hits

februar 2018

"Utya 22. juli" - nrmere kommer du ikke

Hvis du kommer uberrt ut av denne kinosalen m du ske medisinsk sttte. Umiddelbart.

Utya 22. JULI: Kaja Berntzen imponerer stort i hovedrollen som Kaja. Foto: Paradox

Erik Poppes film om tragedien som utspant seg p Utya 22. juli 2011 er omdiskutert. Var det ndvendig lage den? Jeg kommer til den saken. Men frst dette:

Filmen er helt og holdent fri for ddpunkt av noe slag. Om vi ser bort fra de innledende opptakene av bombeattentatet mot regjeringskvartalet, varer filmen i 72 minutter. Nyaktig like lenge som massakren p Utya pgikk.

Vi snakker om 72 s intense minutter at det virkelig er en pkjenning skulle skrive om dem. Vi veit hvordan det ender, s her risikerer jeg strengt tatt ikke rpe handlinga. Nr jeg bruker uttrykket strengt tatt er det likevel p sin plass - denne ufattelige tragedien kunne selvflgelig blitt angrepet p tusen forskjellige vis.

Erik Poppe gjr alt riktig. Gjerningmannen, eller en slags skygge av terroristen, skimtes i to-tre sekunder. Likevel er han skremmende til stede, hele veien. Skuddene som flakker om ra p de livredde ungdommene lyder - ja, fryktelig skremmende. Pang! Pang! Pang! Men hvor kommer skuddene fra? Hvem er det som skyter? Hvor mange gjerningsmenn er det snakk om? Er det politiet som skyter?! De som skulle befinne seg i andre enden av ndnummer 112?

Historien som fortelles er dypt personlig. Mest handler det om storesster Kaja og lillesster Emilie. I teltet krangler de om bagateller, slik sstre gjerne gjr. Men da det smeller - da er de fra hverandre. Vi flger Kaja p flukt inn i Utyas storsal, men hvor i helvete er Emilie?

Filmens karakterer er oppdikta, men det fles ikke snn. Dette er virkeligheten. I rulleteksten avslutter Poppe med si at dette er n sannhet om tragedien p Utya, og at det kan finnes andre. Mon det. Bildene er s nre, og s sammenhengende, at det kjennes som om de er tatt opp i lpet av disse 72 minuttene.

Scenene nr Kaja - mens skuddene smeller rundt henne - ringer til mamma, er p grensa til det utlelige se p. "Mamma! De skyter p oss!" Litt lenger ut i filmen har hun skt ly mellom vannkanten og en stupbratt fjellskrent, der hun sitter sammenkrpet i lag med en venn hun nettopp har stifta bekjentskap med. Mens skytinga fortsatt pgr, snakker de om hva de egentlig ville med livene sine. Han tenker mest p invitere Kaja til den beste kebab-sjappa i landet, mens hun drmmer om bli stortingsrepresentant. S forteller hun at hun synger i kor, og blir overtalt til synge - bare litt, i hvert fall. Veldig lavt. "True Colors", Cyndi Lauper:

I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Your true colors
True colors are beautiful (they're beautiful)
Like a rainbow

Det er rett og slett ikke til bre; s hjerteskjrende vondt er det se p.

Andrea Berntzen i hovedrollen som Kaja er tvers igjennom fantastisk. Mer troverdig er det umulig opptre - bde sprklig og billedlig. Jeg tr ikke tippe hvilke type filmpriser denne fenomenale prestasjonen vil avstedkomme, men det vil bli mange - og det kan godt komme til ende i det aller gjeveste. Her er det bare gjre klar finstasen, gjerne den i svart. Det samme er tilfelle for regissr Poppe, og ikke minst fotograf Martin Otterbech.

