hits

Blogg

Rosenborg i sin egen divisjon?

Rosenborg er favoritter til gullet i Eliteserien, men det er noe ganske annet enn mene at trnderne befinner seg i en helt annen liga.

RBK - SERIEMESTER 2017 - Men er det allerede avgjort at de str snn etter rets sesong? Foto: Marit Hommedal/NTB Scnapix.

Det er Geir Bakke, trener i Sarpsborg 08, som mener at Rosenborg er s overlegne foran rets sesong at de burde spilt i en egen divisjon. Han fr det til lyde som reprise av damenes tremil i PyeongChang - der Marit Bjrgen gikk i ett renn, og resten av lperne i et annet.

Snn er det ikke, og alle som har et snev av kjennskap til Geir Bakke veit at han ikke mener det.

Jeg tror ikke verken Ranheim eller Sarpsborg 08 vinner i r, men i fotball er det snn at det str 0-0 idet dommeren blser i gang kampen. Hver gang. Som Dag Solstad s presist har formulert det: En fotballkamp str 0-0 helt til noe uforutsett har inntruffet.

Fotball er et spill der overraskelser skjer nr sagt hver dag. Seinest i gr var Crystal Palace et mirakulst (u)lykketreff unna ta skalpen p Manchester United. Men at noe smtt mirakulst skal skje i n kamp er noe ganske annet enn at mirakelet skal pg gjennom en hel sesong? Korrekt nok.

Men det er vel lov minne om at Leicester vant Premier League for to r siden? Eller at Real Madrid n ligger 15 poeng bak Barcelona, etter at 27 serieomganger er unnagjort? Rosenborg anno 1999 slo Borussia Dortmund 3-0, p bortebane! Vlerenga slo ut Besiktas, p bortebane! Norge slo Spania 1-0 i 2000, ikke i en hvilken som helst match - i EM!

Rosenborg seriepner mot Sarpsborg 08 sndag kveld klokka 20.00. I Sarpsborg. Jeg har allerede satt en hundrings p Geir Bakkes menn.

 

Stang inn for NRK og Ane Dahl Torp

Kan ei dame bli trener for et lag i Eliteserien? Det er bare et tidssprsml.

ANE DAHL TORP vs. JOHN CAREW - p hver sin hjemmebane? Foto: NRK.

To episoder av Heimebane ble sendt p NRK i gr kveld, to av ti. Det var opplftende drama.

Ansettelsen av den kvinnelige treneren i det nyopprykka Varg IL kom kanskje litt ... brtt p. Ikke helt etter boka, om vi kan si det snn. Ikke helt virkelighetsnrt. Men Ane Dahl Torp fr det hele til virke - om ikke naturlig, s p sett og vis troverdig. Dette kunne ha skjedd, langt der ute mellom forblste knatter og kns i Ulsteinvik (der Hdd holder til). Eller Ulvikstein, som trenerens datter velger kalle moras nye hjemmebane.

John Carew som den forsmdde, egosentriske spissen som blir vraka som spillende trener? Gjr det helt OK - fortsettelsen fr vise hvor godt han duger som skuespiller. Nr det gjelder Ane Dahl Torp, veit vi jo svaret p det sprsmlet.

Jeg gleder meg til se hvordan Varg IL gjr det i kamper mot Rosenborg og Vlerenga. Men jeg er minst like spent p hvordan serien utvikler seg hva kjnnsperspektivet angr. For det m da vre dette dramaet egentlig handler om? Ikke at Ranheim har rykka opp, om du forstr.

Jeg veit at serien er utarbeida lenge fr #metoo-kampanjen. Jeg har nemlig for vane vanke p Vlerengas treninger, og har sledes observert at Ane Dahl Torp har drevet research i mange mneder i Valhall. Og dama er tydeligvis lrenem.

Jeg tror, og hper, at snakket omkring denne serien vil dreie seg om kvinnekamp - ikke frst og fremst om fotball. I og med at jeg ikke har sett de siste tte episodene m jeg selvflgelig ta visse forbehold, men jeg syns dette lukter #metoo lang vei.

Lederne i de tre partiene som danner regjering her i landet er kvinner. Sjefen i landets strste arbeidsgiverorganisasjon, NHO, er kvinne. Den politiske redaktren i Aftenposten, landets strste avis, er kvinne. Nasjonens for tida mest fremadstormende popartister - Susanne Sundfr, Sigrid og Astrid S - er kvinner. De fleste lederne p de store teaterinstitusjonene er kvinner.

S hvorfor skulle ikke en kvinne kunne trene et lag i Eliteserien? Noe sier meg faktisk at kvinnelig intuisjon p taktikkfronten kan ha noe for seg. Og kanskje gjr Ranheim klokt i drille inn 5-2-2-1?

Uansett - det skal bli spennende flge Heimebane de neste ukene. S langt ser det ut til at serieskaperne veit hva som skal til for treffe tverrligger'n fra 16 meter'n.

"Utya 22. juli" - nrmere kommer du ikke

Hvis du kommer uberrt ut av denne kinosalen m du ske medisinsk sttte. Umiddelbart.

Utya 22. JULI: Kaja Berntzen imponerer stort i hovedrollen som Kaja. Foto: Paradox

Erik Poppes film om tragedien som utspant seg p Utya 22. juli 2011 er omdiskutert. Var det ndvendig lage den? Jeg kommer til den saken. Men frst dette:

Filmen er helt og holdent fri for ddpunkt av noe slag. Om vi ser bort fra de innledende opptakene av bombeattentatet mot regjeringskvartalet, varer filmen i 72 minutter. Nyaktig like lenge som massakren p Utya pgikk.

Vi snakker om 72 s intense minutter at det virkelig er en pkjenning skulle skrive om dem. Vi veit hvordan det ender, s her risikerer jeg strengt tatt ikke rpe handlinga. Nr jeg bruker uttrykket strengt tatt er det likevel p sin plass - denne ufattelige tragedien kunne selvflgelig blitt angrepet p tusen forskjellige vis.

Erik Poppe gjr alt riktig. Gjerningmannen, eller en slags skygge av terroristen, skimtes i to-tre sekunder. Likevel er han skremmende til stede, hele veien. Skuddene som flakker om ra p de livredde ungdommene lyder - ja, fryktelig skremmende. Pang! Pang! Pang! Men hvor kommer skuddene fra? Hvem er det som skyter? Hvor mange gjerningsmenn er det snakk om? Er det politiet som skyter?! De som skulle befinne seg i andre enden av ndnummer 112?

Historien som fortelles er dypt personlig. Mest handler det om storesster Kaja og lillesster Emilie. I teltet krangler de om bagateller, slik sstre gjerne gjr. Men da det smeller - da er de fra hverandre. Vi flger Kaja p flukt inn i Utyas storsal, men hvor i helvete er Emilie?

Filmens karakterer er oppdikta, men det fles ikke snn. Dette er virkeligheten. I rulleteksten avslutter Poppe med si at dette er n sannhet om tragedien p Utya, og at det kan finnes andre. Mon det. Bildene er s nre, og s sammenhengende, at det kjennes som om de er tatt opp i lpet av disse 72 minuttene.

Scenene nr Kaja - mens skuddene smeller rundt henne - ringer til mamma, er p grensa til det utlelige se p. "Mamma! De skyter p oss!" Litt lenger ut i filmen har hun skt ly mellom vannkanten og en stupbratt fjellskrent, der hun sitter sammenkrpet i lag med en venn hun nettopp har stifta bekjentskap med. Mens skytinga fortsatt pgr, snakker de om hva de egentlig ville med livene sine. Han tenker mest p invitere Kaja til den beste kebab-sjappa i landet, mens hun drmmer om bli stortingsrepresentant. S forteller hun at hun synger i kor, og blir overtalt til synge - bare litt, i hvert fall. Veldig lavt. "True Colors", Cyndi Lauper:

I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Your true colors
True colors are beautiful (they're beautiful)
Like a rainbow

Det er rett og slett ikke til bre; s hjerteskjrende vondt er det se p.

Andrea Berntzen i hovedrollen som Kaja er tvers igjennom fantastisk. Mer troverdig er det umulig opptre - bde sprklig og billedlig. Jeg tr ikke tippe hvilke type filmpriser denne fenomenale prestasjonen vil avstedkomme, men det vil bli mange - og det kan godt komme til ende i det aller gjeveste. Her er det bare gjre klar finstasen, gjerne den i svart. Det samme er tilfelle for regissr Poppe, og ikke minst fotograf Martin Otterbech.

Mtte vi f denne filmen? Ja. Kom den for tidlig? Nei. Vi skal huske at den aller beste Vietnam-filmen, Hjortejegeren, kom s tidlig som i 1978 - knapt tre r etter at krigen var over. Det er ikke fornuftig sammenligne tragediene, men i Vietnam mista 50.000 amerikanere livet. Et traume som vil forflge USA i generasjoner, og noen av hendelsene kan faktisk sammenlignes med Utya. Stikkord My Lay, massakren som fant sted 16. mars 1968, og som beskrives slik p Wikipedia:

Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.

Det har n gtt sju r siden massakren p Utya, og tida var n inne. Vi som bor i dette forblste landet kan puste letta ut over det faktum at det var nettopp Erik Poppe som tok styringa.

Fr vi n en ny debatt om alt som skjedde i forkant av klokka 15.17, fredag 22. juli 2011 - da regjeringskvartalet ble sprengt i filler? Ja, det gjr vi - og ogs den debatten er helt ndvendig. Gjrv-kommisjonen har sltt fast at bombeattentatet kunne vrt unngtt, dersom alle de ansvarlige hadde gjort jobben sin. Bildene av beredskapstroppen i en overbefolka og synkende gummibt i farvannet rundt Utya er enkelt og greit ikke til bre. Men verst av alt - den gule postit-lappen. Den l p pulten til ansvarshavende, i 20 minutter fr vedkommende fant grunn til titte p den. Innhold: Registreringsnummeret p bilen Anders Behring Breivik kjrte i p vei til Utya.

I motsatt retning av Breiviks rute til Utya kom faktisk flere politibiler. Gjerningsmannen og politietaten mttes p veien, uten at politiet visste hvem de mtte. Helt undvendig, fullstendig meningslst og ditto uforstelig; massakren kunne vrt unngtt. Om registreringsnummeret p Breiviks bil var blitt sendt til de aktuelle patruljene, ville terroristen  kunne vrt stoppa - p vei til Utya. Jeg tr ikke tenke hva jeg ville ha foretatt meg, om jeg var mor eller far til en av de 69 som ble drept der ute.

Filmen har premiere i Norge 9. mars.

UTYA 22. JULI

Regi: Erik Poppe

Nordisk Film

For et elendig vr de stiller opp med i Sr-Korea!

Norske sportsjournalister klager over vret i Sr-Korea! Dette er faktisk helt sant!

SKI-VM I OSLO 2011: I bakkant av freakshowet skimtes Holmenkollen. Foto: Heiko Junge/Scanpix.

Det er lite folk langs lypene i Pyeongchang, som om det kom som noen overraskelse. Nr IOC velger legge vinter-OL til et land uten tradisjoner innen vinteridrett, er det et og annet som sier seg sjl. Blant annet at publikumsoppmtet blir s som s.

Kan det vre et lurt triks av IOC ville spre kjennskap om vinteridrett til steder p kloden der folk flest vil oppleve konkurransene som innblikk i en helt ny verden? Kanskje.

Mer overraskende er det at norske sportsjournalister klager p vret i omrdet der lekene utspiller seg. Vret! Og dette sies og skrives i fullt alvor! I et land der det internasjonalt bermte hopprennet i Holmenkollen avlyses annethvert r - p grunn av vret!

 

OK med tusendeler? Ja, helt greit.

Det koker i sosiale medier og i de tusen hjem. Er det greit at man skiller idrettsutvere gjennom tusendeler p klokka?

TO TUSENDELER: Lite - men mlbart. Foto: Eugene Hoshiko - NTB Scanpix.

Jeg mener det er helt greit. Men la meg ta et par omveier.

En klassisk historie fra Hamar gr snn. Motstanderen hadde ballen inne i HamKam-mlet ? det kunne jo alle se! Men dommeren s det ikke, og en hjemmesupporter hadde svar p rede hnd: Mulig den var inne, men det kan umulig ha vrt lenge!

I den moderne fotballen diskuterer vi om dommerne skal kunne bruke video for avgjre straffe- og offsider-situasjoner. Men ingen diskuterer kameralinsa som er plassert inntil mllinja. Bildene viser om ballen var inne eller ikke - med millimetermargin.

Debatten tok for alvor fyr under OL i Lake Placid i 1976,da Thomas Wassberg slo Juha Mieto med ett hundredels sekund p 15 km.

I mine kretser har motstanderne av mle tusendeler argumentert etter disse linjer i lpet av dagen.

  • Idrett kan aldri bli eksakt vitenskap.
  • Det er helt urimelig skille et lp p en halv mil gjennom et par tusendeler.

Mitt svar er at moderne eliteidrett jo i hy grad er eksakt vitenskap. Eksempel: Smretrailerne i skiidretten.

Om det er urimelig? Vel, rimelig kontra urimelig er i hvert fall ingen eksakt vitenskap. Det kommer nyaktig an p hvilket ye som ser.

P dagens 5000-meter i PyeongChang var det close race. Ingen kunne med det blotte yet skille Sverre Lunde Pedersen og Ted-Jan Bloemen. Klokka viste 6.11.61 p begge, og kommentatorene mente at ogs tusendelen var lik. S var ikke tilfelle. Lunde Pedersen gikk 5000 meter p 6.11.618, mens klokka for Bloemen viste 6.11.616.

Det som er mlbart, er mlbart. Og bildene fra fotofinish er jo glassklare. Bloemen var frst i ml. Hvis reglementet i hurtiglp p skyter sier at det skal mles i tusendeler, er det bare bye seg for reglementet. Snn ser jeg det, og jeg sttter reglementet.

Det som er mlbart, er mlbart. Og det begynner bli noen r siden tv-seerne syns det var spennende se sn og granbar i Holmenkollen, mens vi venta p at Gjermund Eggen skulle dukke opp.

Skrot Lov om pningstider

Sndagspent? La butikkene ha pent nr de vil.

DAGALIGVAREHANDEL: La dem holde pent nr de vil. Foto: Gorm Kallestad - NTB Scanpix.

Loven det handler om staves snn: Lov om pningstider for utsalgssteder. Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 8. - Jfr. tidligere lover 31 mai 1900 nr. 7 25 juli 1913 nr. 5 29 mai 1925 nr. 1.

Her lukter det ikke akkurat handel via internett!

Debatten om sndagspne butikker har pna seg igjen. Etter at det offentlige har brukt 3-4 millioner p et utvalg som vil sende sine forslag ut p hring, har stortingsflertallet satt foten ned. Opposisjonen mener det ikke er grunn til noen hring; de har bestemt seg - og nsker ingen endringer i lovverket rundt pningstidene i butikkene. Kristin Clemet i Civita mener det m vre mulig i det minste la hringsinstansene uttale seg, og jeg er enig med henne.

Argumentene er velkjente. Sndagen skal vre en annerledesdag. Familiene m f lov til g p tur, eller aller helst finne sin plass i kirken. Det tyngste skytset kommer fra fagbevegelsen.

Ingen av argumentene er holdbare. Dette med annerledesdag handler i bunn og grunn om religion, noe som vedrrer et bittelite mindretall. En halv million muslimer i Norge gr dessuten i sin kirke fredag ettermiddag, mens handelsstanden opererer p sitt mest hektiske.

Nr fagbevegelsen nsker skjerme sine medlemmer fra jobbe sndag, er det forstelig. Men for ikke alt for mange r siden var butikkene ogs stengt lrdag, og ingen kunne tenke seg at det var lov kjpe melk etter klokka 17.00.

Lov om pningstider er kort sagt forelda, og fagbevegelsen gjr etter min oppfatning lurt i forhandle seg fram til overtidsbetaling p sndag - n, mens det enn er tid. For at sndagspne butikker vil tvinge seg fram, er like sikkert som at det er lov g p fotballkamp en sndag kveld.

Loven mot sndagspne butikker er dessuten allerede uthula s det holder. P skalte turiststeder - som Geilo og Stavern - kan butikkeierne holde pent hver eneste sndag. De som selger blomster, uansett hvor de holder til, kan holde pent akkurat nr det passer dem. Og hvis butikken din er p under 100 kvadratmeter i gulvareal, kan du pne drene ogs sndag.

rlig talt - dette er bare tull. Brustadbua er det mest hplse utslaget. Der butikkene ikke gir blaffen i regelverket settes det opp kunstige sperrer, snn at personalet m lpe inn p lageret for hente varene kundene etterspr. I de sndagspne butikkene i Oslo (og sikkert ogs de andre storbyene) snakker vi om nrmest kilometerlange ker, midt i kirketida.

Hva med fagbevegelsens krav om en dag for familien? 40 prosent av den voksne befolkninga bor aleine, og antallet studenter som mer enn gjerne vil jobbe sndag er ikke mangelvare.

Av de som har fast ansettelse i det norske arbeidslivet, jobber 25 prosent hver annen sndag eller av og til. Sndagsarbeid er alts ikke noe srsyn. Rundt regna 800.000 nordmenn har unormal arbeidstid. Journalister og typografer, ansatte i kollektivtrafikk (buss, trikk, tog, fly, ferjer) inkludert drosjenringa og langtransport, leger og sjukepleiere, politikere, alle som jobber i ndetatene, hele Idretts-Norge, alle som er ansatt i hotell- og restaurantnringa, musikere, alle som jobber i Forsvaret. Hvorfor et flertall av de 350.000 som jobber i detaljvarehandelen - men langt fra alle - skal vre sikra et liv utafor denne statistikken er ikke til forst.

