen klubb.

Penger betyr nok ikke veldig mye for Ronaldo, selv om han er under etterforskning for snyte p skatten. Av alle ting - etter i en rrekke ha heva rundt regna 100 millioner i rsinntekt. Igjen: Hvor dum gr det an bli?

Hva hadde jeg gjort, hvis jeg var administrerende direktr i Real Madrid? I frste omgang - stoppa enhver form for lnnsutbetaling fram til jul. I neste omgang - lagt penger p bordet til en ny spiss, og plassert Ronaldo p benken ut sesongen.

For s stupid som dette gr det faktisk ikke an opptre. Uansett hvor god du er til spille fotball. Fotball er nemlig ikke en individuell idrett. Ingen spiller er strre enn klubben.

 

Kesha + Dolly Parton = sant!

Aldersforskjell betyr ingen ting, ikke s lenge stemmene faller perfekt p plass.

Kesha har akkurat fylt 30, mens Dolly Parton har passert 70 med god margin. Dette er ikke frste gang de har noe p gang sammen, men n br samarbeidet resultere i listeplasseringer p alle sider av Atlanteren. Old Flames (Can?t Hold a Candle to You) lter nesten s fint som da Dolly sang Islands in the Stream med Kenny Rogers!

Musikalsk gr Kesha mot strmmen. Der hennes store gjennombrudd Die Young fra 2012 var veldig elektronika-basert, beveger hun seg n i et mer tradisjonelt bandformat. Live music. Avsluttende Spaceship har faktisk akustisk banjo som grunninstrument. Tungt inspirert av Dolly Parton? Det vil jeg tro.

God musikk er god musikk, enten den spilles via maskiner eller framfres med levende instrumenter. Men det er oppmuntrende registrere at en av de aller strste nye pop-stjernene finner glede i omgi seg med et band som nr som helst kan framfre alt fra en scene - uten bruk av elektroniske duppeditter.

Trenger du en tjuvlytting? Prv deg p Let 'Em Talk. Kesha p rocker'n.

Et aldeles glimrende pop-album.

 

KESHA

Rainbow

Kemosabe Records

 

God bedring, Sophie Elise!

Superblogger Sophie Elise Isachsen har lagd en fin musikkvideo. Men hun opptrer sammen med en svart mann! Skandale!

Foto: Rolf-rjan Hgseth

Jeg kjenner ikke Sophie Elise. For vre rlig har jeg aldri leste et ord av hva hun skriver. Jeg er ikke i mlgruppa for rosa-blogging. Det eneste Sophie Elise og jeg har felles, er at vi opererer i samme bloggsamfunn.

Men dette skjnner jeg: Nr jeg - som har brukt et liv i anti-rasismens tegn - skriver om snne saker, blir det ofte oppfatta som PK, politisk korrekt. Men nr idolet for s mange tenringsjenter trer inn i dette rommet, da blir det liv i luka!

Sannheten er at Sophie Elise har hundre ganger s stor gjennomslagskraft som noen av oss som vanligvis tar ordet i denne typen debatter.

Vi har en debatt p tomgang gende i landet for tida, om skalt norske verdier. Mange framhever et liberalt syn p homofili. La meg minne om at det er 40 r siden det var kriminelt vre homofil i Norge. Og ekteskapsloven som gjelder og gr er vel av temmelig ny dato, eller hva? Om jeg ikke husker feil, ble den kjempa gjennom til kompakt motstand fra kristen-konservative kretser - de samme miljene som framholder kristne verdier som en viktig ingrediens i de norske verdiene.

Lar jeg meg likevel forundre over reaksjonene p Sophie Elises video? Ja. Det faktum at det skal vre kontroversielt for ei norsk jente danse med en som er fdt svart, det er ... skremmende.

S hvis det kan hjelpe til p humret, burde flere sende varme tanker til sjukesenga:

- God bedring, Sophie Elise! Hilsen "All your friends"!

Sannheten om landets mest polariserende politiker, Sylvi Listhaug?