Mtte vi f denne filmen? Ja. Kom den for tidlig? Nei. Vi skal huske at den aller beste Vietnam-filmen, Hjortejegeren, kom s tidlig som i 1978 - knapt tre r etter at krigen var over. Det er ikke fornuftig sammenligne tragediene, men i Vietnam mista 50.000 amerikanere livet. Et traume som vil forflge USA i generasjoner, og noen av hendelsene kan faktisk sammenlignes med Utya. Stikkord My Lay, massakren som fant sted 16. mars 1968, og som beskrives slik p Wikipedia:

Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.

Det har n gtt sju r siden massakren p Utya, og tida var n inne. Vi som bor i dette forblste landet kan puste letta ut over det faktum at det var nettopp Erik Poppe som tok styringa.

Fr vi n en ny debatt om alt som skjedde i forkant av klokka 15.17, fredag 22. juli 2011 - da regjeringskvartalet ble sprengt i filler? Ja, det gjr vi - og ogs den debatten er helt ndvendig. Gjrv-kommisjonen har sltt fast at bombeattentatet kunne vrt unngtt, dersom alle de ansvarlige hadde gjort jobben sin. Bildene av beredskapstroppen i en overbefolka og synkende gummibt i farvannet rundt Utya er enkelt og greit ikke til bre. Men verst av alt - den gule postit-lappen. Den l p pulten til ansvarshavende, i 20 minutter fr vedkommende fant grunn til titte p den. Innhold: Registreringsnummeret p bilen Anders Behring Breivik kjrte i p vei til Utya.

I motsatt retning av Breiviks rute til Utya kom faktisk flere politibiler. Gjerningsmannen og politietaten mttes p veien, uten at politiet visste hvem de mtte. Helt undvendig, fullstendig meningslst og ditto uforstelig; massakren kunne vrt unngtt. Om registreringsnummeret p Breiviks bil var blitt sendt til de aktuelle patruljene, ville terroristen  kunne vrt stoppa - p vei til Utya. Jeg tr ikke tenke hva jeg ville ha foretatt meg, om jeg var mor eller far til en av de 69 som ble drept der ute.

Filmen har premiere i Norge 9. mars.

UTYA 22. JULI

Regi: Erik Poppe

Nordisk Film

For et elendig vr de stiller opp med i Sr-Korea!

Norske sportsjournalister klager over vret i Sr-Korea! Dette er faktisk helt sant!

SKI-VM I OSLO 2011: I bakkant av freakshowet skimtes Holmenkollen. Foto: Heiko Junge/Scanpix.

Det er lite folk langs lypene i Pyeongchang, som om det kom som noen overraskelse. Nr IOC velger legge vinter-OL til et land uten tradisjoner innen vinteridrett, er det et og annet som sier seg sjl. Blant annet at publikumsoppmtet blir s som s.

Kan det vre et lurt triks av IOC ville spre kjennskap om vinteridrett til steder p kloden der folk flest vil oppleve konkurransene som innblikk i en helt ny verden? Kanskje.

Mer overraskende er det at norske sportsjournalister klager p vret i omrdet der lekene utspiller seg. Vret! Og dette sies og skrives i fullt alvor! I et land der det internasjonalt bermte hopprennet i Holmenkollen avlyses annethvert r - p grunn av vret!

 

OK med tusendeler? Ja, helt greit.

Det koker i sosiale medier og i de tusen hjem. Er det greit at man skiller idrettsutvere gjennom tusendeler p klokka?

TO TUSENDELER: Lite - men mlbart. Foto: Eugene Hoshiko - NTB Scanpix.

Jeg mener det er helt greit. Men la meg ta et par omveier.

En klassisk historie fra Hamar gr snn. Motstanderen hadde ballen inne i HamKam-mlet ? det kunne jo alle se! Men dommeren s det ikke, og en hjemmesupporter hadde svar p rede hnd: Mulig den var inne, men det kan umulig ha vrt lenge!

I den moderne fotballen diskuterer vi om dommerne skal kunne bruke video for avgjre straffe- og offsider-situasjoner. Men ingen diskuterer kameralinsa som er plassert inntil mllinja. Bildene viser om ballen var inne eller ikke - med millimetermargin.