Hva vil skje om vi skroter hele loven? Vil alle butikker holde pent 24 timer i dgnet, 365 dager i ret? Selvflgelig ikke. Midt p 80-tallet pna Oslo kommune for at puber og restauranter kunne holde pent til 06.00. Noen forskte, men stengte ganske snart drene. Hvorfor? Fordi det ikke lnte seg. Kundene benytta seg ikke av tilbudet. Snn vil det ogs vre i dagligvarehandelen. Nr det koster mer ha ansatte p jobb enn hva kundene legger igjen i kassa, vil eieren stenge butikken.

Vinmonopolets pningstider omfattes ikke av innholdet i denne artikkelen; det kan sikkert vre fornuftig at det ikke er lov kjpe vin og sprit natta lang. Men det m snarest bli slutt p at butikkene m stenge lsalget to timer fr butikken som sdan stenger. Er det virkelig noen som i fullt alvor tror at denne ordninga frer til at folk kjper mindre l?

Lov om pningstider er moden for destruksjon.

 

Pornobombe fra Arve Juritzen

Kitty-rapporten. Sex med fire menn p ei gresk y. Roman. Juritzen veit provosere.

ARVE JURITZEN: Forlegger som kan dette med provosere. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.

Glem Jens Bjrneboes Uten en trd, likes Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna og Sangen om den rde rubin. Kitty-rapporten inneholder for en stor del hardcore pornografi.

Plottet er ikke veldig oppfinnsomt. En lrer tester datingsider p nettet. Alfred mter Kitty, ei dame som viser seg ville oppdra en elev. En sexslave. Et mte mellom herre og mester kommer ganske sikkert til inntreffe, men det skjer ikke i frste bind.

I stedet fr slaven tildelt oppgaver. Og la meg si det snn: Her hadde Ulf Leirsteins forslag til sin 15-rige partikollega om trekantsex neppe overlevd de innledende rundene.

Sexslaven, alts den stillferdige skolelreren Alfred, beordres til ha sex utendrs; til ha sex med rektor; til ha sex med rektor og en kvinnelig kollega; til bruke frivillig tvang med diverse instrumenter. Det hele ender i en gresk sexklubb der Alfreds venninne knapt rekker f sagt ja gjerne, kom til meg alle sammen, fr hun betjenes av ikke mindre enn fire menn, samtidig.

Forfatteren er anonym, og forlaget beskriver vedkommende snn: En norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bker.

S har vi den gende - Kongepudler-jakta. Forlaget innsnevrer mulige leverandrer med skrive at forfatteren er dramatiker, for slike fins det jo ikke flust av her til lands. Men jakta er hundre prosent sikkert i gang, fra og med utgivelsesdato, 5. februar 2018.

Sprsmlet er ikke om det blir brk, men hvor mye brk det blir. Hvor sensasjonelt er det lese om de forskjelligste former for sex? N som alt snt ligger et tastetrykk unna for alle og enhver, til enhver tid?

Men dette er jo en roman, eller hva? Vel. Det litterre nivet er helt OK, men heller ikke mer. Spenninga i boka ligger s avgjort ikke i litterr form og kvalitet. Her er det innholdet som holder leseren vken. Sex, og bare sex. Jeg har ikke lest "Fifty Shades of Gray", men dette er noe ganske annet enn uskyldig husmorporno.

Er det feigt av forfatter og forlag ikke fortelle hvem som str bak? Nei. Anonymiteten er selvflgelig et salgstriks. Sexen som beskrives er ikke dagligdags p sovevrelsene i Bergen eller Kautokeino, men heller ikke mer outrert enn at alle voksne mennesker veit at dette foregr, bde her og der, til alle dgnets tider.

Problemet med publisere anonymt, ligger jo i at alle i mlgruppa mistenkeliggjres. Sikt inn p dramatiker. Niels Fredrik Dahl? Cecilie Lveid? Finn Iunker? Axel Hellstenius? Torgeir Rebolledo Pedersen? Jeg tror virkelig ikke det er Dag Solstad eller Edvard Hoem.

 

ANONYM

Kitty-rapporten

1:Lrling

Juritzen

Sylvi Listhaugs jackpot

Innvandringspolitisk bingo for Frp. Det ekstreme har blitt det normale.

SYLVI LISTHAUG: N er alle enig med henne. Foto: Ole Berg-Rustad - NTB/Scanpix.

Vi har vel i lang tid visst at det ikke har vrt veldig stor forskjell p Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. N er fusjonen fullfrt. Frps talsperson p omrdet, Jon Helgheim, har helt rett nr han kommenterer saken snn: - Vi er veldig glad for at andre partier frer Frp-politikk.

N er det bare Sylvi Listhaugs retorikk av typen de blir bret p gullstol inn i landet - en uttalelse som er overspilt noe voldsomt; alle skjnner at dette ikke var bokstavelig ment - som str mellom Ap og Frp.

For frste gang p aldri s lang tid har Ap gjort et taktisk grep det svinger av. Med Venstre i regjering er Frp temma. S til de grader, at nr Ap p Stortinget fremmer 22 forslag som er tatt direkte ut av Frps program - ja, s vegrer Frp seg for sttte den politikken de har sttt for s lenge partiet har eksistert.

Det ekstreme har blitt det normale.

For er det ikke et faktum at Det politiske Norge har samla seg om Frps innvandringspolitikk? Jo, snn er det. Med sm justeringer nr det kommer til detaljer om for eksempel de skalte oktoberbarna, er alle for en streng, human og rettferdig innvandringspolitikk. Aps talsperson Masud Gharahkhani har like godt slyfa human. -  Det ligger innbakt i rettferdig, sier han til Politisk kvarter i NRK.

Men vil ikke KrF ta imot flere kvoteflyktninger, n som asylankomstene er minimale? Jo, men det vil ogs Frp i regjering. Er noen politikere uenig i at vi hjelper dem best og mest effektivt i nromrdene? Nei - antageligvis fordi det er helt sant. Bde vi og flyktningene fr mye mer igjen for penga om vi bruker dem i Kenya enn p Smla. Poenget er at fram til n er det bare Frp som har turt si det.

Men skal vi ikke ta imot folk som er p flukt fra krig og forflgelse? Selvflgelig skal vi det. Det mener ogs Frp - og det er ikke Frps fortjeneste at Europa i praksis har stengt grensene ved Middelhavet. Vi har for lengst satt opp den muren Donald Trump vil reise mot Mexico.

Fakta det er vanskelig innrmme? Ja. Men dette er fakta. Not fake news.

 

Landsfaderen, Donald J. Trump?

Om gode skuespillere og musikere sier vi gjerne at han eller hun eide salen. I natt inntraff hans forelpig strste yeblikk. President Trump inntok scenen, og trollbandt sitt publikum.

DONALD J. TRUMP: Regjerte p alvor, da han holdt sin State of the Union-tale i natt. Foto: Win McNameee/TT/NTB Scanpix

Det er noe ultra-amerikansk over seansen. The President of The United States of America holder sin rlige State of the Union-tale. P sett og vis liker jeg settinga, og tenker at noe lignende aldri vil skje i det sterile Stortinget.

Man behver slett ikke vre republikaner for ha behov for et lommetrkle nr presidenten hedrer de som hedres br. Brannfolka - politiet - de som bekjemper orkanens herjinger - militret. Alle er de representert ved tilstedevrende enkeltpersoner. Og presidenten adresserer dem direkte, som det heter p amerikansk.

Vi snakker human touch-tv p sitt aller beste.

Hadde s president Trump noe skryte av? Visst hadde han det. Jeg tror ikke det er fake news, nr han sier at det er etablert  2,4 millioner nye jobber etter at han ble innsatt som president. Han har ogs rett i at lnningene for folk flest gr opp, for frste gang p mange r. Om han har rett i at arbeidslsheten aldri har vrt s lav som n, for afro-amerikanere og hispanics? I don't know.

Men jeg veit at han har sine ord i behold nr han skryter av at brsen gr s det suser. Og det er vel ganske opplagt, at nringslivet godter seg over at skatteprosenten er senka fra 35 til 21? Selvflgelig frer dette til flere jobber, men det er grunn til holde orden p tallene.

Apple varsler at de frivillig vil betale en slags ekstraskatt p 350 millioner dollar, og det hres mye ut nr firmaet lover 20.000 nye jobber. Men hvor mye er 20.000 nye jobber i amerikansk sammenheng? Overfrt til norske forhold betyr det omkring 350 nye jobber. Like mange som lever av pelsdyrnringa her hjemme.

Trump var retorisk god da han forklarte hvorfor vi STR nr nasjonalsangen avspilles - et klart hint i retning amerikanske fotballspillere som demonstrativt inntar knestende til tonene av The Star-Spangled Banner. Han er akkurat like god, nr han repeterer den amerikanske drmmen: Hvis du jobber hardt, og tror p det du driver med - ja, s kan du komme akkurat s langt du vil!

Industrien kommer dit hvor det er action, kan Trump fortelle. Det er derfor bilindustrien n vender hjem fra eksotiske steder som Mexico. Til og med nedslitte steder som Detroit skal skinne igjen! Make America great again!

Prisen p svindyre medisiner skal ned! (Til og med Bernie Sanders klapper!) Tidligere innsatte m f en ny sjanse, men de kriminelle bandene skal knuses! Vi er ikke motstandere av internasjonal handel, men den m foreg p rettferdige premisser! USA skal ikke lenger st med lua i hnda! Vi skal putte milliarder av dollar inn i bygging av ny infrastruktur! Det er slutt p den tida da illegale innvandrere kan dra med seg storfamilien inn i USA! Muren mot Mexico skal bygges! Den tid er over, da vi avslrer vre planer for vre fiender! Jeg lovte knekke IS, og i lpet av ett r er vi s godt som i ml! Kommunistregimene p Cuba og i Venezuela er grusomme, men aller verst er regimet i Nord-Korea; derfor m vi fornye vrt atomarsenal! Det heltemodige iranske folket fr vr fulle sttte i kampen mot det korrupte prestestyret! Terroristene vi fanger, men ikke dreper, skal plasseres p Guantanamo! Amerikanske penger skal g til vre venner, ikke vre fiender! Jerusalem er Israels hovedstad!

Avslutninga, retta direkte til det amerikanske folket:

- They dreamed this country, they built this country, and it is the people that will make America great again! God bless The United States of America!

Bedre kan det rett og slett ikke gjres.

Sa han noe om hva mange mener er vr tids strste utfordring - klimakrisa? Ja, Trump lovpriste det faktum at USA n har slutta importere energi. Tvert i mot - de har blitt en eksportnasjon. rsaken, i Trump-terminologi, ligger mye i at han har satt fyr p produksjonen av clean coal! Og her trenger man ikke faktisk ikke faktisk.no for sette to streker under fake news.

Her p nordlige breddegrader, grensende mot Russland, br vi merke oss at han ikke nevnte NATO med ett ord. Hungersnd i store deler av Afrika var ogs fravrende i talen, liksom forurensinga av verdenshavene var det. Og mister you can even grab them by the pussy snakka definitivt ikke om #metoo!

In other words - ville vi ftt en ganske annen tale, om den var signert Hillary Clinton? Svar ja. But those days are gone. Donald J. Trump gjr jobben sin, og holder sine lfter. Mitt tips er at han vil vre president de neste sju ra.

 

Pelsdyr: En hyllest til Venstre!

Venstre er ikke akkurat mitt parti. Men n byer jeg meg i stvet.

Oslo 20161112.
NOAHs fakkeltog mot pelsdyrnringen ble arrangert for 13. gang, med fakkeltog i mer enn 20 norske byer. Dette er Europas strste markering for dyrevern. I hovedtoget i Oslo holdt rikspolitikere og kjente kulturpersonligheter apeller.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

TAKKET VRE VENSTRE: Endelig er vi blitt hrt! Arkivfoto: Terje Bendiksby. Foto: NTB Scanpix

Jeg innrmmer ha hatt sm forventninger til Venstre i regjering. Venstre er i mine yne Hyre Light; i arbeidslivspolitikken ligger partiet tidvis til hyre for Fremskrittspartiet. Men i dag er alt tilgitt: Trine Skei Grande har srga for f slutt p det organiserte dyreplageriet i Norge. Hun har hrt p alle oss som r etter r har gtt i tog:

Hva vil vi ha? Tomme bur! Nr vil vi ha det? N!

Pelsdyrnringa berrer 200 familier - til sammen 400 rsverk. Alts en mininring. N geberder farmerne seg over bare f sju r til omstilling. Faget jeg er utdanna i - typografien - er i lpet av en 20-rs periode redusert fra 14.000 fagorganiserte til en tidel. Hvor lang tid fikk vi p omstille oss? En mned eller to.

Nr det n er bestemt at pelsdyrnringa skal legges ned, mener jeg fristen til 2024/25 er satt alt for langt fram i tid. I verste fall opplever vi at Senterpartiet kommer i regjering, og at de fr Arbeiderpartiet og SV til vre med p reversere dette historiske vedtaket.

La nringa f tid p seg ut 2019, det m vre mer enn god nok tid. De neste fire-fem ra skal jeg mer enn gjerne vre med p gi pelsdyrbndene en viss lnnskompensasjon. I s henseende er vi mange som er villig til strekke oss langt.

For dette er det vesentlige: Slipp dyra fri.

 

 

Et politisk galehus?

Thank God for #metoo. N sitter snart hele det politiske partiapparatet i skammekroken.

TROND GISKE: Avgtt nestleder - nesten frst i ken av politikere som ikke greier oppfre seg. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Det begynte med Trond Giske, om hvem det s visst kom varsler. Han mtte g av, etter at Arbeiderpartiet hadde vrt lamma i godt og vel en mned.

Men det er mye mer, og det er upresist nr jeg skriver at det begynte med Trond Giske. Sannheten er jo at dette begynte i 2001, da davrende 2. nestformann i Fremskrittspartiet, Terje Sviknes, mtte g av etter ha hatt sex med ei berusa, 16 r gammel jente p landsmte i partiets ungdomsorganisasjon.

Det fortsatte med at stortingsrepresentant Brd Hoksrud (Frp) i 2011 ble ilagt en bot han godtok. Stortingsrepresentanten fra lov og orden-partiet hadde brutt norsk lov ved kjpe sex p horehus i Riga.

Det har gtt fint med dem begge. I dag er Sviknes olje- og energiminister, mens Hoksrud etter en tid som statssekretr i Samferdselsdepartementet, n er menig stortingsrepresentant.

Det gjenstr se om Arbeiderpartiet er like rause nr Trond Giske blir friskmeldt. Men de siste dagene har denne bisarre fljetongen fortsatt. Lederen i Unge Hyre, profilert politiker i nasjonal forstand, Kristian Tonning Riise, valgte en sein nattetime trekke seg via Facebook. rsak: Upassende oppfrsel i sosial sammenheng. Ja, s upassende var hans opptreden at to fylkeslag hadde vedtatt egne retningslinjer for hindre at organisasjonens leder skulle oppholde seg aleine sammen med unge jenter!

I dag kom meldinga om at fylkesordfreren i Hedmark trekker seg. Dag Rnning er medlem i Senterpartiet, og rsaken er den samme: Aggressiv sjekking og upassende opptreden i fylla.

Innimellom kom det varsel fra en som turte st fram - Julia Sandst i Kristelig Folkeparti.

Noen i det politiske miljet vil muligens forsvare seg med at det penbart ikke str srlig bedre til i teater- og musikklivet. Korrekt nok - det m penbart ryddes i temmelig mange miljer. Men politikken er likevel noe annerledes; man forventer liksom ikke at unge jenter skal sex-trakasseres i Kristelig Folkeparti!

Jeg satt i ledelsen for Rd Ungdom tidlig p '80-tallet, og kan med hnda p hjertet si at snt ikke forekom i ml-bevegelsen. Ikke snn forst at jenter og gutter ikke sjekka opp hverandre; det ble etter hvert produsert ganske mange ml-barn. Men vi hadde strengt alkoholforbud p alle partiarrangement. Hos oss var det ikke en gang lov drikke brigg p sommerleirene!

 

 

Ernas dugnad = hyere sjukefravr

Dermed gikk utgiftene til sjukepenger i vret. Og det er Hyre/Frp-regjeringa som trkker p gasspedalen.

JELY RADIO HOTELL: Stedet der vre fremste politikere frer meningslse forhandlinger. Foto: Jely Radio Hotell.

Regjeringsforhandlingene p Jely er i utgangspunktet en farse. Her er jeg hundre prosent p linje med Carl I. Hagen: Hva i all verden er vitsen med f minipartiet Venstre inn i regjering, nr resultatet uansett blir en mindretallsregjering?

Nr Venstre-leder Skei Grande mener hun vil skape ein rausar, grnnar og meir sosialliberal regjering, veit alle som flger bare bitte litte grann med i norsk politikk at det er spill for galleriet. Skei Grande brukte hele valgkampen til banke inn dette budskapet: En stemme p Venstre er ikke en stemme p Frp!

N er det plutselig Siv Jensen som skal vre samarbeidspartner i en rausere og grnnere regjering. Forst det den som kan? Nei, dette kan ingen andre enn Skei Grande og (kanskje) Ola Elvestuen forst.

Men i gr kom det faktisk noe som kan kalles konkret politikk ut fra sirkuset utafor Moss. NTB: Borgerlig enighet om inkluderingsdugnad. Og hva bestr enigheten i?

Vr visjon er et samfunn der alle kan delta, sier Erna Solberg. Mer spesifikt - flyktninger og funksjonshemmede er gruppene som i frste omgang skal inn i arbeidslivet; terskelen skal senkes.