10. august, i morgen, kommer den uautoriserte biografien om Sylvi Listhaug. Det blir neppe den siste.

Den som er konspirativt anlagt, vil anta at Mathias Fischer str bak mtet mellom Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide i dagens Politisk kvarter. Der hagla det med beskyldninger. Hareide mente Listhaug farer med lgn, mens Listhaug beskyldte Hareide for sleike imamene opp etter ryggen.

Ikke akkurat dagligtale. Grunnen til at jeg drar inn den for de fleste ukjente Mathias Fischer, er at han i morgen lanserer sin uautoriserte biografi om Sylvi Listhaug. Fischer har fortid i Venstre, og er i dag kommentator i Bergens Tidende.

Kors p halsen - sannheten om Sylvi Listhaug inneholder intet oppsiktsvekkende nytt. Mer enn innholdet i denne boka, var det faktisk oppsiktsvekkende at Listhaug i gr valgte g hardt ut mot nazi-demonstrantene i Kristiansand. Ikke det at jeg beskylder Listhaug for nazi-sympatier, langt i fra. Men hun veit plukke ut rett tid og sted for sine utspill, og det l ikke i korta at hun valgte dette temaet akkurat n.

En biografi n, om en 39 r gammel politiker? Den kommer faktisk til rett tid, for Sylvi Listhaug er en politiker som s visst har satt spor etter seg i s ung alder. Byrd i Oslo, landbruksminister, innvandrings- og integreringsminister. Midt i mellom et kontroversielt opphold som ansatt i PR-byret First House.

En imponerende CV, indeed - og det er verdt merke seg at ingen av hennes politiske verv har kommet henne i mte som flge av hardt arbeid i lokalorganisasjonen. Det var Carl I. Hagen som satte henne inn som byrd i hovedstaden, og vervene som statsrd har hun ftt uten bakgrunn i erfaring fra Stortinget.

Sylvi Listhaug er kort og godt et usedvanlig politisk talent. Folk flest sier at hun snakker rett fra levra, hvilket iflge Fischer er en halvsannhet. Hun er alltid godt forberedt, men veit hvordan hun skal snakke for at det skal lte som om hun tar alt p sparket.

Og taktikk og strategi er klar: Sylvi Listhaug forsker ikke f alle til like henne. Hun gir blaffen i hva venstresida mener om hennes utspill. Hun snakker  alltid til sine egne, en flokk som har en tendens til bli fler og fler - i hvert fall nr hun str i stormen. Over hundre tusen flgere p Facebook, hvorav mange grt sine trer i skriftlig form da det var snakk om at Sylvi skulle trekke seg helt ut av politikken.

Jeg har mtt Sylvi Listhaug ansikt til ansikt bare en gang. Mtet fant sted da jeg var redaktr av festivalavisa under rets Moldefestival. Jeg har skrevet det fr, og ftt kjeft s det holder. Men jeg holder fast p at jeg tror en julemiddag med Per Sandberg, Sylvi Listhaug og Hallgeir Langeland ville vrt et sprettent lag. Sylvi Listhaug beskrives i boka som en sta person, hvilket sannsynligvis er en helt korrekt karakteristikk. Men privat tror jeg hun er en ekstremt hyggelig, omgjengelig og omtenksom person. Det er alts et inntrykk jeg har hatt lenge, og som jeg fikk bekrefta i Molde.

Hun er landets mest polariserende politiker, s absolutt. Godhetstyranni - Hylekor - bli bret hit til landet p gullstol - det tilsynelatende forsket p sette seg inn i flyktningene situasjon der hun l i sikkerhet med flytevest i Middelhavet. Hplst - men det skal ogs sies at noe av dette har blitt mer eller mindre bevisst feiltolka. Flytevest-stuntet viste seg vre resultat av fast praksis p skipet hun reiste med, og dette med gullstolen betydde selvflgelig ikke annet enn at folk som har kommet hit som flyktninger eller asylskere sjl m ta i et tak.