Debatten tok for alvor fyr under OL i Lake Placid i 1976,da Thomas Wassberg slo Juha Mieto med ett hundredels sekund p 15 km.

I mine kretser har motstanderne av mle tusendeler argumentert etter disse linjer i lpet av dagen.

  • Idrett kan aldri bli eksakt vitenskap.
  • Det er helt urimelig skille et lp p en halv mil gjennom et par tusendeler.

Mitt svar er at moderne eliteidrett jo i hy grad er eksakt vitenskap. Eksempel: Smretrailerne i skiidretten.

Om det er urimelig? Vel, rimelig kontra urimelig er i hvert fall ingen eksakt vitenskap. Det kommer nyaktig an p hvilket ye som ser.

P dagens 5000-meter i PyeongChang var det close race. Ingen kunne med det blotte yet skille Sverre Lunde Pedersen og Ted-Jan Bloemen. Klokka viste 6.11.61 p begge, og kommentatorene mente at ogs tusendelen var lik. S var ikke tilfelle. Lunde Pedersen gikk 5000 meter p 6.11.618, mens klokka for Bloemen viste 6.11.616.

Det som er mlbart, er mlbart. Og bildene fra fotofinish er jo glassklare. Bloemen var frst i ml. Hvis reglementet i hurtiglp p skyter sier at det skal mles i tusendeler, er det bare bye seg for reglementet. Snn ser jeg det, og jeg sttter reglementet.

Det som er mlbart, er mlbart. Og det begynner bli noen r siden tv-seerne syns det var spennende se sn og granbar i Holmenkollen, mens vi venta p at Gjermund Eggen skulle dukke opp.

Skrot Lov om pningstider

Sndagspent? La butikkene ha pent nr de vil.

DAGALIGVAREHANDEL: La dem holde pent nr de vil. Foto: Gorm Kallestad - NTB Scanpix.

Loven det handler om staves snn: Lov om pningstider for utsalgssteder. Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 8. - Jfr. tidligere lover 31 mai 1900 nr. 7 25 juli 1913 nr. 5 29 mai 1925 nr. 1.

Her lukter det ikke akkurat handel via internett!

Debatten om sndagspne butikker har pna seg igjen. Etter at det offentlige har brukt 3-4 millioner p et utvalg som vil sende sine forslag ut p hring, har stortingsflertallet satt foten ned. Opposisjonen mener det ikke er grunn til noen hring; de har bestemt seg - og nsker ingen endringer i lovverket rundt pningstidene i butikkene. Kristin Clemet i Civita mener det m vre mulig i det minste la hringsinstansene uttale seg, og jeg er enig med henne.

Argumentene er velkjente. Sndagen skal vre en annerledesdag. Familiene m f lov til g p tur, eller aller helst finne sin plass i kirken. Det tyngste skytset kommer fra fagbevegelsen.

Ingen av argumentene er holdbare. Dette med annerledesdag handler i bunn og grunn om religion, noe som vedrrer et bittelite mindretall. En halv million muslimer i Norge gr dessuten i sin kirke fredag ettermiddag, mens handelsstanden opererer p sitt mest hektiske.

Nr fagbevegelsen nsker skjerme sine medlemmer fra jobbe sndag, er det forstelig. Men for ikke alt for mange r siden var butikkene ogs stengt lrdag, og ingen kunne tenke seg at det var lov kjpe melk etter klokka 17.00.

Lov om pningstider er kort sagt forelda, og fagbevegelsen gjr etter min oppfatning lurt i forhandle seg fram til overtidsbetaling p sndag - n, mens det enn er tid. For at sndagspne butikker vil tvinge seg fram, er like sikkert som at det er lov g p fotballkamp en sndag kveld.