Det er ikke mye denne regjeringa gjr som har min sttte, men her er jeg helt p linje med Erna, Siv &Trine. For all del - senk terskelen for f funksjonshemmede og flyktninger inn i arbeidslivet. Men da m man ogs ta konsekvensen med p kjpet.

Enkelt sagt: Tror sonderingspartnerne at flere funksjonshemmede og flyktninger i arbeidslivet vil f utgiftene til sjukepenger ned?

Det kan se ut som et dumt sprsml, men er ment i aller strste alvor. Hvis regjeringa fr det som den vil - at funksjonshemmede og flyktninger fr en strre plass i arbeidslivet - ja, s vil den ndvendige konsekvens vre at utgiftene til sjukepenger ker. Man behver slett ikke vre lege for skjnne dette.

Men dette har initiativtakerne garantert glemt, den dagen de sitter i Dagsnytt 18 og beklager seg over at det fins ingen fornuftig forklaring p at folk er sykere her i landet enn for eksempel i Sverige.

Nei vel.

 

Terje Tvedt imponerer. Men han skylder oss noen svar.

Professor Terje Tvedt har skrevet ei bok som omtales p kultur- og debattsidene i alle landets meningsbrende aviser. En imponerende bedrift, i seg sjl.

Problemet er at Tvedt aldri gjr annet enn beskrive virkeligheten. Han skylder oss fortelle hva han mener er svar p problemene han tar opp. Som Karl Marx sa - filofofenes oppgave er ikke beskrive virkeligheten, men forandre den.

Du finner min omtale av "Det internasjonale gjennombruddet" p www.arildronsen.no.

Det meste tyder p at Frode Berg var spion

3000 euro i kontanter i jakkelomma, for gi til en person man ikke kjenner i Russland. En helt streit vennetjeneste?

FRODE BERG: Arrestert i Moskva, med drlige framtidsutsikter. Foto: iFinnmark/Amund Trellevik.

Den forelpige historien om den spionmistenkte, tidligere grenseinspektr Frode Berg, har satt nasjonale flelser i sving. I Sr-Varanger brukte presten, Torbjrn Brox, julegudstjenesten til reise parolen bring Frode hjem. Umiddelbart etter arrestasjonen, brukte toneangivende nyhetsmedia Bergs familie som sannhetsvitne for at Berg aldri i verden kan ha opptrdt som spion.

Alle fakta i saken er naturlig nok ikke p bordet. Men i dag meldes det at Berg ble stoppa p gata i Moskva 5. desember. P seg hadde han 3000 euro, i kontanter. Iflge hans advokat, hadde Berg tatt dem med seg til Russland, for gi dem til en russer han ikke visste hvem var.

En vennetjeneste, sier Berg - som mener han ble lurt inn i ei felle. Det russiske sikkerhetspolitiet (FSB) mener Berg var i ferd med motta hemmelige dokumenter om den russiske marinen. FSB navngir den russiske borgeren Zjitnjuk som forrderen, alts mannen som skulle overlevere dokumentene til Berg.

Slik saken n str, tyder det meste - slik jeg ser det - p at Berg var ute p spionoppdrag. I tjeneste for Norge og Nato. Purk eller skurk? Det kommer an p hvilket ststed man har. Intet nytt under solen i spionverdenen.

En eventuell rettssak vil neppe komme opp fr sommeren 2018, og praksis tilsier at Berg ligger tynt an. Slik saken n framstr, synes russerne ha en god sak. Tenk deg sjl:

Ville du bragt med deg 30.000 kroner i kontanter over grensa til Russland, med beskjed om overlevere dem til en person du ikke veit hvem er? Som en vennetjeneste? Noe slikt fordrer i det minste at du har ftt med deg et telefonnummer, eventuelt tid og sted for et mte.

Klassisk spionasjeopplegg? Ja visst. Og om du opptrer som en spion, m du nesten ta hyde for bli betrakta som spion.

Jeg har dessverre liten grunn til tro at saken her hjemme vil bli behandla rasjonelt i ukene og mnedene som kommer. I Sr-Varanger er det allerede oppretta en aksjonskomit. Den skal, iflge Aftenposten: Mobilisere lokale krefter for synliggjre at hele lokalsamfunnet str bak.

Nettopp. Et helt lokalsamfunn, som ikke aner noen verdens ting om sakens innhold. Men mobilisere, det skal man.

 

Trond Giske m ut.Og det med yeblikkelig virkning.

Om han ikke skal miste all troverdighet, m partileder Jonas Gahr Stre ta grep. Han m kaste Trond Giske ut av partikontorene. Og det med en gang - alts n.

TROND GISKE: Br ha gjort sitt i norsk politikk. Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Etter tidenes valgnederlag i oktober, har Ap-leder Jonas Gahr Stre sitt stri med. Trond Giske i nestlederstilling kan vise seg bli mye vanskeligere hndtere. Hvis partilederen ikke yeblikkelig tar grep.

Det heter gjerne at en sak alltid har to sider. Det er i og for seg korrekt. Men i saken Trond Giske vs. unge kvinner ser det ut til vre bare n troverdig versjon. Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske - valgt av landsmtedelegatene i 2015, og gjenvalgt i 2017 - er det vi p godt norsk kaller en gammal gris. Historien fra Fafos rsfest i 2011 sier sitt, og forteller egentlig alt vi behver vite.

En mann med s drlig dmmekraft kan umulig f lov til stille til valg p en Arbeiderpartiliste ved neste korsvei. Det vre seg kommune- eller stortingsvalg.

Hvordan dette skal skje iflge partivedtektene, er underordna. Jeg gir strengt tatt blaffen i Gahr Stres julefred. Sjefen i landets strste parti m finne seg i vre p jobb, ogs nr andre har fi. Men det jeg skjnner, er at partilederen ikke fr noen form for julefred - dersom han ikke gir sin nestleder sparken.

Mange av oss har for vane si at nok er nok. Denne gangen gr det til topps i norsk politikk. Nok er nok. Det faktum at Giske ganske sikkert str "til venstre" i Arbeiderpartiet er helt uinteressant. Nok er nok.

 

 

Familien: Frode er ingen spion! Nei vel.

FRODE BERG: Arrestert i Russland, mistenkt for spionasje til fordel for Norge og USA. FFoto: iFinnmark/Amund Trellevik

For f svar p om en person er spion eller ei - gr man da til nrmeste familie for finne svaret?

Den 62 r gamle pensjonisten Frode Berg er arrestert i Russland. Sikta for spionasje til fordel for Norge og USA. Jeg har ingen formening om hvorvidt Berg har agert som spion. Men dette veit jeg: Norge/USA har sine spioner i Russland. Liksom russerne har sine spioner i Norge. Som et slags sannhetsvitne, anbefaler jeg p det sterkeste John Le Carrs forelpig siste roman.

Nr nyhetsbildet her hjemme i dgn etter dgn preges av at Bergs familie mener han umulig kan ha vrt spion - da er det grunn til steile.

Jeg mener ganske mye om Treholt-saken, men tenk deg dette scenarioet: Dagen etter at Arne Treholt ble arrestert, oppsker TV 2 eller VG den arrestertes far, Thorstein. Ser du for deg overskriften?

Thorstein Treholt: - Min snn kan umulig ha vrt spion!

Alle skjnner hvor hplst dette er. Hvis du skal leite etter sannheten om hvorvidt en person er spion eller ei, er den nre familien det absolutt siste stedet du skal ske svar. Hva tror desken i TV 2 og VG (og en del andre medier) at brdre og ssken skal si? Jeg har lenge hatt mistanke om at Frode holdt p med lyssky virksomhet!?

Som sagt: Verken undertegnede, VG eller TV 2 har den ringeste anelse om sannheten bak arrestasjonen av Frode Berg - og det er aktverdig jakte  sannheten. Men man er ikke forplikta til opptre som idiot underveis.

 

Hege Storhaug i Nobelkomiteen?!

Carl I. Hagen ble ikke valgt inn i Nobelkomiteen. Og n tar han hevn: Han peker p Hege Storhaug!

HEGE STORHAUG: P full fart inn i Nobelkomiteen. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Jeg har skrevet om dette fr, og med Hege Storhaugs kandidatur blir bildet glassklart. De andre partiene p Stortinget greide stanse Hagen, men de gjorde det utelukkende ved henvise til formalia: Stortingsrepresentanter kan ikke sitte i Nobelkomiteen.

Ja, Jonas Gahr Stre gjorde det tindrende klart at han ikke var ute etter endre ordninga som tilsier at partiene kan oppnevne sine kandidater ut fra stemmetall i stortingsvalget. Dette er en ordning Stortinget sjl har innfrt, og siden ingen har turt bruke politiske argument mot Carl I. Hagens kandidatur - ikke fr Rdts Bjrnar Moxnes gjorde det fra Stortingets talerstol i dag - s sitter resten av Stortinget med skjegget i postkassa.

Det har vrt utrolig mye fram og tilbake i sirkuset rundt Carl H. Hagen og hans nobeldrm, men dette str klart igjen som fasit: Dersom Fremskrittspartiet kommer opp med en valgbar kandidat, s vil vedkommende bli valgt.

Om Frp kommer til flge Hagens rd, og alts innstille Hege Storhaug som partiets kandidat? You bet! Her er det flere enn Hagen som vil ha hevn!

Dermed sitter vi der, med Hege Storhaug i fanget. Eller rettere sagt, i Nobelkomiteen. Jeg syns Storhaug ofte er vel verdt lytte til, men en fredens forkjemper kan hun neppe sies vre. For finne en som skaper s mye splid som Hege Storhaug, m vi nesten g til Carl I. Hagen.

S kan vi jo bare vente p overskriftene i utenlandsk presse: Islamofob ble medlem av Nobelkomiteen!

Hva dette vil bety for prisens prestisje, behver man ikke ha hyere utdanning for forst.

Men n fr de svi, de som ikke klart og tydelig sa at Carl I. Hagen av politiske rsaker var uegna som medlem i Nobelkomiteen.

 

- Vi har scoret i Marseille, dere!

Det m vre lov gjre seg noen refleksjoner, nr Aftenposten i dag bruker 10 (!) sider p landskampen mellom Norge og Brasil for snart 20 r siden.

23. JUNI 1998: Norge har sltt Brasil i fotball-VM. "Vi har scoret i Marseille, dere!" (Arne Scheie). Foto: Omar Torres/Scanpix

Aftenposten har tatt p seg ansvaret arrangere en jubileumskamp. 9. juni skal Norge mte Brasil p Ullevl stadion. For markere Norges strste idrettsprestasjon gjennom tidene.

Vi snakker alts om VM-kampen mellom Norge og Brasil, 23. juni 1998. Norge vant 2-1, etter ml av Jostein Flo og Kjetil Rekdal. Og ja - jeg husker dette som var det i gr, der jeg benka meg foran storskjermen i Oslo spektrum. Jeg ramla nesten 15 meter ned da Reka satt straffa i ml!

Men dette er en kamp ingen i Brasil husker, og det er selvflgelig bare hflighetsfraser nr Aftenposten fr Ronaldo til si at dette er noe brasilianerne husker. Sannheten er at kampen var helt uvesentlig for Brasil. De hadde for lengst kvalifisert seg til sluttspillet. Gjr en fem p gaten i Rio de Janeiro, og jeg garanterer at ingen husker denne kampen.

Dette er med andre ord norsk provinsialisme p hyt niv. Men ja - det kan bli morsomt se en overvektig Ronaldo og Kjetil Rekdal i aksjon. Mitt tips er at Reka benytter anledninga til ta av noen kilo. Man skal jo ta seg ut, selv i en betydningsls showmatch.

 

Klassekampen p parti med Carl I. Hagen

N skjnner jeg ingen verdens ting. Av alle meningsbrende dagsaviser her i landet, er det Klassekampen som gr ut med et forsvar for Carl I. Hagens plass i Nobelkomiteen!

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Fr sttte fra uventa hold. Foto:Cornelis Poppe/NTB/Scanpix

Klassekampens nyhetsredaktr Mimir Kristiansson sier i Ukeslutt at motstanden kommer bare fordi det handler om Carl I. Hagen, alle andre partier hadde sluppet unna - sitert etter hukommelsen. Her har Kristiansson helt rett: Motstanden mot Carl I. Hagen kommer fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen!

Hele Mainstream-media-Norge mener Carl I. Hagen er uegna som medlem i Nobelkomiteen. Men med noen f unntak argumenterer de alle med formaliteter: Hagen kan ikke bli medlem, fordi han som vararepresentant til Stortinget setter komiteens uavhengighet i fare.

Dette er i og for seg korrekt. Men med en snn argumentasjon er verktykassa tom idet presidentskapet innvilger Hagen permisjon.

La meg forresten en gang for alle ta livet av en usannhet jeg sjl har vrt med p spre, og som Kristiansson bringer videre i Ukeslutt. Brge Brende har aldri ftt permisjon fra sitt stortingsverv for bli sjef for World Economic Forum - ganske enkelt fordi Brge Brende gikk av som stortingsrepresentant i 2009, sju r fr han fikk tilbud om jobb i WEF. Brge Brende valgte si opp jobben som utenriksminister til fordel for en annen jobb, enkelt og greit.

Mimir Kristiansson argumenterer for Hagens kandidatur med at han tenker annerledes. Og s lenge han er medlem av et parti som styrer landet - ja, s m da vel en av dets representanter ogs vre grei nok som medlem i Nobelkomiteen!?

Dette er snu saken fullstendig p hodet. Carl I. Hagen er uegna i Nobelkomiteen fordi han ikke har filla peiling p verken utenrikspolitikk eller fredspolitikk. I stedet for kjempe for en alternativ stemme i komiteen, burde Kristiansson vre opptatt av endre den mystiske praksis at verv i Nobelkomiteen avgjres av oppslutning i valg til Stortinget.

Jeg gjentar: Alfred Nobel ga Stortinget retten til utpeke komiteen, men hans testamente sier ingen ting om hvordan valget av komitemedlemmer skal skje. Nr dagens ordning i praksis gr ut p at partiene velger sin representant ut fra oppslutning i valg, er det resultat av sedvane. En sedvane Stortinget sjl har gjort til sedvane - helt uavhengig av Alfred Nobels vilje.

Alfred Nobel ville at prisen skulle g til personer eller organisasjoner som gikk inn for fredskongresser, og som jobba aktivt for nedrustning.

Carl I. Hagen - enslig svale i norsk politikk som ville nska norsk, militr innsats i USAs krig mot Irak - ville neppe vrt Nobels mann. Heller ikke resten av stortingsrepresentantene, siden s godt som alle er for opprustning - vi m n Natos to-prosent-ml.

Men dette er jo bare enda et argument for at Nobelkomiteens medlemmer br komme fra ganske andre kretser enn stortingsmiljet.

Klassekampen har p lederplass tatt til orde for vise en smule smidighet i anledning Hagens kandidatur, og det m vre lov anta at avisas nyhetsredaktr representerer avisas syn.

Jeg elsker Klassekampen, og har ei spalte der hver fredag. Men dette som n skjer rundt Nobelkomiteen og Carl I. Hagen er nok gtefullt for flere enn undertegnede.

Nobelkomiteen: Jonas Gahr Stre som Svarteper?

De formelle argumentene mot Carl I. Hagen kan komme til falle. Hvem blir Svarteper? Jonas Gahr Stre.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Ydmyket, men i dag den sannsynlige seierherre. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

Jeg skreiv om dette for et par dager siden, men la oss kort ta kronologien.

I 2011 vrakes Carl I. Hagen av egen stortingsgruppe i kampen om en plass i Nobelkomiteen. Hagen blir s ille berrt at han tar sin hatt og gr fra mtet. Jeg er ydmyket.

Seks r seinere stemmer 20 av Frps 26 stortingsrepresentanter for Hagens kandidatur til komiteen. Men n mter bde partiet og Carl I. Hagen seg sjl i dra. De har jo vrt "prisipielle motstandere" av at sittende stortingsrepresentanter skal bekle verv i Nobelkomiteen - og Hagen er vararepresentant til Stortinget, en plass den samme Hagen kjempa seg til gjennom stjele fjerdeplassen p stortingslista til Oslo Frp fra Aina Stenersen!

S skulle man tro slaget var tapt for Hagen. Men snn er det ikke. Hagen er faktisk s hypp p dette vervet, at han i dag tilbyr seg fratre vervet som vararepresentant til Stortinget. Noe lignende kan aldri tidligere ha skjedd i norsk politikk, og de fleste vil kanskje innerst inne synes litt synd p Hagen. Det fr liksom vre mte p sikle p et prestisjefylt verv.

Men hindrer dagens praksis Hagen i kunne si fra seg vervet som stortingspresident? Snn er det heller ikke. For det er faktisk mulig i det minste f permisjon fra et sete i stortingssalen.

Jeg kjenner ingen som syns det er merkelig at Jens Stoltenberg fikk permisjon for bli generalsekretr i Nato. Men Brge Brende? Han har ftt permisjon for bli leder av den private stiftelsen World Economic Forum - et mtested der verdens milliardrer og politiske ledere samles en gang i ret for mingle.

Er denne stiftelsen virkelig viktigere enn komiteen som skal dele ut Nobels fredspris - den mest betydningsfulle av alle verdens priser?

Mitt tips er at Stortingets presidentskap, gjennom fritaket for Brge Brende, har satt seg i ei knipe de vil ha alvorlig trbbel med komme ut av.

Og mannen som virkelig sitter i fella, heter Jonas Gahr Stre. Han har gtt all in med ett argument mot Carl I. Hagen: Hagen kan ikke velges til Nobelkomiteen, fordi han er vararepresentant til Stortinget.