Om man tolker det med snille yne, betyr det nyaktig det samme som Hadia Tajiks prisbelnte slagord: Stille krav, stille opp.

Men Listhaug har det med spissformulere seg, og det er liten grunn til tvile p at hun gjr det bevisst. Hun sker konflikt, og liker seg i krigen. Som da hun trossa sin sjef, Erna Solberg, da Stortinget var i ferd med finne fram til et bredt forlik i asyl- og innvandringspolitikken. Nei, sa Listhaug, som insisterte p stemme over hvert enkelt av sine 40 forslag til Stortinget. Hun visste at hun ville bli nedstemt p noen av punktene, og det var hele poenget. Til Erna Solbergs store fortvilelse. Midt i sin regjering satt hun med en statsrd som hadde lojalitet til partiet, ikke til regjeringa. Uhrt - men helt i trd med Listhaugs stil.

Hun framsto som hard i klypa; hun vil stramme inn enda mer enn stortingsflertallet. Men sannheten er jo at det er bredt flertall for en streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Ja, Trond Giske (Ap) var klar for kjpe alle Sylvis 40 punkter!

Vil hun noen gang bli statsminister? Neppe - selv om hun p et tidspunkt hadde 59 prosent av folket bak seg i innvandringspolitikken. Men at hun vil etterflge Siv Jensen som sjef i Fremskrittspartiet? Det holder jeg for mer enn bare litt sannsynlig. Hun vil mtte balansere seg fram mellom sitt kristen-konservative ststed og ultraliberalistene i egne rekker. Men den kampen tror jeg hun vil vinne - snn som hun har vunnet de fleste krigene hun har sttt i, i offentligheten som i eget parti.

MATHIAS FISCHER

Kors p halsen - Sannheten om Sylvi Listhaug

Gyldendal

 

Da internettet ble betegna som en flopp

Kom internett for bli? Eller snakker vi om en flopp? Det er sannelig ikke lett si!

Leif Osvold er stadig en ivrig debattant hos Minerva, og jeg tviler ikke et sekund p at han angrer sitt debattinnlegg i Dagens Nringsliv. Men artikkelen som sto p trykk 20. august 1996 er s rasende morsom at den rett og slett m tilflyte yngre generasjoner.

Under tittelen Internett en flopp! sto flgende lese:

Dataeksperter og skalte fremtidsforskere spr i kende grad at Internett vil bli dominerende i vrt dagligliv i de nrmeste rene, fordi vi vil bli ndt til ta den i bruk via vr hjemme-PC. Tilbakevisning av slike gale trend-baserte pstander er n ndvendige, og her er en mot-hypotese: Internett er en flopp; det vil si en motegreie som kommer til d ut om et par r.

Det er tre grunner til dette: 1) ingen av aktrene p nettet vil tjene penger p legge seg der med sine tilbud, 2) privat bruk av nettet vil vre marginalt, og 3) mengden av informasjon p nettet vil bli s enorm at det vil skape frustrerende store skeproblemer, og dermed frafall av brukere. Hva gjelder punkt en s tror jeg at vi snart vil f se en leverandrflukt fra Internett, nr disse oppdager at de har lurt seg selv, redde for ikke vre moderne eller vre tilstede der alle de andre er.

Hva gjelder punkt 2 s vil jeg ta utgangspunkt i hva flere medieguruer sier. De uttaler at Internett innen r 2000 vil vre en like naturlig del av dagliglivet som PC-en er i dag. Dette postulatet er galt, av den enkle grunn at PC i dag ikke er en naturlig del av dagliglivet. Feilen oppstr fordi man ikke skiller mellom bruk av PC p jobb, og hjemme.