Loven mot sndagspne butikker er dessuten allerede uthula s det holder. P skalte turiststeder - som Geilo og Stavern - kan butikkeierne holde pent hver eneste sndag. De som selger blomster, uansett hvor de holder til, kan holde pent akkurat nr det passer dem. Og hvis butikken din er p under 100 kvadratmeter i gulvareal, kan du pne drene ogs sndag.

rlig talt - dette er bare tull. Brustadbua er det mest hplse utslaget. Der butikkene ikke gir blaffen i regelverket settes det opp kunstige sperrer, snn at personalet m lpe inn p lageret for hente varene kundene etterspr. I de sndagspne butikkene i Oslo (og sikkert ogs de andre storbyene) snakker vi om nrmest kilometerlange ker, midt i kirketida.

Hva med fagbevegelsens krav om en dag for familien? 40 prosent av den voksne befolkninga bor aleine, og antallet studenter som mer enn gjerne vil jobbe sndag er ikke mangelvare.

Av de som har fast ansettelse i det norske arbeidslivet, jobber 25 prosent hver annen sndag eller av og til. Sndagsarbeid er alts ikke noe srsyn. Rundt regna 800.000 nordmenn har unormal arbeidstid. Journalister og typografer, ansatte i kollektivtrafikk (buss, trikk, tog, fly, ferjer) inkludert drosjenringa og langtransport, leger og sjukepleiere, politikere, alle som jobber i ndetatene, hele Idretts-Norge, alle som er ansatt i hotell- og restaurantnringa, musikere, alle som jobber i Forsvaret. Hvorfor et flertall av de 350.000 som jobber i detaljvarehandelen - men langt fra alle - skal vre sikra et liv utafor denne statistikken er ikke til forst.

Hva vil skje om vi skroter hele loven? Vil alle butikker holde pent 24 timer i dgnet, 365 dager i ret? Selvflgelig ikke. Midt p 80-tallet pna Oslo kommune for at puber og restauranter kunne holde pent til 06.00. Noen forskte, men stengte ganske snart drene. Hvorfor? Fordi det ikke lnte seg. Kundene benytta seg ikke av tilbudet. Snn vil det ogs vre i dagligvarehandelen. Nr det koster mer ha ansatte p jobb enn hva kundene legger igjen i kassa, vil eieren stenge butikken.

Vinmonopolets pningstider omfattes ikke av innholdet i denne artikkelen; det kan sikkert vre fornuftig at det ikke er lov kjpe vin og sprit natta lang. Men det m snarest bli slutt p at butikkene m stenge lsalget to timer fr butikken som sdan stenger. Er det virkelig noen som i fullt alvor tror at denne ordninga frer til at folk kjper mindre l?

Lov om pningstider er moden for destruksjon.

 

Pornobombe fra Arve Juritzen

Kitty-rapporten. Sex med fire menn p ei gresk y. Roman. Juritzen veit provosere.

ARVE JURITZEN: Forlegger som kan dette med provosere. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.

Glem Jens Bjrneboes Uten en trd, likes Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna og Sangen om den rde rubin. Kitty-rapporten inneholder for en stor del hardcore pornografi.

Plottet er ikke veldig oppfinnsomt. En lrer tester datingsider p nettet. Alfred mter Kitty, ei dame som viser seg ville oppdra en elev. En sexslave. Et mte mellom herre og mester kommer ganske sikkert til inntreffe, men det skjer ikke i frste bind.

I stedet fr slaven tildelt oppgaver. Og la meg si det snn: Her hadde Ulf Leirsteins forslag til sin 15-rige partikollega om trekantsex neppe overlevd de innledende rundene.

Sexslaven, alts den stillferdige skolelreren Alfred, beordres til ha sex utendrs; til ha sex med rektor; til ha sex med rektor og en kvinnelig kollega; til bruke frivillig tvang med diverse instrumenter. Det hele ender i en gresk sexklubb der Alfreds venninne knapt rekker f sagt ja gjerne, kom til meg alle sammen, fr hun betjenes av ikke mindre enn fire menn, samtidig.

Forfatteren er anonym, og forlaget beskriver vedkommende snn: En norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bker.

S har vi den gende - Kongepudler-jakta. Forlaget innsnevrer mulige leverandrer med skrive at forfatteren er dramatiker, for slike fins det jo ikke flust av her til lands. Men jakta er hundre prosent sikkert i gang, fra og med utgivelsesdato, 5. februar 2018.