Om presidentskapet godkjenner Hagens nske om fratre vervet som stortingsrepresentant, har Jonas Gahr Stre alts ei tom verktykasse forholde seg til.

Jeg tror ingen greier hindre Carl I. Hagen i f sitt verv i Nobelkomiteen. Intet parti vil utfordre sedvane gjennom fremme en motkandidat, hvilket innebrer at Hagen ikke trenger mer enn n stemme i Stortinget. De resterende kan stemme blankt, men demonstrasjonen vil ikke ha betydning for valget.

Konklusjon: N m de ansvarlige lre av dette absurde skuespillet. Det m bli slutt p at oppslutning i stortingsvalg skal avgjre hvem som sitter i denne komiteen. Et verv i Nobelkomiteen skal ikke vre takk for lang og tro tjeneste i norsk politikk.

Nobelkomiteen er rett og slett alt for viktig til at den skal sammensettes av middelmdige norske politikere som - som i tilfellet Carl I. Hagen - ikke har peiling p verken utenriks- eller fredspolitikk. Kanskje undervurderer vi hvordan verdens yne n retter seg mot dette valget. "Uavhengig"? Hmmm ...

 

Fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen? Nettopp.

Christian Tybring-Gjedde har helt rett. Og tar samtidig grunnleggende feil.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I: HAGEN: Komplett uegna til sitte i Nobelkomiteen. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

I en artikkel i Aftenposten i dag avviser Tybring-Gjedde (Frp) formalargumentene mot gi Carl I. Hagen plass i Nobelkomiteen - alts at Hagen er vararepresentant til Stortinget. Her sttter jeg Tybring-Gjedde. Eksemplene, ogs fra nyere tid, er for mange til at formalargumentasjonen skal ha ndvendig tyngde. Kroneksempelet heter Thorbjrn Jagland, som stadig vekk sitter i komiteen - n som generalsekretr i Europardet.

Men s skjrer det seg for Tybring-Gjedde. F vil bestride at Carl I. Hagen er kvalifisert til sitte i Nobelkomiteen, skriver han. Feil. Faktum er at vi m til Frps stortingsgruppe for finne noen som mener Carl I. Hagen er egna til et verv i Nobelkomiteen.

Iflge Alfred Nobels testamente, skal Nobels fredspris g til den som har verkat mest eller bst fr folkens frbrdrande och afskaffande eller minskning af stende armer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Som skreddersydd for Carl I. Hagen? Jeg skulle likt se Carl I. Hagen som aktivist p en fredskongress!

Han er engasjert, aktiv og deltagende, skriver Tybring-Gjedde. Hans partikollega Hans Andreas Limi framhever at Hagen har lang erfaring. Alt dette er riktig - 73-ringer har for vane ha lang erfaring. Problemet er at Carl I. Hagen ikke har noen som helst erfaring i det omrdet han n ser ut til kunne f et viktig verv i.

Nr har Carl I. Hagen vist interesse for utenrikspolitikk, enn si fredspolitikk? Jeg kan bare huske en gang - da mannen gikk inn for at Norge skulle g militrt inn i Irak!

Nr dette er sagt, er det flere enn Carl I. Hagen som rammes av Alfred Nobels testamente. Nobel mente prisen skulle g til noen som arbeider for nedrustning. Og hva mener 99,9 prosent av norske politikere i sakens anledning? De marsjerer i takt etter Natos generalsekretr Jens Stoltenbergs ordre: Forsvarsbudsjettete skal opp i to prosent!

De er alts tilhengere av opprustning - det stikk motsatte av intensjonen i Alfred Nobels testamente.

Alfred Nobel ga Stortinget retten til utnevne komiteen. Men han sa ingen ting om hvordan komiteen skulle settes sammen. Det er med andre ord Stortinget som har tiltatt seg retten til oppnevne sine egne, med det absurde resultat at oppslutning i stortingsvalg blir helt avgjrende for hvem som sitter i komiteen.

Utnevnelsen av Berit-Reiss Andersen var et skritt i riktig retning. Ingen nvrende eller forhenvrende stortingsrepresentanter burde f dette prestisjefylte vervet. Fordi de alts str for en politikk som str i skarp kontrast til Alfred Nobels testamente, men ogs fordi en slik ordning vil vre et ubestridelig gode med tanke p komiteens uavhengighet.

Dette sagt - av alle mulige valg, er Carl I. Hagen den aller mest uegna.

 

F-35-showet p rland - en kvalmende forestilling

P TV ser det ut som en blanding av Fredsprisen og Nyttrskonserten. Men dette er virkelig fake news. F-35 er krig og dd og fordervelse.

U.S. Air Force F-35A Lightning II Joint Strike Fighters from the 58th Fighter Squadron, 33rd Fighter Wing, Eglin AFB, Fla. perform an aerial refueling mission with a KC-135 Stratotanker from the 336th Air Refueling Squadron from March ARB, Calif., May 14, 2013 off the coast of Northwest Florida. The 33rd Fighter Wing is a joint graduate flying and maintenance training wing that trains Air Force, Marine, Navy and international partner operators and maintainers of the F-35 Lightning II. (U.S. Air Force photo by Master Sgt. Donald R. Allen/Released)

Foto: Lockheed Martin/Wikipedia.

Pressedekninga frst. Ankeret i TV 2 Nyhetskanalen presterer faktisk dette:

- N viser vi direktebilder fra showet p rland!

Et show? Unnskyld? Hvor ble det av en viss distanse til begivenheten? TV-bildene som flger reportasjen er produsert av krigsindustriens egne TV-team. Ooops?! Jeg tipper TV 2 fikk bildene gratis. Vennlig hilsen Lockheed Martin.

Ordfrer. Natos generalsekretr. Forsvarsministeren. Statsministeren. Hva er det de samles for feire? Ankomsten av verdens mest ddbringende krigsmaskin!

F-35 etterflger F-16. Og hva husker vi F-16 best for? At norske piloter slapp mer enn 600 bomber over Libya, la landet i grus og kasta Libya ut i det totale kaos. Snn sett kan det vre greit bli kvitt F-16, men med F-35 ville jo resultatet vrt enda mer katastrofalt!

Innkjpet av 52 F-35-fly er Norge p sitt mest logrende for Uncle Sam. I den usmakelige feiringa er det lett glemme at det er Donald J. Trump vi n handler med. America first.

Hvor er fredsbevegelsen? Eller er det TV 2 og NRK som ikke tar telefonen?

 

 

 

Pistol p hofta p Gardermoen? Ja takk.

Allerede i morgen kan politiet p Gardermoen vre bevpna. Justisministeren og Politidirektoratet har tatt en glup beslutning.

Vpen p hofta - helt ndvendig p Gardermoen. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix.

Med ststed trygt p venstresida, hper jeg at venstre/sentrum i Stortinget ikke gjr forsk p stoppe viderefring av denne ordninga.

Jeg befinner meg relativt sjelden p Gardermoen. Men jeg har oppholdt meg nok der til forst at et politikorps som har fremskutt lagring - i bil, utafor flyplassen - ja, de politifolkla har en viss mulighet for komme for seint. Dersom de har til hensikt gripe inn i en terrorsituasjon. Det samme gjelder hvis de skulle f tilgang til vpenlagre inne p flyplassen.

Det vil ta for lang tid. Og liv kan g tapt.

Bevpninga br gjelde hele Gardermoen - ogs omrdene p utsida av innsjekking. Det er ikke mange mneder siden terrorister valgte sl til i innsjekkingsken. Hvis hensikten er drepe s mange som mulig, er det temmelig uvesentlig hvor p flyplassen terroren utfres.

Jeg hper Rdt, SV, Ap, Sp, V og KrF tar til fornuften, og gir justisminister Amundsen sttte i denne saken. Men jeg har, dessverre, mine tvil.

 

- For ordens skyld, fru programleder!

P sitt beste er Dagsnytt 18 ikke bare det beste politiske debattprogrammet her til lands. Men ogs det morsomste.

HERBJRN HANSSON: Sjef i Nordic American Tankers, og fan av Bermuda. Foto: Skjermdump/NRK.

Mandag denne uka sto Paradispapirene p dagsorden. I panelet satt Herbjrn Hansson, CEO i Nordic American Tankers Ltd., et tankrederi som er registrert p Bermuda. Til SV-representanten Kari Elisabeth Kaskis forargelse trodde Hansson hun representerte Rdt, men for tankrederen spilte dette penbart ikke s stor rolle:

- Det er veldig bra at Kaski stiller opp, og at Rdt er med - da er Aftenposten der de hrer hjemme.

Det er alts Aftenposten som har publisert disse Paradispapirene her hjemme, og n var Hansson i gang. Han mente alt som sto lese i avisa var feil:

- Nr de kunnskapslse gr i gang - s blir det akkurat som de blinde slss! For noen r siden skrev de 12 sider om meg, og alt var blff!

Direktren var redd for snakke for hyt, for da frykta han bli konfrontert med at han dreiv med hersketeknikk, en beskyldning han visstnok hadde erfart ved en tidligere anledning. Og det med Sigrid Sollund i programlederrollen - hun som er aktuell, nettopp med ei bok om hersketeknikk.

Hansson beskriver Bermuda som mye bedre organisert enn Norge, et land der de sorte og de hvite lever side om side. Gode sykehus. Fullt demokrati.

Etter ha vrt av lufta et par minutter, kommer Hansson igjen til orde:

- Bare for ordens skyld, fru programleder! Iflge pressen, jeg kaller den for sosialpornografi, s er jeg den strste skatteyter i Sandefjord. Og den beste mten spare skatt p, det er alts ikke tjene penger!

Da gir vi naturlig nok siste ord til fru programleder.

- Da tror jeg vi avslutter akkurat som vi gjorde sist, Hansson. He he he ... Mener huske at det var avslutningen da, ogs. Tusen takk skal dere alle ha!

Vi stemmer i - og sender s gjerne ogs en stor takk til fru programleder!

Arbeiderpartiet i spagaten

Jonas Gahr Stre lovet en tydelig opposisjon. Det ser drlig ut - for Arbeiderpartiet str i spagaten.

TONE TELLEVIK DAHL: P kollisjonskurs med sin sjef - uten innrmme det. Foto: Wikipedia

Det var pinlig hre byrd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Politisk kvarter i dag. Hun skulle forsvare at Ap i Oslo har gtt inn for kameraovervking p de mest utsatte skolene. Konfrontert med at hennes sjef, byrdsleder Raymond Johansen kategorisk avviste dette tiltaket for tre uker siden, ble hun - ja, Komiske Ali.

Det fins dessverre flere eksempler fra nyere norsk politikk p dette fenomenet, og det arter seg like lite sexy hver gang det oppstr.

Men for Arbeiderpartiet er dette et problem som strekker seg langt utover vingling i Oslos byrd. Arbeiderpartiet synes rett og slett vre ute av kontroll; de greier ikke ta stilling til noe som helst av betydning.

  • Hva mener Arbeiderpartiet om forbudet mot atomvpen? Ingenting. Det nrmeste partiledelsen kommer, er henvise til at i slike sprsml er det regjeringen som bestemmer norsk politikk.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om sosial dumping som beviselig pgr som flge av ES-avtalen? Uheldig, vi fr se p saken.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om utvisninga av afghanske barn som fyller 18 r, og som sledes kastes ut av landet? Vi stoler p regjeringen.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om forsvarspolitikken? For noen mneder siden inngikk de forlik med Hyre/Frp. N dilter de etter Senterpartiet.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om kameraovervking i skolegrden? Ingenting. Eller i beste fall - to ting.

Snakk om tydelig opposisjon!

Takke meg til Sylvi Listhaug. Hun er vanskelig misforst.

 

Er Finn Hgen bedre enn Petter - i februar 2018?

Petter Northug Jr. eller Finn Hgen Krogh? Iflge langrennssjefen er valget gjort - fire mneder fr OL!

FINN HGEN KROGH: Uttatt - fire mneder for tidlig. Foto: Instagram

- Finn Hgen skal g den siste etappen i Pyeongchang!

Langrennsledelsen har bestemt seg, i god tid fr et eneste langrenn er avvikla i sesongen der kampen om medaljene i Sr-Korea skal utspille seg.

Dette er helt uforstelig. En sak er jo at ingen roper p en avgjrelse i dag. Hvem andre enn Tor-Arne Hetland har behov for ha avgjort dette i oktober 2017? Jeg tror til og med dagens seierherre, Finn Hgen Krogh, finner dette underlig.

Ikke en gang i fotballen fins det spillere som har klippekort p vre blant de frste 11 utvalgte. Ikke Ronaldo, ikke Neymar, ikke Messi.  Den typen kontrakter fins ikke. rsaken er s enkel som dette:

Den utveren som er i best form, spiller - eller gr. I Norge er vi s heldig stilt at vi antageligvis har de to beste avslutterne i stafett, herrelangrenn. Northug Jr. har vunnet en haug av dem, Hgen Krogh holdt Russland unna i rets VM-stafett.

Men hvem av dem som skal f g siste etappe i Pyeongchang? Det kan selvflgelig ikke avgjres fire mneder i forveien. Dette skjnner alle.

Bortsett alts, fra sjefen for norsk langrenn.

 

Den komplett inkompetente Nobelkomiteen

Nobelkomiteen styres av eldre amatrer som ikke har noen forutsetning for dele ut fredsprisen.

NOBELKOMITEEN anno 2017. Inger-Marie Yttrhorn nummer tre fra hyre. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Det er knapt til tro, men n pgr en intern kamp i Fremskrittspartiet. Skal partiets nvrende representant i Nobelkomiteen, Inger-Marie Ytterhorn (76), f fortsette - eller skal hun erstattes av Carl I. Hagen (73)?

Det er i og for seg ikke alderen som bekymrer meg; jeg kjenner mange gamlinger som er ytterst kompetente p sitt felt. Problemet er at verken Hagen eller Ytterhorn har noe som helst kompetanse i det feltet de konkurrerer om plass i. De skal dele ut en pris som grunnleggende sett handler om nedrustning.

I 2011 skrev familiemedlemmet Michael Nobel: Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Iflge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen g til "fredsforkjempere", nrmere forklart personer som arbeider for hindre krig gjennom en "nasjonenes forbrdring", det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert p global rett og globale institusjoner. Hverken mer eller mindre.

Kan noen fortelle meg nr og p hvilken mte Ytterhorn eller Hagen har bidratt til globalt samarbeid om nedrustning?

Til Dagsavisen i dag sier juristen og respresidenten i Norges fredsrd, Fredrik S. Heffermehl, at tilhengere av norsk sikkerhetspolitikk er uegnet for komiteen.

Heffermehl har rett. Ingen som sttter norsk sikkerhetspolitikk har noen som helst slags rett til forvalte Alfred Nobels testamente. Hvorfor? Fordi norsk forsvarspolitikk i dag arter seg som et kapplp om n Natos ml om to prosent av BNP til Forsvaret. Det innebrer at alle Nato-landene, under ledelse av generalsekretr Jens Stoltenberg, skal ruste opp. Alts det stikk motsatte av Alfred Nobels krav om at prisen skal g til et menneske eller en organisasjon som kjemper for nedrustning.

Da sier det seg jo sjl at prisen ikke kan deles ut av en komite som kollektivt er enige om at det verden n trenger, er opprustning!

Alfred Nobel bestemte at Stortinget i Norge skulle dele ut fredsprisen, men hans testamente sier ingen ting om at komitmedlemmene skal velges ut fra stortingspartienes styrke. Inger-Marie Ytterhorn begrunner sitt nske om gjenvalg blant annet med at vervet gir henne mulighet til treffe mange spennende mennesker.

What?! Saken er enkel: Nobelkomiteen burde selvsagt best av fagfolk p omrdet fred og nedrustning.

Kan man tenke seg at Svenska Akademin, som deler ut litteraturprisen, settes sammen av svenske parlamentarikere som ikke har filla greie p litteratur? Eller at kvalifikasjonen som kreves for sitte i komiteen som deler ut prisen i matematikk og kjemi er lang fartstid fra et parti som sitter i Riksdagen?

Utenkelig. Men snn er faktisk systemet rundt komiteen som deler ut fredsprisen - den gjeveste av dem alle.

Det er helt utrolig. Men dessverre helt sant.

Eriksen Sreide p kne for US Marines

En lettkledd forsvarsminister Eriksen Sreide p kne for US Marines? Politisk journalistikk p sitt aller beste.

Foto: Lillehammer Byavis/NTB scanpix.

S galt kan det g av sted. Nr debatten skal dreie seg om forsvarspolitikk, greier noen f den til handle om sexisme og kvinnediskriminering. Tegneren og redaktren i Lillehammer Byavis, Tore Feiring, sier til NRK at han nok ville tegna forsvarsministeren stende i bluse og bukse - om han hadde visst hvilke reaksjoner karikaturen skulle avstedkomme.

Her tar Feiring feil. For han har virkelig ingen ting beklage. Det ligger i karikaturens natur at den skal provosere. N ville Feiring illustrere et knefall, og hvordan illustrerer man et knefall - om ikke ved at hovedpersonen sitter p kne? Spr du meg, burde tegneren ha spart seg for den lille krakken.

Men en kvinne som sitter p kne mellom to stende menn i uniform - gir ikke det seksuelle assosiasjoner? Jo - og det er jo hele vitsen! Jeg tror rett og slett ikke p Feiring, nr han sier at han ikke hadde tenkt tanken. Til det er bildet for overtydelig.