Datautviklingen og bruk av PC p jobb har revolusjonert arbeidslivet, og vil fortsatt gjre det. Det er stort sett en velsignelse for arbeidstagerne. Den store feil fremtidsforskerne og datafreakene gjr er imidlertid trekke erfaringene fra bruk av PC p arbeidsplassene inn i hjemmet. De pstr derfor at en tilsvarende revolusjon vil skje der, men en slik projisering holder ikke, hverken i teori eller praksis. Utbredelsen av PCer i hjemmene vil nok ke noe i rene som kommer, men jeg tror vi allerede er nr toppen. Og denne toppen er kanskje fem prosent av befolkningen, mens med andre ord 95 prosent ikke bruker PC hjemme (selv om mange har kjpt en). Og det er bruken av PC som teller, ikke besittelsen. Grunnen til dette er simpelthen at mennesket er et sosialt vesen, og etter en stund kommer til bli lei av kommunisere med en maskin i fritiden. PC i hjemmet kommer i all hovedsak til bli benyttet til jobb- og studierelaterte oppgaver, samt til spill og underholdning. Og selv volumet av disse positive anvendelsene blir sm, ogs p lang sikt.

Det er forblffende konstatere hvordan fremtidsforskere og dataeksperter overser dette fundamentale sosiale element hos mennesket. Det er enkelt registrere at vi mennesker er slik skapt at vi faktisk ikke nsker forholde oss til en datamaskin hele dagen, men at vi trenger kommunisere med andre levende vesener. Srlig gjelder det dem som bruker PC p jobben. Vi vil derfor ikke benytte en maskin nr vi i fritiden skal kommunisere med omverdenen. Vi vil heller ikke sitte alene hjemme og utfre jobben vr, uten kommunikasjon med et kollegialt arbeidsmilj. Skalt fjernarbeid kommer derfor heller aldri til bli srlig utbredt, men forbli en ubetydelig avart.

Mennesket vil alltid knytte seg til et sosialt felles milj, fordi det hrer til de basale holdninger og behov vi er skapt med. Disse vil ikke forandre seg i nevneverdig grad, til tross for PCen. Nr vi skal bestille vre billetter eller reiser s vil vi snakke med et levende menneske, ikke taste inn p en maskin. Nr vi leier vr video s vil vi beske utleieren og velge i visuelle omgivelser. Shopping vil vi gjre ved oppske det levende milj i butikkene, ikke sitte hjemme og bestille varer. Vi klarer ikke snakke med eksterne familiemedlemmer eller venner via en PC, s lenge vi kan ringe eller beske dem. Vi vil ikke lese hverken aviser, fag- eller skjnnlitteratur ved bla i en datamaskin, men ved kjenne papiret og boken i vre egne hender. Disse tingene vil ikke kunne erstattes av PC-opplevelser, og slik vil det heldigvis fortsette vre, for slik er den menneskelige natur. Kort oppsummert: de sosiale basis-behov hos oss str i direkte motstrid til bruk av datasystemer i hjemmet, og vil naturligvis seire i det lange lp. Og nr det gjelder bruka v Internett for f all verdens informasjon, s tror jeg at dette vil d ut av seg selv. Vi er allerede overfret med informasjon, og fr dessuten den vi trenger via trykte medier, radio og TV.

I dag er det kun n prosent av befolkningen som bruker Internett hjemme, og srlig flere tror jeg ikke det vil bli. Hvordan det er mulig lage s mye styr omkring et medium som 99 prosent av folket ikke benytter seg av privat, kan bare forklares med at det er massemediene som er hovedaktrene ogs p Internett.

Det er bare gi seg over - og jeg trekker ikke fram denne artikkelen 20 r i ettertid for henge ut forfatteren. Det var ganske sikkert mange som delte Osvolds tanker i 1996. Men s feil kan man alts ta. Som det heter: Det er vanskelig sp, spesielt om fremtiden.

 

Kristne verdier? Vre verdier?

I en tid da halvparten av befolkninga sier de ikke tror p noen som helst Gud blir vr kristne kulturarv tema i valgkampen. Norske verdier sies vre under press. Jeg fler meg utafor.