Sprsmlet er ikke om det blir brk, men hvor mye brk det blir. Hvor sensasjonelt er det lese om de forskjelligste former for sex? N som alt snt ligger et tastetrykk unna for alle og enhver, til enhver tid?

Men dette er jo en roman, eller hva? Vel. Det litterre nivet er helt OK, men heller ikke mer. Spenninga i boka ligger s avgjort ikke i litterr form og kvalitet. Her er det innholdet som holder leseren vken. Sex, og bare sex. Jeg har ikke lest "Fifty Shades of Gray", men dette er noe ganske annet enn uskyldig husmorporno.

Er det feigt av forfatter og forlag ikke fortelle hvem som str bak? Nei. Anonymiteten er selvflgelig et salgstriks. Sexen som beskrives er ikke dagligdags p sovevrelsene i Bergen eller Kautokeino, men heller ikke mer outrert enn at alle voksne mennesker veit at dette foregr, bde her og der, til alle dgnets tider.

Problemet med publisere anonymt, ligger jo i at alle i mlgruppa mistenkeliggjres. Sikt inn p dramatiker. Niels Fredrik Dahl? Cecilie Lveid? Finn Iunker? Axel Hellstenius? Torgeir Rebolledo Pedersen? Jeg tror virkelig ikke det er Dag Solstad eller Edvard Hoem.

 

ANONYM

Kitty-rapporten

1:Lrling

Juritzen

Sylvi Listhaugs jackpot

Innvandringspolitisk bingo for Frp. Det ekstreme har blitt det normale.

SYLVI LISTHAUG: N er alle enig med henne. Foto: Ole Berg-Rustad - NTB/Scanpix.

Vi har vel i lang tid visst at det ikke har vrt veldig stor forskjell p Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. N er fusjonen fullfrt. Frps talsperson p omrdet, Jon Helgheim, har helt rett nr han kommenterer saken snn: - Vi er veldig glad for at andre partier frer Frp-politikk.

N er det bare Sylvi Listhaugs retorikk av typen de blir bret p gullstol inn i landet - en uttalelse som er overspilt noe voldsomt; alle skjnner at dette ikke var bokstavelig ment - som str mellom Ap og Frp.

For frste gang p aldri s lang tid har Ap gjort et taktisk grep det svinger av. Med Venstre i regjering er Frp temma. S til de grader, at nr Ap p Stortinget fremmer 22 forslag som er tatt direkte ut av Frps program - ja, s vegrer Frp seg for sttte den politikken de har sttt for s lenge partiet har eksistert.

Det ekstreme har blitt det normale.

For er det ikke et faktum at Det politiske Norge har samla seg om Frps innvandringspolitikk? Jo, snn er det. Med sm justeringer nr det kommer til detaljer om for eksempel de skalte oktoberbarna, er alle for en streng, human og rettferdig innvandringspolitikk. Aps talsperson Masud Gharahkhani har like godt slyfa human. -  Det ligger innbakt i rettferdig, sier han til Politisk kvarter i NRK.

Men vil ikke KrF ta imot flere kvoteflyktninger, n som asylankomstene er minimale? Jo, men det vil ogs Frp i regjering. Er noen politikere uenig i at vi hjelper dem best og mest effektivt i nromrdene? Nei - antageligvis fordi det er helt sant. Bde vi og flyktningene fr mye mer igjen for penga om vi bruker dem i Kenya enn p Smla. Poenget er at fram til n er det bare Frp som har turt si det.

Men skal vi ikke ta imot folk som er p flukt fra krig og forflgelse? Selvflgelig skal vi det. Det mener ogs Frp - og det er ikke Frps fortjeneste at Europa i praksis har stengt grensene ved Middelhavet. Vi har for lengst satt opp den muren Donald Trump vil reise mot Mexico.

Fakta det er vanskelig innrmme? Ja. Men dette er fakta. Not fake news.