Men kanskje kunne vi n endelig f en debatt om norsk forsvarspolitikk? Det Feiring ville si, er at norsk basepolitikk er i ferd med kastes p skraphaugen - uten politisk debatt. Vi er i sannhet vitne til et knefall for amerikansk militarisme. Nr vi skreller vekk tkete nytale, er det et faktum at regjeringa n har lagt til rette for permanente, amerikanske baser p norsk jord.

Dette innebrer et s avgjrende brudd med norsk forsvarspolitikk at saken burde vrt i toppen av nyhetene. Over alt. Men i Norge diskuterer vi heller at 4H mister noen tusenlapper i statssttte. Og alts sex.

Et tips til Ole Torp. Neste utgave av Torp br ha denne overskriften:

Hvordan kan det ha seg at US Marines stasjoneres permanent p norsk jord - uten at saken behandles i Stortinget?

 

G oftere p kostymeball, Siv!

Det er sjelden Siv Jensen gjr s lite ugagn som nr hun kler seg ut som indianer.

Foto: Skjermdump/Instagram

Noen ganger bekymrer det meg faktisk, at jeg tilhrer den politisk korrekte venstresida. Reaksjonene p Siv Jensen i indianerdrakt har riktig nok vrt varierende i innhold, men offentligheten sitter likevel igjen med inntrykk av at vr finansminister har hnet en urbefolkning.

Sametingspresidenten kan tjene som illustrasjon. Hun kritiserer at hun som er sjefen for pensjonsfondet i utlandet kler seg ut som hun har det moro med dem som faktisk lider under pengene vi tjener.

Martine Aurdal i Dagbladet: Nr urfolk reagerer, br vi andre ta reaksjonene p alvor. For dem har deres tradisjonelle drakter viktig betydning, bre dem er uttrykke stolthet over en lenge undertrykket kultur ... Minoriteten br visst ha mer glimt i yet, for retten til bre andres folkedrakter p karneval str hyere i kurs enn retten til kreve respekt for urfolks kulturelle uttrykk.

rlig talt. Det er sannelig ikke rart at deler av venstresida ofte oppfattes som humrlse viktigperer. Det er liksom ikke mte p hvor mye politisk symbolikk det er mulig legge i noe s ufarlig som et kostyme-stunt.

Ingen i verden kunne f meg til kle meg i bunad p fullt alvor, men p kostymeball? Kanskje. Men om jeg da hadde valgt en bunad fra Lom eller Sjk hadde jeg vel ftt kritikk for hne de som er stolt av sin nasjonaldrakt?

Det er liksom noe med at enkelte mennesker ikke kan gjre noen verdens ting uten bli hengt ut som idioter og/eller reaksjonre duster. Her i landet gjelder det i frste omgang Siv Jensen og Sylvi Listhaug.

Jeg tenker meg et scenario: I forrige uke gikk Sylvi Listhaug til tungt angrep p alle som tar henne til inntekt for hatske ytringer og alle former for rasisme. Det hagla ikke akkurat inn med rosende meldinger fra venstresida. Jeg lurer p hva som ville skjedd hvis Listhaug hadde troppa opp i en demonstrasjon med n parole: "Nei til all rasisme!"

Det vil si - jeg lurer ikke p hva som ville skjedd. I stedet for bli nska velkommen, ville hun blitt mtt med ytringer som: Du har ingen rett til g her! Det er jo du som gjdsler rasismen!

Som det heter: Damn if you do it and damn if you don?t.

Folkens, slipp ned skuldra en smule. Om noen spr meg, burde vi heie p Siv Jensen p kostymeball s ofte som mulig. Utkledd som indianer, aboriginer eller same er hun pent ndt til ta en pust i bakken i sitt daglige virke - som jo ganske mange av oss ikke heier p.

Det er lov vre blid, sang Jens Book-Jensen. Nettopp. Det er lov ha det litt gy, ogs nr man er Fremskrittspartipolitiker. Jeg kjenner faktisk ganske mange Frp'ere det er en sann svir ta en l med.

Kvinner i kapplp for opprustning

Det eneste kvinnene p Stortinget er enige om, er at vi m ke kampkraften. Hvor ble det av tanken om nedrustning?

INE MARIE ERIKSEN SREIDE: Kakler i vei med sine medsstre om hvordan vi kan bruke mer penger p krigsindustri.

Det er et underlig skue. I Dagsnytt 18 sitter Liv Signe Navarsete (Sp), Anniken Huitfeldt (Ap) og Ine Marie Eriksen Sreide (H). Landets fremste forsvarspolitiske trio. Alt de krangler om, er hvordan landet skal ke sin kampkraft - og nr skal vi n det endelige mlet om to prosent av BNP til Forsvaret?

En gang i tida fantes en organisasjon som kalte seg Kvinner for fred, for alt jeg veit eksisterer den kanskje fortsatt. Men kvinnestemmene for fred hres ikke lenger. I stedet har vi ftt vpenkte kvinner i styrende posisjon. Det Navarsete, Huitfeldt og Eriksen Sreide krangler om, er hvor fort vi kan komme til to-prosent-mlet! 17 milliarder ekstra til militret!

Og visst fr de hjelp av programleder Fredrik Solvang. Etter at forsvarsministeren har beskrevet vre stridsvogner som gamle og utdaterte, spr han:

Den beskrivelsen du gir her av skranglete rustholker, den beskrivelsen br ikke komme russerne for re?

Underforsttt - eller, ikke underforsttt - her ligger det utap: Det er russerne vi ruster oss mot. Da m det vre lov sprre: Nr var det sist vi var militrt trua av russerne? Meg bekjent har russerne vrt p norsk jord med vpen i hnd en gang, og det var mot slutten av andre verdenskrig. Da befridde russerne Nord-Norge, for s vende nesa direkte hjem til Sovjetunionen.

Hvor kommer denne ideen fra, at vi har noe frykte fra Russland? Vi har vrt gode naboer i all tid. Tror noen - bortsett fra Fredrik Solvang - p fullt alvor, at Putin skal okkupere Norge? Jeg trekker umiddelbart premisset for sprsmlet tilbake. Programlederen er jo penbart p parti med Kvinner for militr opprustning - troikaen Eriksen Sreide, Huitfeldt, Navarsete. Uten at det gjr saken mer forstelig.

Det begredelige faktum i norsk forsvarsdebatt, er at alle involverte vil ha mer penger til krigsindustrien. Men var ikke tanken egentlig at vi skulle ruste ned?

 

Brge Brende som Komiske Ali, del 2

Det er kanskje like greit, at Brge Brende velger World Economic Forum framfor det norske utenriksdepartementet?

 

Nobels fredspris til den internasjonale kampanjen for forby atomvpen, ICAN, var plagsom for den norske regjering. Hflighetsfrasene fra Erna Solberg og Brge Brende var pinlig hre p - og n gr det fra pinlig til enda mer pinlig.

I kraft av sin stilling som generalsekretr i Rde Kors, undertegna Brge Brende denne uttalelsen i 2010:

Rde Kors i Norden oppfordrer vre regjeringer til gi en hyest mulig prioritet til arbeidet med oppn en juridisk bindende traktat som forbyr bruken, utvikling, lagring og forflytting av atomvpen.

I dag mener Brende at et forbud mot atomvpen er et slag i lufta, og sier det slik NRK radio:

Hvis vi i Norge skulle stemt for en traktat som sier at du skal ha et forbud mot noe som vi er forplikta til vre med p i Nato, s gr ikke det i hop.

Alle som kan lese eller hre, skjnner at disse uttalelsene str i innbyrdes motstrid. Alle - med unntak av Brge Brende. Til NRK presiserer han nemlig at han ikke ser noen motsetning mellom hva han sa i 2010 og hva han sier i 2017 ...

Dermed er vr utenriksminister enda nrmere framst som Komiske Ali.

For faktum er jo at 122 FN-land i juli vedtok en juridisk bindende traktat, nettopp hva Brge Brende og Rde Kors ba om i 2010. Men n er denne traktaten alts et slag i lufta - en rein villfarelse, om jeg forstr vr utenriksminister rett.

Kanskje noen kan forklare ham hva uttrykket mte seg sjl i dra betyr?

 

En gang mtte det kanskje skje? Feil, a-ha.

Hvorfor lykkes ikke a-ha i akustisk format?

Som jeg har gleda meg til dette albumet! Verdens beste pop-band med kassegitarer, akustisk piano og strykere! Skuffelsen inntreffer nrmest momentant, selv om det starter s lovende.

This Is Our Home, en helt ny sang. Fin som bare det, snn som nesten bare a-ha kan det. Men allerede her sniker flelsen inn. Ville den ikke vre enda mye finere i ordinr a-ha-innpakning? Jeg fler meg faktisk helt overbevist om at svaret vil vre et rungende ja - og forhpentligvis fr vi oppleve det.

De fantastiske tre skal ha vrt under press fra MTV i 20 r. Tilbudet m selvflgelig ha vrt fristende, men det tok alts 20 r fr de lot seg overtale til gjre unplugged. Det er bare de aller strste som fr en slik invitasjon - Eric Clapton, Paul McCartney ... Ja, the toppermost of the poppermost, for lne John Lennons uttrykk.

Poenget med gjre sanger som i utgangspunktet er skapt for spilles inn i et moderne, elektrisk studio m jo vre tilfre ltene noe nytt, noe vi som publikum ikke oppdaga da originalen ble presentert. Her blir resultatet dessverre det stikk motsatte. De flotte pop-ltene tappes for energi. Og det kan umulig ha vrt meninga?

Verst gr det ut over The Sun Always Shines On TV, der Highasakite-vokalisten Ingrid Helene Hvik synger duett med Morten Harket. De synger reint begge to, men der stopper ogs enhver form for utdeling av superlativer. Dette lter som en demo - og som sdan ville den vrt utspekulert fin, som et hint om hvor fin denne sangen kunne bli! Og som den ble! En av de flotteste pop-ltene som noensinne har blitt komponert!

Skreiv jeg verst? Feil - det gr enda mer nedoverbakke i Foot Of The Mountain. Hrer virkelig ikke bandet sjl og lydsjef Lars Horntvedt at dette pianoriffet lter helt p jordet? Hjelper det, med vokalhjelp fra Ian McCulloch, vokalisten i Echo & The Bunnymen? Og selveste Alison Moyet? Nei. Denne versjonen av "Summer Moved On" burde aldri vrt presentert for andre enn de som betalte dyrt for overvre showet p Giske sommeren 2017.

Ingen lyspunkt? Egentlig ikke. Bortsett fra ltmaterialet, da. Som sagt - verdens beste pop-band, med verdens beste sanger i jakkeermet. Men dette stuntet skulle de aldri latt seg overtale til bli med p.

a-ha

MTV Unplugged - Summer Solstice

Universal

 

Brge Brende som Komiske Ali

Aldri har det vrt flauere vre norsk utenriksminister enn i dag.


Utenriksminister Brge Brende (H). Foto: CF-Wesenberg

Det er bare gratulere Nobelkomiteen. Prisen til Ican er et realt ballespark - i internasjonal sammenheng til alle atommaktene, i Norge spesielt til regjeringa Solberg.

Det er et faktum at Norge, under Erna Solbergs regime, har skifta side i sprsmlet om atomvpen. Mens Jens Stoltenberg forsiktig trkka p gasspedalen i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvpen, har Erna Solberg og hennes utenriksminister Brge Brende trukket Norge inn i passivitet.

Hvorfor er prisen til Ican spesielt smertefull for Hyre-regimet? Kort oppsummert: Ican str for alt Hyre er mot. Ican er en aktivist-organisasjon. Et kontor i Geneve med tre og et halvt rsverk, et slags kontor i Oslo som str ubemanna. rsak: Hyre-regjeringa har stoppa all konomisk sttte. I mte med tildelinga av Nobels fredspris, skylder utenriksminister Brge Brende p OECD-regler (!) nr han skal forklare hvorfor hans regjering har stoppa all konomisk sttte til Ican. Opptrinnet ligner til forveksling p Saddam Husseins statsrd Ali, som sto fast p at regimet hadde full kontroll idet amerikanske tanks rulla inn i Bagdad.

Ican er atomvpenkampens svar p Black Lives Matter. Vanlige folk, grunnplanet, som forlanger offentlighetens oppmerksomhet. Veldig annerledes enn World Economic Forum! Som ptroppende leder for denne kapitalismens hyborg, er prisen til Ican et smertefullt tupp i baken p Brge Brende. Nettopp derfor er prisen til Ican en av de aller mest modige prisene Nobelkomiteen har utdelt. Denne prisen rammer Erna Solberg, Brge Brende og - paradoksalt nok - NATOs generalsekretr Jens Stoltenberg midt i solar plexus.

Sannheten er at nr sagt hele verden er for innfre forbud mot atomvpen. 122 FN-land har gtt inn for et forbud. P andre sida av banen str Norge, Putin, Trump og Kim!

Norge, og NATO, argumenterer med at vi m ha atomvpen, s lenge en mulig fiende disponerer kjernevpen. Ja, NATO opererer endog med en frsteslagsstrategi - alts at vi kan vre de frste til ta atomvpen i bruk.

Denne strategien hviler p villfarelsen at atomvpen noen gang kan innebre forsvar. Til og med som gjengjeldelse, er atombomber et ubrukelig vpen. Og den frste bygninga som legges i grus, er ganske sikkert NATOs hovedkvarter!

Hva er hensikten med vkne til en klode som ligger i ruiner? Der bare salamanderne og Keith Richards har overlevd?

 

 

Tom Petty (1950-2017)

Klokka 06.00 norsk tid i dag kom den triste meldinga. Tom Petty er dd.

Tom Petty ble 66 r gammel. Han dde av hjerteinfarkt. Med hans bortgang er en av rockens virkelige klassiske utvere gtt ut av tida.

Han platedebuterte med sitt band The Heartbrakers i 1977, og ble umiddelbart identifisert med punk-blgen. Musikalsk sett var dette helt feil. Identifikasjonen handla bare om tidspunkt; ret da punken eksploderte med Sex Pistols i England.

Tom Petty har alltid representert en mix av britisk pop og tradisjonell, amerikansk rock. Det er naturlig trekke fram to av hans forbilder for plassere ham i det musikalske landskapet - The Beatles og Roger McGuinn i The Byrds.

Tom Pettys karriere gikk p ingen p skinner gjennom alle disse 40 ra. Han led av depresjoner og l periodevis under for stoffmisbruk, og han gikk aldri av veien for en fight med sitt plateselskap - som da han krangla ned utsalgsprisen p albumet Hard Promises fra 9.98 til 8.98 dollar.

Han ble for alvor folkeeie med singelen Don't Come Around Here No More. Handlinga snurra rundt en Alice i eventyrland-figur, og ble den mest spilte videoen p MTV i 1985.

I 1986 turnerte Tom Petty & The Heartbrakers som supportband for Bob Dylan. Med det oppsto et skjellsettende vennskap. Historien varierer noe omkring hvem som tok med seg gitaren hjem til hvem, men et ubestridelig faktum er at The Traveling Wilburys ga ut sin frste plate i 1988. Verden hadde knapt sett maken til supergruppe: Bob Dylan, George Harrison, Roy Orbison, Jeff Lynne - og Tom Petty.

Inspirert av denne suksessen ga Tom Petty ut sitt frste solo-album samme r, Full Moon Fever.

Petty ndde toppen i sin karriere p 1980- og tidlig '90-tall, men holdt det gende helt til siste slutt. Denne sommeren har han vrt p en lengre turn med The Heartbrakers - en turn som ble avslutta s seint som i forrige uke, med tre konserter p Hollywood Bowl i Los Angeles.

Vi takker for alt vi fikk. R.I.P.

 

 

Pinlig sutring fra det radikale Kultur-Norge

Party hos kulturministeren i dag: Nr ble det galt holde fest for vellykka kunstnere?

ANNE HOLT: Vil heller brekke ankelen en gang til enn g p fest i kveld ... Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har ftt ord p seg for vre sports- og nringsminister, mens hun har interessert seg fint lite for kultur. Det er sikkert noe i pstandene, men det betyr da ikke at absolutt alt hun gjr m skytes ned?

I kveld har 250 kulturarbeidere ftt invitasjon til en mottakelse i statsministerboligen. Med utgangspunkt i hvem som har gjort det bra i utlandet, har invitasjonen gtt til musikere, arkitekter, tekstilkunstnere, produsenter etc. - og til deres sttteapparat. Jeg syns dette er et festlig og veldig fint tiltak!

Vidar Kvalshaug stiller sprsml om dette er festen du vil bli sett p, og fr svar fra Anne Holt at hun heller vil brekke ankelen en gang til enn g p denne festen! Christer Falk syns det skal bli spennende se hvem som dukker opp - det er vel nesten det flaueste man kan stille opp p.

Klassekampens musikkmedarbeider Martin Bjrnersen mener det ville vrt god kulturjournalistikk og stilt seg opp utafor den rde lperen og spurt samtlige: Hva faen gjr du her? Aller nederst i bunken finner vi kommentator i Bergens Tidende, Mathias Fischer. Han spr om det er dette skattepengene mine gr til?!

Sutrekopper!

Det snakkes om at dette er en fest for kultureliten, hvilket er helt feil. Kultureliten - det er den gjengen som bruker halve hsten til vandre fra hagefest til hagefest, og som skryter av tilgang til fri brst. Hvem betaler kalaset? Bokleserne, og en gjennomsubsidiert bokbransje. Kveldens fest derimot, begrenser seg til timene mellom 18.00 og 20.00 - endog med innlagt faglig samtale!

Som kulturministeren sier til TV 2: e trnder, - s dette blir nok noe ganske annet enn hva jeg vil kalle en skikkelig fest!