Nr det snakkes om den kristne kulturarven kan det vre lett glemme at denne arven stammer fra en pbel som stakk sverdet mot halsen og sa enten er du kristen, eller s er du dd. Olav den hellige var sin tids IS-terrorist.

Da blir det litt spesielt, nr Minerva-journalisten Lars Akerhaug sitter i radio og snakker om den kristne troen, som landet vrt er bygget opp p.

Jeg faller av nr mange sidestiller kristne verdier og vre verdier. Som kristne verdier trekkes som regel fram nestekjrlighet, kort sagt omtanke for andre. Du skal gjre mot andre hva du vil andre skal gjre mot deg. Men hva er spesielt kristent ved dette budskapet?

Alle jeg kjenner vil underskrive p dette, men svrt f av dem vil betegne som kristne. Holder man troen p Jesus og en overnaturlig Gud unna, vil 99.9 prosent av jordas befolkning tilslutte seg kristne verdier. Alts ha omtanke for andre mennesker, og ville andre vel. Den gjenstende promillen er folk som oppfrer seg som Olav den hellige, IS og Al Q'aida.

Hvor stor rolle spiller kristendommen i Norge? Det kan ofte vre lurt ta utgangspunkt i egne erfaringer. Jeg mener vre oppvokst i en svrt gjennomsnittlig familie. Mora og faren min var ektefdte barn av Gerhardsen-Norge. De fikk ta del i en fantastisk velstandsutvikling i etterkrigs-Norge, og var sre fornyd med det.

Men bygde vr familie og Einar Gerhardsens Norge p kristen kulturarv? Hos Gerhardsen, og generelt i partiet som styrte landet i hele etterkrigstida, sto ateismen sterkt. Lengst ute p venstresida var oppfatninga at religion er opium for folket.

Hvordan sto det til med religionen i familien Rnsen p Oslo st? Det kan hende det sto en bibel i bokhylla, jeg er jammen ikke sikker. Men jeg er helt sikker p at den i s fall aldri ble pna. Foreldra mine var flinke til lre meg at jeg skulle vre snill mot andre, ganske uavhengig av de ti bud.

S hva er det som gjr at de kristne synes kunne ta patent p at det er fint vre snill mot andre - eller vise nestekjrlighet, for bruke deres eget begrep?

 

Var nazi-marsjen i Kristiansand ulovlig?

Foto: Tor Erik Schrder, NTB Scanix

Alle riksdekkende media snakker og skriver om den ulovlige nazi-marsjen i Kristiansand. Men marsjen var etter all sannsynlighet ikke ulovlig. Etter lovens bokstav, hadde hyre-ekstremistene brutt formalia - de hadde ikke meldt fra at de kom til demonstrere. Og det er noe helt annet enn at demonstrasjonen var ulovlig.

(I kontakt med Justisdepartementet, fr jeg opplyst at departementet i dag morges har ftt sprsml fra Stortinget rundt denne juridiske knuten - s det er bare flge med!)

I Norge har vi forsamlings- og ytringsfrihet. Dette gjelder ganske uavhengig av hvor ufyselig de fleste av oss mener budskapet er. Det er ikke forbudt vre nasjonalsosialist/nazist i Norge. Det er forbudt oppfordre til vold eller utve vold, og i slike tilfelle har vi et rettsapparat til ta seg av saken. Det er ikke politiets oppgave utve en slags forhndssensur.

Nynazistene skte om tillatelse til demonstrere i Fredrikstad, men fikk avslag. Var det riktig nekte dem lov til demonstrere? Svaret er nei. stfold politidistrikt tilbd faktisk Agder politidistrikt 300 politifolk da det ble klart at nynazistene ville innta Kristiansand. Det sier seg sjl at 300 politifolk ville greid hndtere 60 demonstranter - i Fredrikstad, s vel som i Kristiansand.