Linda Hofstad Helleland kaller kritikken forutsigbar, og forutsigbar er bare fornavnet. Hva om kulturministeren kom fra SV og het Kari Elisabeth Kaski? Da tipper jeg reaksjonen hadde vrt noe snt:

- Endelig en kulturminister som tar kultur p alvor; en statsrd som mener tekstilkunst er like viktig som langrenn!

Avisrunden i TV 2: Nr to sosialister "diskuterer" nyhetsbildet.

Avisrunden i TV 2 lrdag morgen - med Martine Aurdal og Kari Elisabeth Kaski som gjester. Er det rart Frp'erne mener de er oversett i mainstream-media?

Foto: Skjermdump - TV 2.

Jeg har tidligere kommentert det mange mener er mainstream-tyranniet. Det jeg forsker gjre, er sette meg i den andre stolen. Hva tenker jeg da, nr Avisrunden i TV 2 har invitert Dagbladets kommentator Martine Aurdal og SVs nyvalgte stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til en slags debatt eller meningsutveksling? Alle veit jo at Aurdal og Kaski mener nyaktig det samme!

Kaski og Aurdal er venstre-sosialister som mener det samme om absolutt alt - og det stikk motsatte av hva alle Frp'ere mener! Er det da rart Frp'erne oppfatter seg som underrepresentert? Nei.

Jeg har vrt gjest i radio og TV s mange ganger at jeg veit at det ofte kan bero p tilfeldigheter hvem som blir sittende i rampelyset. Noen som inviteres kan rett og slett ikke, noen vil ikke.

Men - om jeg setter meg i den andre stolen - er jeg ganske sikker p at jeg har flelsen av at det alltid er de samme sosialistene som fr spalteplass!

Er dette et problem for den norske offentlighet? Svaret er ja. Hvorfor? Fordi Frp, med stor suksess, har sittet i regjering i fire r - med klar utsikt til sitte der i fire nye r. Det norske folk har p demokratisk vis valgt Frp, og heldigvis er det snn demokratiet fungerer.

Siv Jensen og Sylvi Listhaug har riktig nok ikke mer enn 15 prosent av velgerne bak seg. Men jeg tror det er lurt gi disse 15 prosentene en tydeligere stemme i radio og TV. Ikke misforst; jeg mener ikke at Sylvi og Siv ikke fr komme til orde i media.

Men kunne man tenke seg Avisrunden med Christian Tybring-Gjedde og Hege Storhaug som gjester? Jeg tror ikke det. Et slikt forslag ville umiddelbart blitt sltt ned som upassende hyrevridning i redaksjonen.

Men det er akkurat snn innvandringskritiske kretser ser p tvillingparet Kaski/Aurdal, som upassende venstrevridning. Jeg tror mainstream-media gjr lurt i tenke over dette.

 

Tom Nordlie fabler om et nytt Vlerenga

NRKs fotballekspert Tom Nordlie har oppskriften klar for Vlerenga: Det er bare bytte ut halve laget!

TRBBEL I VLERENGA: Tenerbenken depper etter 0-3 for Sarpsborg. Men br de involverte hre p Tom Nordlie? Foto: VIF-MEDIA.

Det er krise i Vlerenga. Det er bare tull nekte, ogs for alle som har hjertet i klubben. tte serierunder igjen - ett poeng ned til kvalikplass, tre ned til direkte nedrykk. Det var liksom ikke dette vi hadde tenkt oss, med ny stadion og ... N skulle jo alt bli s feiende flott!

Men det fr vre mte p snakke tullball, ogs for skalte fotball-eksperter. I NRK holder de seg blant annet med tidligere Vlerenga-trener Tom Nordlie. Han burde ha solid bakgrunn for egne meninger, og Nordlie er en av mine favoritter blant de skalte ekspert-kommentatorene. Det skal Vlerenga ha - i Petter Myhre, Kjetil Rekdal, Tom Nordlie og Tor Ole Skullerud har klubben fostra de aller flinkeste ekspertene i TV!

Likevel er det alts mulig snakke bare tull. Etter tapet for Sarpsborg 08 i semifinalen, kan NRK fortelle at Tom Nordlie mener det er p tide tenke nytt mannskap. Dette sier Nordlie til sin arbeidsgiver:

Vlerenga har, i forhold til spillestil og mlsettinga til Ronny, s har de mye like spillere. Skal du bygge hus, m du ha snekker, rrlegger, murer og elektriker. Du kan ikke bare ha elektriker og snekker ? Det er ikke relasjonelt. Laget er ikke komplementrt ? s stallen er litt snn feil sammensatt da, etter min mening - hvis mlsettinga er spille Ronny Deila-fotball.

P sprsml om hva som br st p nskelista til neste sesong, svarer Nordlie:

Jeg mener de mangler en back for vre et topplag, en back og en midtstopper. Jeg mener de mangler en indrelper med litt gjennombruddskraft som kan komme inni boks og komme til et sluttprodukt og score litt ml fra midten. Og de mangler kanter med gjennombruddskraft som kan true bakrom s det ikke blir s mye innover-kanter.

I denne analysen er det sannelig et og annet ta fatt i. Tom Nordlie og NRK kunne for eksempel begynne med definere hva som ligger i Ronny Deila-fotball. Er det noe helt annet enn Kjetil Rekdal-fotball, Lars Lagerbck-fotball, Geir Bakke-fotball - enn si Tom Nordlie-fotball?

Jeg veit at det gr flere veier til Rom; at det fins forskjellig typer fotballfilosofi. Men dette veit jeg ogs - at fotball til sjuende og sist gr ut p slippe inn frre ml enn motstanderen, og score flere ml enn det laget som har andre drakter. Verre er det ikke; dette er spillets natur. Fotball er i bunn og grunn et veldig enkelt spill. Det er ogs grunnen til at fotball er s populrt. Du behver knapt ha forsttt offside-regelen for ha glede av en fotballkamp. P tribunen teller man ml i begge ender, og som regel blir det s f scoringer at det ikke er noen kunst holde orden p tellinga.

Men la oss rydde opp i Vlerenga-stallen, according to Tom Nordlie. Han mener alts at laget mangler a) en back b) en midtstopper c) en indrelper d) kanter - i ukjent antall, men det m vel i det minste bety to spillere.

Om vi holder keeper unna, er dette nyaktig halvparten av laget.

Og da str sprsmla i k. Hvis Ronny Deila skal kunne spille Ronny Deila-fotball, m han alts gi fem av sine mest betrodde sparken. I praksis betyr det selge dem. Alle veit at kassa i Vlerenga er tom. Om Deila skal skaffe seg en ny back, en ny midtstopper, en ny indrelper og to nye kanter - ja, s m han kvitte seg med dem han i dag har i disse posisjonene, for i det hele tatt vre i nrheten av ha penger til kjpe erstattere. Ikke en gang det holder, for hele Nordlies argumentasjon bygger selvflgelig p at de som kommer inn m vre bedre fotballspiller enn de som forsvinner. Vrakpanten er en grei ordning ha, men den rekker sjelden til kjpe ny bil.

Det er riktig at fotball ofte kan fortone seg som drmmenes teater. Men eksperter br ikke drmme i vken tilstand - heller ikke Tom Nordlie.

Kan Tom Nordlie forresten fortelle hvilket fotballag i Norge som ikke kunne trenge en back, en midtstopper, en indrelper, og kanter med gjennombruddskraft som kan true bakrom?

 

DAB - hvor dust gr det an bli?

Av alle dustete forslag som er vedtatt i kongeriket: DAB er det aller mest dustete.

11 minutter over 11.00 holdt NRK en feiring p Tryvann. Begivenheten var at FM-nettet ble sltt av i Oslo, Akershus, Vestfold og stfold. N str bare Finnmark, Troms og Svalbard igjen - s er nasjonen FM-ls.

Jeg veit ikke om det var tilsikta, men 11.11.11 har en sterk historisk dimensjon. Den frste verdenskrigen opphrte den ellevte timen av den ellevte dagen av den ellevte mneden. Alts 11.11.11. Dagen er hellig i store deler av Europa, frst og fremst i Storbritannia.

Jeg hper dette var en tilfeldighet. For da klokka slo 11 minutter over 11 i formiddag, hadde vi virkelig ingen verdens ting feire. Tvert i mot - vi snakker om et sorgens kapittel.

P litt sikt ligger problemet egentlig ikke i at folk ikke lenger fr hre radio via FM-nettet. Problemet ligger i at alternativet allerede ligger klart. Ja, det er i full virksomhet. Internett er faktisk oppfunnet, og mye tyder p at det er kommet for bli.

Jeg er av typen som hrer mye radio. Etter at jeg fikk radio via internett, hrer jeg faktisk mye mer radio enn jeg noen gang har gjort. N kan jeg jo hre de programmene jeg gikk glipp av i real time akkurat nr det passer meg. Disse podkast-greiene har jeg for lengst lagt bak meg. Podkast er jo ikke noe annet enn et radioprogram du kan hre nr det passer deg. Som for eksempel radioteater som ble spilt inn for 50 r siden. Nymotens? Neppe.

I 2017 blir Norge det eneste landet i verden som skroter FM. (Jeg snakker n om de store kanalene, bde de statlig finansierte og de kommersielle - og jeg  sender en oppmuntrende hilsen til alle de sm som vil opprettholde FM-bndet som en piratkanal!)

Hvorfor? Til n har ingen kunnet gi et fornuftig svar p dette.

Det innlysende svaret p moderne radio, m vre digital radio. Radio via internettet. DAB er en meningsls mellomlsning som vil vre utdatert historie om kun f r. Etter at systemet har kosta forbrukerne og NRK milliarder i meningslse investeringskostnader. Alts vre lisenspenger.

Dette er veldig enkelt: I dag gr vi alle med radio i lomma, den ligger i mobiltelefonen vr. Hjemme hrer vi radio via trdlst nettverk, eventuelt rett og slett via TV'en. TV'en er internett-radio p sitt aller beste. Jeg hrer mye p BBC World Service - ikke fordi jeg har DAB, men fordi jeg har internett! Jeg arva dessverre en DAB-radio en stund tilbake, en radio jeg for lengst har gitt bort. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde bruk for den. Jeg har internett, og internettet er helt suverent.

Istedenfor bli verdensmester i innfre allerede utdatert teknologi, burde Norge blitt best p dette: Brukt penger p gjre landet til en trdls sone. P internett. Der du kan hre alle kanalene du vil, i hele verden.

Hvor vanskelig kunne dette egentlig vre?

 

Lre av Corbyn? Jonas er jo helt uenig med Corbyn!

Handler Jonas Gahr Stres fall seg om taktikk? Eller handler det rett og slett om politikken han frer?

I en interessant kronikk i Dagsavisen mandag avslutter Halle Jrn Hanssen med nske Ap-ledelsen god tur til London - der de iflge artikkelforfatteren skal ta lrdom av Jeremy Corbyn. Aps problem stikker dessverre langt dypere enn at ledelsen br ta en tur til London. Problemet ligger i at dagens ledelse i Arbeiderpartiet ikke er enig med Corbyn.

Det er et gjennomgende problem i politikken at ledelsen alt for ofte stiller seg sprsmlet: Hva skal vi gjre for tekkes velgerne? Alle politikere m frst og fremst stille seg sprsmlet: Hva vil vi? Hva er vr visjon? I hvilken retning skal vi ta samfunnet?

Det er i denne sammenheng Ap-medlemmet gjennom 43 r, Halle Jrn Hanssen, tar feil. For sannheten er jo at Jonas Gahr Stre ikke er enig med Jeremy Corbyn! Og da hjelper det lite dra til London!

Det er riktig at de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene, nr sagt i hele Europa, ligger med brukket rygg. Noen, som Halle Jrn Hanssen, mener dette handler om taktikk. Feil. Det handler om politikk. Tony Blair vs. Jeremy Corbyn - det er stor forskjell! Og Jonas Gahr Stre er enig med Tony Blair! That's the question!

Jeg har ingen verdens ting imot Gahr Stre som person. Jeg syns han virker som en hyggelig fyr, og man velger faktisk ikke sine foreldre. (Det faktum at han har behandla en del mer eller mindre godt begrunna avslringer om personlig konomi elendig, lar jeg ligge i denne omgang.) Jonas Gahr Stres problem ligger i politikken han representerer. Han er sentrumspolitikkens fremste talsmann. Kompromiss og forlik - for enhver pris.

Jeg mener det er feil nr mange pstr han mener akkurat det samme som Erna Solberg i ethvert sprsml, men han framstr snn. Spr du folk p gata, er det like vanskelig f svar p hva Erna og Jonas er uenig om, som f svar p hva Rdt og SV er uenig om. Og dt, er virkelig fullstendig umulig!

Det gr et skille her i verden, het det i Et rdt flagg - en signalsang i det fantastiske teaterstykket Pendlere fra '70-tallet. Det skillet gr mellom arbeid og kapital. Det er dette skillet dagens Ap-leder ikke verken kan, vil, eller evner fronte. Ikke fordi han har arva noen millioner, men fordi politikken han str for ensidig gr i retning av tilslre dette forholdet.

Med politikken dagens ledelse i Ap frer, ville det eneste naturlige utfallet vrt et tysk kompromiss - en regjering av Ap og Hyre. Der ville de helt sikkert kommer til enighet om de fire milliardene de krangler om i bruken av oljepengene, og landa p to.

Bernie Sanders eller Hillary Clinton? Jeremy Corbyn eller Tony Blair? I Norge er Corbyn og Sanders representert ved de venstre-sosialdemokratiske partiene Rdt og SV - mens Jonas Gahr Stre for lengst har valgt tapernes side. For arbeidsfolk flest er dette en trist historie vre vitne til.

 

N blir det oljeboring i Lofoten!

For frste gang vil et flertall p Stortinget kunne pne for oljeboring i Lofoten, Vesterlen og Senja.

Snn m det g, i og med at KrF har gjort det klart at en ny samarbeidsavtale ikke kommer p tale. Dermed har det heller ingen hensikt for Erna ta Venstre inn i regjering. H + V + Frp gir nemlig ikke flertall.

Under tte r med rdgrnt styre var det SV og Senterpartiet som satte foten ned for oljeboring i Lo/Ve/Se. For f til en samarbeidsavtale med KrF og Venstre, mtte ledelsen i det blbl regimet skrive under p at det ikke skulle pnes for konsekvensutredning i Lofoten.

N er ingen av disse forutsetningene til stede.

Arbeiderpartiet har landa p et mystisk kompromiss, der partiet pner for konsekvensutredning i deler av de omstridte omrdene i Lofoten. Dermed er det flertall for pning i hvert fall i deler av Lofoten-havet.

Mitt tips er at det bare vil g noen mneder fr regjeringa Solberg fremmer forslag om starte konsekvensutredning. Forslaget vil f flertall i Stortinget, med Arbeiderpartiets stemmer. Dette vil koste, ikke minst i forhold til AUF, men Jonas Gahr Stre har vedtak p landsmtet vise til. Jeg tror Ap ogs subsidirt vil stemme for en full pning, hvis et slikt forslag kommer fra Erna og Siv.

Men dette er alts sikkert: En form for konsekvensutredning blir det. Det har forelpig gtt litt under radaren, men sannheten er at valgresultatet er det verst tenkelig for alle som nsker varig vern av de srbare omrdene rundt Lofoten og Vesterlen.

Kampen synes tapt. Men her kan den sivile ulydigheten rundt kampen om Altavassdraget komme til fortone seg som en krusning p havflata! N er det mange som vil g til innkjp av kjetting og flytevester!

 

 

Valget 2017 sett fra ytre venstre: Pl Steigan og Arild Rnsen

Valgkampen 2017. Pl Steigan og Arild Rnsen fr lov snakke fritt, s si uten bli avbrudt.

Arild Rnsen. Foto: Tjen Folket.

Om noen spr meg, burde undertegnede og Pl Steigan vrt i TV-ruta mye oftere. Her har du en over tjue minutter lang samtale, som blant annet dreier seg om hva denne valgkampen burde ha handla om.

Hvor ble det for eksempel av forsvars- og utenrikspolitikken? Hvordan kunne det egentlig g til, at Arbeiderpartiet blunka til sentrum - ja, til og med til Venstre? Det partiet som er hundre prosent mot LO i nr sagt ethvert sprsml i arbeidslivet?!

Det ddskjedelige mainstream-kommentariatet

Valgkampen er tom for saker. Arbeiderpartiet og Hyre er veldig like. Enda likere er alle de politiske kommentatorene.

Harald Stanghelle og Marie Simonsen - prikk like i kommentatorboksen. Foto: NTB Scanpix

Mandag morgen. TV 2 Nyhetskanalens anker Yama Wolasmal takker sine gjester - Harald Stanghelle fra Aftenposten og Marie Simonsen fra Dagbladet: Det er alltid interessant hre analysene deres.

Men er det virkelig det? Nei, det er det virkelig ikke. Sannheten er at mainstream-kommentariatet er mkk kjedelig hre p. De mener nyaktig det samme, alle sammen. Den eneste grunnen til at Nyhetskanalen inviterer bde Simonsen og Stanghelle, er at det med to gjester i studio er lettere f samtalen til flyte.

Innholdsmessig kunne de like gjerne hatt bare en av dem. For samtalen gr omtrent snn: Som Marie sier ... - Som Harald jo har vrt inne p ....

(Unntak forekommer, en gang hvert skuddr: Lrdag hadde Stanghelle en usedvanlig sprek kommentar p trykk, om hvordan Erna Solberg har innfrt noe helt nytt i norsk paralementarisme - der hun sitter i regjering sammen med et parti som samtidig er i oppoisjon. rsaken er lettfattelig: Erna er avhengig av et stort Fremskrittsparti for fortsette som statsminister, og veit selvflgelig veldig godt at Sylvi Listhaug er Frps strste stemmesanker.)

Aller verst er Dagsavisens seniorkommentator Arne Strand, som aldri har noe nytt melde. En samtale mellom han og Berit Aalborg fra Vrt Land er en lidelse. Selvflgelighetene tyter ut i alle ender. Eller var de kanskje litt uenig om hvorvidt det er Gahr Stres blunking til sentrum som gjr at han sliter?

Nr kom Lars Nehru Sand og Magnus Takvam i NRK, eller Aslak Eriksrud i TV 2, opp med en analyse som kunne provosere?

Jeg skjnner faktisk Fremskrittsparti-folka veldig godt. De har helt rett i at deres stemme aldri hres, ikke fra kommentatorhold. (I den lpende journalistikken har partiet derimot lite klage over. Ingen skal si at Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Per-Willy Amundsen ikke fr redaksjonell oppmerksomhet.)

S hva kunne dette landet trenge? Vi kunne trenge et rabulistisk hyre-forum - et norsk Fox News. Det slappe forsket til Helge Lurs har jeg liten tro p, og document.no og Hege Storhaugs rights.no er alt for opphengt i enspora anti-islamisme.

Jeg nsker meg kommentatorer som syns Rdt tar for slapt i, nr partiet vil ha 20.000 kvoteflyktninger i ret. Jeg vil ha liberalistiske kommentatorer som er for fri innvandring, og som mener Fremskrittspartiets skattekutt er for smpenger regne - her trengs skarpere lut! Kommentatorer som har som politisk ststed at Staten skal holde seg med politi og forsvar, punktum.

Hvorfor er det ingen av de store riksavisene som ansetter Jon Hustad? Det ville vrt et godt skritt p veien.

22. juli 2011 - sett fra 22. august 2008

Hvordan behandle 22. juli 2011, med ststed 2008? Spr Jan Kjrstad, han fikser det.

Frst et par ord om den skalte virkelighetslitteraturen. Jeg har blitt s vant til den, at jeg i starten av boka tok det for gitt at Kjrstad skreiv om seg sjl, og at han derfor omtalte et homofilt forhold - helt til jeg oppdaga at jeg-personen var ei jente!

Romanen er delt i tre, der alt svinger rundt tre forskjellige jeg-personer. Den frste er Ine Wang, en stjernereporter i tabloidene. Men hun fler sjl at hun gr p tomgang: Alt det viktige i livet. Bak meg.

Idet s godt som en hel Arbeiderparti-familie blir tatt livet av, har hun nettopp levert et bokmanus om en av partiets hvdinger, Arve Storen Storefjeld. N er han dd. Hvilket lykketreff!

Mordene er bestialske, utfrt i ei hytte i Nordmarka. Det kunne gjerne ha vrt fristedet til Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Tankene gr til mordet p Ahmed Bouchiki p Lillehammer i 1973, og selvflgelig ogs til Orderud-drapene. Men det er alts terroren mot Regjeringskvartalet og p Utya, 22. juli 2011, det egentlig handler om.

Er drapsmannen en kopi av Anders Behring Breivik? Nei - her dreier det seg tross alt bare om drap p fem mennesker, Breivik tok livet av 77. Og morderen (?) i denne fortellinga er et framstende medlem i AUF, mens ABB har fortid i Fremskrittspartiet.

Men likheten er likevel slende. Angrepet p Arbeiderpartiet. Jan Kjrstad lar sin morder g ls p sine ofre med kniv. Noen vil g i strupen p Ap. Mot slutten av boka, mens vi er langt inne i rettssaken, henvises det endog til et slags manifest - og det veit vi jo alt om fra fr.

Jeg liker del to av romanen aller best, den som handler om den den stillferdige dommeren som i sin lindress liker tilbringe tidlige kvelder p Limelight, baren p Grand Hotel. Ved et lykketreff har han funnet seg en leilighet i bakgrden til restaurant Engebret, midt i Kvadraturen i hovedstaden. En leilighet uten innsyn, slik han liker det. Her kan han sysle med sitt, blant annet med et bokmanus som aldri blir noe av. Og selvflgelig utnevnes han til dommer i saken.

Hovedpersonen, bokas egentlige jeg-person, Berge. En 30 r gammel mann som, tross sine utmerkede politiske aner, ikke gjr det til noe stort i politikken. Etter ha blamert seg som en moderne Martin Luther gjennom sl opp 95 kritiske teser mot Arbeiderpartiet p Youngstorget, blir han ekskludert av AUF.

Men - i likhet med Anders Behring Breivik? - har han uansett oppndd bli et betydningsfullt menneske.

Er dette en politisk roman? Selvflgelig - og den er kriminelt godt skrevet. Hva Kjrstad mener om utviklinga i Arbeiderpartiet? Jeg syns det er vanskelig lese boka p annet vis enn at han stiller seg kritisk til den markedsliberale utviklinga partiet har tatt - helt fra Gro Harlem Brundtland, via Jens Stoltenberg, til Jonas Gahr Stre. (Nei, jeg har ikke glemt Thorbjrn Jagland, men han passer ikke helt inn i dette bildet.)

Det er dessverre umulig rette opp ugjerningene som ble begtt 22. juli. Men det er mulig ske ytterligere ettertanke og innsikt. Jan Kjrstad gir deg ndvendig drahjelp.

 

JAN KJRSTAD

Berge

Aschehoug

Faten tar valget: Endelig stille i fjset!

Etter premieren p Faten tar valget avtok klagestormen betraktelig i styrke. Forstelig nok - for dette var jo et kjempefint program!

Skjermdump NRK

Mens NRK hadde mottatt 6500 (!) klager fr programmet hadde vrt p lufta, kan statskanalen melde om 20 klager etter sendetid i gr kveld. Det handler alts om en ung programleder som bruker hijab, noe som har falt mange tungt for brystet.

Med fasit for hnd, kan alle se at Faten er et funn som programleder. Ble det propaganda for noe enkeltparti? Langt i fra. Faten driver ikke skuespill, hun er bare seg sjl - og stiller sprsml alle tenringer burde stille fr de gr til valgurnene.

En god programleder m komme gjennom ruta, som det heter p tv-sprket. Det gjr Faten til gangs, og det er bare glede seg til fortsettelsen.

Jeg skulle nske meg integreringsminister Listhaug p banen. Her har du sjansen, Sylvi! Si det som det er, at Faten framstr som en perfekt integrert muslim! Et mnstereksempel, intet mindre. Men det er vel for mye hpe p, at du tr ta et rlite oppgjr med dine fordomsfulle kjernevelgere?

Hallvard Flatland m beskyttes mot seg sjl

Nr de slipper til Hallvard Flatland, bryter bde VG og NRK pressens egen Vr varsom-plakat.

Hallvard Flatland, en tidligere sentral sportsreporter i TV, mener at Norge br boikotte OL i Sr-Korea. rsak: Therese Johaug er tatt i doping, og dmt etter gjeldende reglement - et reglement ikke minst Norge har sttt lengst fram i ken for beskytte.

I Vr varsom-plakatens punkt 3.9 heter det:

Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis srlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes vre klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres flelser, uvitenhet eller sviktende dmmekraft.

I ettermiddag har Flatland ftt breie seg i NRKs Ukeslutt med sine kortslutninger. I introduksjonen til sendingas siste innslag sier programlederen at vi stiller store krav til intervjuobjektene vre. Nei, nr Hallvard Flatland fr komme til orde i denne saken har man ndd det absolutte bunnml i krav til intervjuobjektenes kompetanse.

En norsk tropp til vinter-OL bestr av noe snt som 180 utvere. Toppidrettsutvere som har slitt seg gjennom relange, beinharde treningskter. Disse skal alts, slik Hallvard Flatland ser det, ha trent forgjeves - fordi Therese Johaug har brutt dopingreglementet!

Dette er bare for dumt, og Hallvard Flatland burde vrt avskilta for lengst - med solid sttte i Vr varsom-plakaten.

 

 

Hijab kan vre dritstilig! Rsexy!

Er religionsfrihet en del av det norske verdisettet?

Det er til spy av. Det settes klagerekord i NRK - fordi en programleder skal bruke hijab! Jeg forstr ikke en gang problemstillinga.

En sak er at de som klager ikke har forsttt forskjellen p en som opptrer som nyhetsanker i Dagsrevyen og ei ung jente som skal lede et valgprogram. Jeg lar akkurat dette ligge, i forvissning om at de som ikke for lengst har forsttt dette neppe noen gang kommer til forst det.

Mye viktigere er det voldsomme hatet som pipler ut av kommentarfeltene. NRK beskyldes for fremme terrorisme og for ville avkristne Norge. NRK - som daglig sender kristen gudstjeneste! Om det fins n religis retning som favoriseres her i landet, s er det jo nettopp kristendommen. Ja, vre folkevalgte har til og med greid vedta at fortellinga om kristendommen skal utgjre minst 50 prosent av undervisninga i et skolefag som handler om religion og livssyn!

En soleklar diskriminering av alle andre livssyn enn kristendommen. Men hvor er de som syter og klager i dette sprsmlet? Fravrende, selvflgelig. For det er jo kristendommen som er norsk! Halleluja! Kristendommen ble funnet opp i Midtsten, der flesteparten av kvinnene gr med hijab!

Jeg bor p stkanten i Oslo, og tar ofte T-banen hjem fra sentrum. Noen ganger fler jeg meg nesten omringa av jenter som bruker hijab. Men, for si det p et sprk i hvert fall de mannlige hatpredikantene forstr: Mange av hijabene er dritstilige! Rsexy!

Jeg snakker nok for dve rer, men det er likevel mulig gjre et forsk: Slutt med tullballet deres, vr s snill! Voksne damer m f lov ha hva de vil p hodet! Kan dere ikke heller glede dere over at stadig flere unge muslimer - spesielt jenter - vger ta ordet i offentligheten? Det ville vrt vise toleranse - en egenskap som definitivt burde tilhre det norske verdisettet.

 

Og ukas vinner er - herrene Dan og Steven Wilson!

Dette har jeg tenkt som en ukentlig foreteelse her p bloggen. En oppsummering av musikken som er utgitt de siste dagene. Musikkindustrien har etter hvert samla seg om fredag som utgivelsesdag. Nr du leser dette, skal du alts vite at mine betraktninger baserer seg p hva jeg har lytta til i dagene som har gtt siden forrige fredag. Siden dette er frste gang, drar jeg med meg noen utgivelser som kom midt p sommeren.

 

DAN WILSON: "Re-Covered.". Han har vrt aktiv siden slutten av '80-tallet, og har ftt suksess i samarbeid med strrelser som Dixie Chicks, Adele, og Taylor Swift. Sammen med disse, og mange andre, har han i frste omgang opptrdt som ltskriver og produsent. N beveger han seg ut p dypt vann - for har du noen gang hrt om en opphavsmann som publiserer sine egne versjoner av lter som er hans "egne" - men som andre har gjort populre?

Wilson opererer i singer/songwriter-pop-sjangeren. Her er ikke mye "skurr". Mer Beatles enn Led Zeppelin, om du forstr. Men veldig gode lter! Og det skal faktisk mot til for gjre en cover-versjon av "Someone Like You" - uddeliggjort av Adele. Dan Wilson kommer fra det med ren i behold, og vel s det.

Musikk som ikke provoserer noen - musikk for hele familien? Ja, men veldig god musikk for hele familien. Vi trenger snn musikk, ogs. Jeg tror faktisk "Someone Like You" gr tungt p smarttelefonene i Barcelona denne helga.

 

STEVEN WILSON: "To the Bone". En artist ikke ulik Dan Wilson, og ogs denne Wilson er ettertrakta i produsentrollen. Steven Wilson har jobba med vr egen Anja Garbarek, og remixa noen av de fineste sangene til selveste King Crimson. Som solo-artist er det ikke merkelig at det dras linjer til Pink Floyd og Peter Gabriel. Wilson presenterer "stor" popmusikk, og i denne omgang snakker jeg om soundet.

Det fine med Steven Wilson er at han ogs som vokalist, bandleder og komponist leverer spektakulr, stor popmusikk! P sitt beste leverer han lter i klasse med hva Elton John gjorde midt p '70-tallet! Og da snakker vi alvor!

Frste- og andreplassen p pop-tronen denne uka kunne like gjerne vrt snudd p hodet. To glitrende album, signert Wilson.

 

EMMYLOU HARRIS: At the Ryman (Live). Den aller kuleste dama i country and western? Jeg skulle mene det. Rundt rtusenskiftet var hun opptatt av samarbeidet med superprodusenten Daniel Lanois, noe som resulterte i musikk langt utafor komfortsonen til store deler av hennes tradisjonelle publikum. Men eksempelvis Wrecking Ball taler sitt eget sprk. Bedre blir ikke moderne country.

P scenen mikser Emmylou gammelt og nytt, bde hva ltvalg og arrangement angr. Banjo, mandolin, gitar, fele, bass, et trommesett som innimellom bare bestr av ei stortromme eller en tamburin. Bandet heter The Nash Ramblers, og denne gjengen korer som guder. Enkelt - men kjempefint! Og ingen synger s inderlig flott som Emmylou Harris. En country-fest av sjelden kvalitet.

 

JULIA MICHAELS: Nervous System. Debutanten Julia Michaels er 50 r yngre enn Emmylou Harris. Men vit dette: Dette mini-albumet er en sann pop-sensasjon! Hun flrter med R&B-sjangeren, men store deler av musikken er akustisk basert. Men ltene! Wow! Her presenteres utelukkende gromlyd. Dette er s oppfinnsom pop at den er til miste pusten av.

Og som hun synger! Stemmen har mye til felles med den litt raspete rsten til Maria Mena. Sexy herfra til evigheten.

Det er ikke hver dag du hrer ei plate der alle ltene kunne gtt rett til topps p alle verdens hitlister. Her har du diamanten blant diamanter. Hvis du ikke tar meg p mitt ord, anbefaler jeg deg begynne med Pink. Dette er Kiss med Prince opp ad dage. Bare enda et hakk kulere.

Jeg gjentar: Sensasjonelt bra.

 

THE FALL: New Facts Emerge. Bandet har holdt det gende siden 1977. Navnet har de tatt etter en roman av Albert Camus. Vokalisten Mark E. Smith har alltid sttt i front for dette smtt legendariske bandet i grenselandet pnk/indie/alternativ rock. I dette segmentet har de alltid vrt vanskelig sette i bs. Noe lter som Sex Pistols, men mange av sangene lter ogs som ? noe helt annet. Midt p 80-tallet satte bandet musikk til en ballett.

Kanskje ingen andre band er mer utvida pnk enn The Fall.

Dette albumet skiller seg ikke vesentlig fra alt det andre de har prestert. Noen tunge og ytterst hektende riff, ikke minst i pningssporet Segue. Men mest hylydt, velorganisert kaos. Men vit at du ogs presenteres for country-lignende dansemusikk ? omtrent som Bob Dylan ofte serverer.

Veldig bra, for oss som liker denne typen brk.

 

ARCADE FIRE: Everything Now. Bandet som ser ut til vre ute av stand til ikke gjre alt riktig. Hele tida. Fram til n har det likevel ikke blitt den store kjrligheten mellom dem og meg, men n begynner det g seg til. David Bowie var blodfan, og allerede kort tid etter at de debuterte i 2004 var de p veien med selveste U2. Ingen drlige musikalske referanser, verken Bowie eller U2, men Arcade Fire er nok hakket mer sjangeroverskridende. De vasser i flere dusin forskjellige instrumenter, og har produsert musikk med fullt symfoniorkester og militrt kor. Mten de hndterer sine arrangement p har faktisk mange likhetstrekk med hva The Beatles gjorde med Sgt. Pepper?s Lonely Hearts Club Band.

I bunn og grunn er de likevel et relativt streit, moderne rockeband ? med solid vekt p moderne. Her er det ikke mye som minner om Rolling Stones. Everything Now vil garantert havne p kritikernes topplister over rets album. Det vil vre fullt fortjent.

 

DECLAN McKENNA: What Do You Think About the Car?. Du hrte ham antageligvis frste gang for to r siden, da han ga ut singelen Brazil - et rivende om enn fordekt oppgjre med korrupsjonen i det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Her er han med sin frste langspiller, og han flger opp med kritiske tekster om religion, politivold og terrorisme. Men han holder ikke taler, for dette er pop-musikk. Arrangementene er lyden av et lite band ? gitar, trommer, bass og keyboards.

McKenna fyller 19 r nr klokkene ringer inn til julaften i det herrens r 2017. Det er bare merke seg navnet, for denne karrieren kan komme til vare en stund.

 

LANA DEL REY: Lust for Life. Hun skriver tvetydige tekster, og det er ofte vanskelig si om hun bare er ute i ironiens rend. Det meste handler om romantikk, som regel med et ikke lite innslag av tragedie. Snn som ungdomskjrligheten fortoner seg for de fleste - kanskje snn som ogs hun flte den, da hun fortsatt het Elizabeth Woolidge Grant? N har hun bikka 30.

Musikken ler seg sakte framover, og smyger seg innp deg som lytter. Her er ikke antydning til brk eller sty av noe slag. Nesten like fltemykt som Sade. Ltene er glimrende tvers gjennom hele albumet, men la meg holde fram Groupie Love. Dette er et av de lekreste stykker musikk jeg har hrt p svrt lenge.