Dagens parole var knus homolobbyen. Er ikke det oppfordring til vold? Mye tyder p at nazistene har advokater i sine rekker, jurister som veit hvordan man beveger seg p stram line. De vil selvflgelig hevde at knus ikke skal tolkes bokstavelig - omtrent som om en 1. maiparole hadde pskriften knus USA-imperialismen. Det ville jo i s fall ikke vrt ensbetydende med at norske anti-imperialister ville gtt inn for bombe Washington!

Det kan godt hende de hyre-ekstreme demonstrantene mente drep homsene! - og da hadde de umiddelbart blitt straffeforfulgt. Men det var ikke det de sa og skreiv. De tok i bruk en parole de fleste jurister vil si er innafor.

Er knus nynazistene en akseptabel parole? Svaret er ganske sikkert ja - sett fra venstresida. Og det er her deler av venstresida har et problem. Det kalles doble standarder. Ett sett regler for oss, et helt annet for dem.

La meg ta noen eksempler, og jeg kan like gjerne begynne med egne opplevelser. I min ungdom var jeg med p okkupasjonen av Olav Thons lokaler midt i Oslo sentrum - ungdommen hadde for faen rett til ha ungdomsklubben sin i fred! Den private eiendomsretten sto et stykke ned p lista, for si det forsiktig. For denne typen oppfrsel havna jeg p glattcelle, liksom jeg havna samme sted etter ha tagga ned den israelske ambassaden.

Jeg ble aldri pgrepet etter ha knust noen ruter p den sovjetiske ambassaden, ei heller for ha deltatt i okkupasjonen nede i Skippergata, og i den helt opplagt ulovlige demonstrasjonen mot Margaret Thatcher p Festningen. Jeg var aktiv i rasere Erik Blchers Riksting, da vi etter ha knust et par drer korporlig kasta mtedeltakerne ut av lokalet - rett over gata for Victoria terrasse! Utvilsomt den best organiserte aksjonen i moderne, norsk politisk historie!

Alle disse aksjonene ble omtalt i srdeles rosende ordelag i venstresidas publikasjoner. Men var de ulovlige? S absolutt!

S vil de fleste mene det er stor forskjell p ungdommelig blitz'ing og organisasjoner som pent knytter sine historiske rtter til Adolf Hitler. Korrekt nok. Og det er viktig ha for seg hvilke krefter som har sttt for politisk terror i etterkrigs-Norge. Det var hyre-ekstremismen som satte fyr p radikale bokhandler p 1970-tallet; det var hyre-ekstremismen som kasta bomber inn i et fredelig 1. maitog; det var hyre-ekstremismen som drepte Benjamin; det var hyre-ekstremismen som tok livet av 77 mennesker p Utya og i Regjeringskvartalet.

Jeg veit at det flgende er ubehagelig for mange, men jeg er ndt til rippe opp i historia. P '70-tallet samla 1. maitog som i bunn og grunn var styrt og organisert av et marxist-leninistisk parti opp mot 10.000 mennesker i hovedstadens gater. AKP(m-l) var tilhenger av vpna revolusjon - om ndvendig, hvis folket ikke s andre muligheter, etter ha blitt angrepet av borgerskapet. (For ordens skyld: Jeg var medlem.)

Voldsforherligelse? Det kan man diskutere, men at ml-bevegelsen ga uttrykk for anti-demokratiske strmninger - det kan det ikke vre tvil om. Proletariatets diktatur ville neppe noen gang blitt noe demokratisk diktatur.

Men partiet var fullt lovlig, heldigvis. Under varierende navn stilte AKP(m-l) til og med lister ved demokratiske valg. Snn skal vi ha det i et demokrati. Det skal vre lov gi uttrykk for ekstreme standpunkt. Prisen vi m betale, er at disse rettighetene ogs m gjelde den ekstreme hyresida.

Ingen nazister i vre gater? Enig, jeg vil ikke ha dem her - ikke i Oslo, ikke i Fredrikstad, ikke i Kristiansand. Men de har faktisk lov til demonstrere, s lenge de gjr det innafor lovens rammer - og de har krav p politiets beskyttelse. Hvor ubehagelig dette enn mtte vre.