 

STATUS QUO: The Last Night of the Electrics. Rick Parfitt og Francis Rossi leda Status Quo i nesten 50 r. N er Parfitt ikke lenger blant oss, men 68 r gamle Rossi holder koken s det holder. Repertoaret er selvflgelig ikke bytta ut. Her gr det i enkel, rett fram rock?n? roll boogie, der alle sangene toppes av allsangbare refreng.

Men hemmeligheten bak bandets suksess ligger i hvor tight de spiller. Noen tror det er enkelt spille s tilsynelatende enkel musikk. Feil! Det er dritvanskelig!

Tittelen henspiller p at dette skulle vre Status Quos siste turn i elektrisk utgave, men ryktene forteller at bandet allerede har begynt fylle kalenderen langt ut i 2018. Det er ikke det spor merkelig, for denne utgaven av Quo er kanskje den beste noensinne. Post-Parfitt har de kanskje blitt mer av et helt band, ikke bare to frontfigurer medbrakt et komp? Mye tyder p at den akustiske utgaven m st p vent en god stund.

 

TINGVALL TRIO: Cirklar. Du liker ikke jazz, sier du? Da kan du umulig ha hrt Tingvall Trio! En klassisk piano-trio, men likevel ikke klassisk i det hele tatt. Dette lter hypermoderne, musikk som kunne vrt framfrt p enhver rockefestival med respekt for seg sjl.

Musikken er gjennomfrt melodisk og riffbasert. Her har du beviset p at akustisk jazzmusikk kan vre populr musikk s det holder. Har du lyst til overraske noen gjester du veit er glad i jazz? Du kommer til imponere stort, nr du byr p Cirklar. Og du kommer raskt til skjnne at du egentlig liker jazzmusikk, om den framfres i Tingvall Trios drakt.

 

 

 

 

Incest og arv: Spenstig "Fri vilje"

Det var med bange anelser jeg bega meg inn i Helga Hjorths bok om livet i sin familie. Romandebutanten har gjort noe s originalt som skrive en roman som tilsvar til sin storesster Vigdis' prisbelnte roman Arv og milj. Det skulle ikke g mange sidene fr jeg ble positivt overraska.

Helga Hjorth skriver veldig godt - ja, i mine yne bedre enn sin prisbelnnede sster. Men viktigst: Hun skriver mye mer spennende om denne familien som n fr sitt indre liv bretta ut i all offentlighet.

Det kan ha noe med settinga gjre, rekkeflgen p utgivelsene. Etter at Vigdis har skrevet om en hyst prosaisk arvekrangel og et adskillig mer kontroversielt, psttt incest-forhold til sin far, fr svaret unektelig et slags krimpreg over seg. Hva var det som egentlig skjedde?

Fr vi noen fasit med to streker under? Selvflgelig gjr vi ikke det. Noen rs mellomrom i alder kan innebre at sm unger oppfatter ting helt forskjellig, og i incest-saken hjelper det ikke akkurat at beskyldningene framsettes etter den angivelige overgriperens dd. Det har riktignok vrt snakka om i familiekretser, men sannheten er vel at ingen andre enn beskyldningenes mor trodde p dem.

Helga Hjorth gr langt i tilskrive incest-anklagene storessterens psyke. Vigdis tror av en eller annen grunn at dette skal ha skjedd, uten kunne fre noen som helst bevis. Hun husker ikke engang under hvilke omstendigheter eller hvor det skjedde, bare at hun kan ha vrt rundt fem til sju r gammel.

Juristen Helga Hjorth er ikke ndig i sin dom over sin storesster, som i romanen alts heter Vera:

Vera hadde etterforsket saken p egen hnd og skrevet tiltalen, lagt frem bevis og sttt for prosedyren. Det var ikke frt vitner, men Vera hadde fortalt utfrlig om hva alle hadde gjort, og hva de hadde tenkt.

Derfor, alts: Fri vilje.

Det er umulig ikke lese Fri vilje inn i sin sammenheng, men romanen er faktisk s god at den ogs kan leses som et selvstendig verk. Jeg vil anta at den svir mye mer hos hun som begynte skittentyvaska, enn om lillesster for eksempel hadde skrevet en kronikk. For dette svaret vil ha mange rs levetid.

Et sprsml trenger seg p: Er det hele et komplott? En konspirasjon? Str vi i overfor avtalt spill? Blir vi lurt trill rundt? I fjor var det Vigdis Hjorth og hennes forlegger i Cappelen Damm som kunne le hele veien til banken. I r blir det nok et saftig julebord for Helga Hjorth - p Erling Kagges regning.

Litterrt sett er det i s fall hyst fortjent. For sommeren 2017 str det helt klart 1-0 i lillessters favr. Eller - er det kanskje Vigdis som har skrevet begge bkene?! Det er ikke utenkelig, all den stund det bare svrt sjelden skjer at en debutant leverer s godt som Helga Hjorth gjr.

Hvilket forlag vil ta tak i sstrenes bror? Jeg bidrar gjerne som litterr veileder, for jeg elsker konspirasjoner!

 

HELGA HJORTH

Fri vilje

Kagge

Cristiano Ronaldo: Hvor dum er det mulig bli?

Cristiano Ronaldo burde straffes hardt. Av egen klubb.

Scenene er som tatt ut av du tror det ikke fr du fr se det p TV. En av verdens to beste fotballspillere, Cristiano Ronaldo. Frst fr han gult kort for feire en scoring i bar overkropp. Deretter fr han gult for filme i straffefeltet, for s avslutte med dytte dommeren i ryggen etter ha ftt det rde kortet.

Vi tar forseelsene, en for en.

Bar overkropp? rlig talt - publikum har for lengst oppdaga at Ronaldo er over middels godt utstyrt hva fysikken angr. Men dette er viktigst: Han veit at han fr gult kort for ta av seg trya, og dette er ikke noen spontan handling. Du har god tid til tenke deg om etter en scoring til du vrenger av deg trya.

Filming i boksen for oppn et urettmessig straffespark. TV-bildene etterlater ingen tvil; dommeren hadde rett.

Dytte dommeren i ryggen ? Gud hjelpe meg. Hvor dum gr det an bli?

For disse forseelsene risikerte Ronaldo mellom fire og 12 mneders karantene. N ser det ut til at straffen blir fem kamper. Jeg er ikke bekymra p hans vegne, egentlig heller ikke p Real Madrids vegne, en klubb jeg aldri har vrt fan av. Men snn gr det faktisk ikke an oppfre seg, for dette er i virkeligheten drive kamp mot sin egen klubb. Bevisst sette ballen i eget ml.

For n er Real Madrids beste spiller, Cristiano Ronaldo, utestengt i de fire frste rundene av La Liga. Om det hadde gtt riktig ille, ville han vrt ute til bortimot jul! Alts; det er lov pdra seg gult kort for en takling p kanten av reglementet. Snt skjer, og snt skal skje i fotball. Noe helt annet er straffe sin egen klubb gjennom uvettig oppfrsel. Det burde vre forbudt, og burde ende i rdt - utstedt av ledelsen i egen klubb.

Penger betyr nok ikke veldig mye for Ronaldo, selv om han er under etterforskning for snyte p skatten. Av alle ting - etter i en rrekke ha heva rundt regna 100 millioner i rsinntekt. Igjen: Hvor dum gr det an bli?

Hva hadde jeg gjort, hvis jeg var administrerende direktr i Real Madrid? I frste omgang - stoppa enhver form for lnnsutbetaling fram til jul. I neste omgang - lagt penger p bordet til en ny spiss, og plassert Ronaldo p benken ut sesongen.

For s stupid som dette gr det faktisk ikke an opptre. Uansett hvor god du er til spille fotball. Fotball er nemlig ikke en individuell idrett. Ingen spiller er strre enn klubben.

 

Kesha + Dolly Parton = sant!

Aldersforskjell betyr ingen ting, ikke s lenge stemmene faller perfekt p plass.

Kesha har akkurat fylt 30, mens Dolly Parton har passert 70 med god margin. Dette er ikke frste gang de har noe p gang sammen, men n br samarbeidet resultere i listeplasseringer p alle sider av Atlanteren. Old Flames (Can?t Hold a Candle to You) lter nesten s fint som da Dolly sang Islands in the Stream med Kenny Rogers!

Musikalsk gr Kesha mot strmmen. Der hennes store gjennombrudd Die Young fra 2012 var veldig elektronika-basert, beveger hun seg n i et mer tradisjonelt bandformat. Live music. Avsluttende Spaceship har faktisk akustisk banjo som grunninstrument. Tungt inspirert av Dolly Parton? Det vil jeg tro.

God musikk er god musikk, enten den spilles via maskiner eller framfres med levende instrumenter. Men det er oppmuntrende registrere at en av de aller strste nye pop-stjernene finner glede i omgi seg med et band som nr som helst kan framfre alt fra en scene - uten bruk av elektroniske duppeditter.

Trenger du en tjuvlytting? Prv deg p Let 'Em Talk. Kesha p rocker'n.

Et aldeles glimrende pop-album.

 

KESHA

Rainbow

Kemosabe Records

 

God bedring, Sophie Elise!

Superblogger Sophie Elise Isachsen har lagd en fin musikkvideo. Men hun opptrer sammen med en svart mann! Skandale!

Foto: Rolf-rjan Hgseth

Jeg kjenner ikke Sophie Elise. For vre rlig har jeg aldri leste et ord av hva hun skriver. Jeg er ikke i mlgruppa for rosa-blogging. Det eneste Sophie Elise og jeg har felles, er at vi opererer i samme bloggsamfunn.

Men dette skjnner jeg: Nr jeg - som har brukt et liv i anti-rasismens tegn - skriver om snne saker, blir det ofte oppfatta som PK, politisk korrekt. Men nr idolet for s mange tenringsjenter trer inn i dette rommet, da blir det liv i luka!

Sannheten er at Sophie Elise har hundre ganger s stor gjennomslagskraft som noen av oss som vanligvis tar ordet i denne typen debatter.

Vi har en debatt p tomgang gende i landet for tida, om skalt norske verdier. Mange framhever et liberalt syn p homofili. La meg minne om at det er 40 r siden det var kriminelt vre homofil i Norge. Og ekteskapsloven som gjelder og gr er vel av temmelig ny dato, eller hva? Om jeg ikke husker feil, ble den kjempa gjennom til kompakt motstand fra kristen-konservative kretser - de samme miljene som framholder kristne verdier som en viktig ingrediens i de norske verdiene.

Lar jeg meg likevel forundre over reaksjonene p Sophie Elises video? Ja. Det faktum at det skal vre kontroversielt for ei norsk jente danse med en som er fdt svart, det er ... skremmende.

S hvis det kan hjelpe til p humret, burde flere sende varme tanker til sjukesenga:

- God bedring, Sophie Elise! Hilsen "All your friends"!

Sannheten om landets mest polariserende politiker, Sylvi Listhaug?

10. august, i morgen, kommer den uautoriserte biografien om Sylvi Listhaug. Det blir neppe den siste.

Den som er konspirativt anlagt, vil anta at Mathias Fischer str bak mtet mellom Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide i dagens Politisk kvarter. Der hagla det med beskyldninger. Hareide mente Listhaug farer med lgn, mens Listhaug beskyldte Hareide for sleike imamene opp etter ryggen.

Ikke akkurat dagligtale. Grunnen til at jeg drar inn den for de fleste ukjente Mathias Fischer, er at han i morgen lanserer sin uautoriserte biografi om Sylvi Listhaug. Fischer har fortid i Venstre, og er i dag kommentator i Bergens Tidende.

Kors p halsen - sannheten om Sylvi Listhaug inneholder intet oppsiktsvekkende nytt. Mer enn innholdet i denne boka, var det faktisk oppsiktsvekkende at Listhaug i gr valgte g hardt ut mot nazi-demonstrantene i Kristiansand. Ikke det at jeg beskylder Listhaug for nazi-sympatier, langt i fra. Men hun veit plukke ut rett tid og sted for sine utspill, og det l ikke i korta at hun valgte dette temaet akkurat n.

En biografi n, om en 39 r gammel politiker? Den kommer faktisk til rett tid, for Sylvi Listhaug er en politiker som s visst har satt spor etter seg i s ung alder. Byrd i Oslo, landbruksminister, innvandrings- og integreringsminister. Midt i mellom et kontroversielt opphold som ansatt i PR-byret First House.

En imponerende CV, indeed - og det er verdt merke seg at ingen av hennes politiske verv har kommet henne i mte som flge av hardt arbeid i lokalorganisasjonen. Det var Carl I. Hagen som satte henne inn som byrd i hovedstaden, og vervene som statsrd har hun ftt uten bakgrunn i erfaring fra Stortinget.

Sylvi Listhaug er kort og godt et usedvanlig politisk talent. Folk flest sier at hun snakker rett fra levra, hvilket iflge Fischer er en halvsannhet. Hun er alltid godt forberedt, men veit hvordan hun skal snakke for at det skal lte som om hun tar alt p sparket.

Og taktikk og strategi er klar: Sylvi Listhaug forsker ikke f alle til like henne. Hun gir blaffen i hva venstresida mener om hennes utspill. Hun snakker  alltid til sine egne, en flokk som har en tendens til bli fler og fler - i hvert fall nr hun str i stormen. Over hundre tusen flgere p Facebook, hvorav mange grt sine trer i skriftlig form da det var snakk om at Sylvi skulle trekke seg helt ut av politikken.

Jeg har mtt Sylvi Listhaug ansikt til ansikt bare en gang. Mtet fant sted da jeg var redaktr av festivalavisa under rets Moldefestival. Jeg har skrevet det fr, og ftt kjeft s det holder. Men jeg holder fast p at jeg tror en julemiddag med Per Sandberg, Sylvi Listhaug og Hallgeir Langeland ville vrt et sprettent lag. Sylvi Listhaug beskrives i boka som en sta person, hvilket sannsynligvis er en helt korrekt karakteristikk. Men privat tror jeg hun er en ekstremt hyggelig, omgjengelig og omtenksom person. Det er alts et inntrykk jeg har hatt lenge, og som jeg fikk bekrefta i Molde.

Hun er landets mest polariserende politiker, s absolutt. Godhetstyranni - Hylekor - bli bret hit til landet p gullstol - det tilsynelatende forsket p sette seg inn i flyktningene situasjon der hun l i sikkerhet med flytevest i Middelhavet. Hplst - men det skal ogs sies at noe av dette har blitt mer eller mindre bevisst feiltolka. Flytevest-stuntet viste seg vre resultat av fast praksis p skipet hun reiste med, og dette med gullstolen betydde selvflgelig ikke annet enn at folk som har kommet hit som flyktninger eller asylskere sjl m ta i et tak.

Om man tolker det med snille yne, betyr det nyaktig det samme som Hadia Tajiks prisbelnte slagord: Stille krav, stille opp.

Men Listhaug har det med spissformulere seg, og det er liten grunn til tvile p at hun gjr det bevisst. Hun sker konflikt, og liker seg i krigen. Som da hun trossa sin sjef, Erna Solberg, da Stortinget var i ferd med finne fram til et bredt forlik i asyl- og innvandringspolitikken. Nei, sa Listhaug, som insisterte p stemme over hvert enkelt av sine 40 forslag til Stortinget. Hun visste at hun ville bli nedstemt p noen av punktene, og det var hele poenget. Til Erna Solbergs store fortvilelse. Midt i sin regjering satt hun med en statsrd som hadde lojalitet til partiet, ikke til regjeringa. Uhrt - men helt i trd med Listhaugs stil.

Hun framsto som hard i klypa; hun vil stramme inn enda mer enn stortingsflertallet. Men sannheten er jo at det er bredt flertall for en streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Ja, Trond Giske (Ap) var klar for kjpe alle Sylvis 40 punkter!

Vil hun noen gang bli statsminister? Neppe - selv om hun p et tidspunkt hadde 59 prosent av folket bak seg i innvandringspolitikken. Men at hun vil etterflge Siv Jensen som sjef i Fremskrittspartiet? Det holder jeg for mer enn bare litt sannsynlig. Hun vil mtte balansere seg fram mellom sitt kristen-konservative ststed og ultraliberalistene i egne rekker. Men den kampen tror jeg hun vil vinne - snn som hun har vunnet de fleste krigene hun har sttt i, i offentligheten som i eget parti.

MATHIAS FISCHER

Kors p halsen - Sannheten om Sylvi Listhaug

Gyldendal

 

Da internettet ble betegna som en flopp

Kom internett for bli? Eller snakker vi om en flopp? Det er sannelig ikke lett si!

Leif Osvold er stadig en ivrig debattant hos Minerva, og jeg tviler ikke et sekund p at han angrer sitt debattinnlegg i Dagens Nringsliv. Men artikkelen som sto p trykk 20. august 1996 er s rasende morsom at den rett og slett m tilflyte yngre generasjoner.

Under tittelen Internett en flopp! sto flgende lese:

Dataeksperter og skalte fremtidsforskere spr i kende grad at Internett vil bli dominerende i vrt dagligliv i de nrmeste rene, fordi vi vil bli ndt til ta den i bruk via vr hjemme-PC. Tilbakevisning av slike gale trend-baserte pstander er n ndvendige, og her er en mot-hypotese: Internett er en flopp; det vil si en motegreie som kommer til d ut om et par r.

Det er tre grunner til dette: 1) ingen av aktrene p nettet vil tjene penger p legge seg der med sine tilbud, 2) privat bruk av nettet vil vre marginalt, og 3) mengden av informasjon p nettet vil bli s enorm at det vil skape frustrerende store skeproblemer, og dermed frafall av brukere. Hva gjelder punkt en s tror jeg at vi snart vil f se en leverandrflukt fra Internett, nr disse oppdager at de har lurt seg selv, redde for ikke vre moderne eller vre tilstede der alle de andre er.

Hva gjelder punkt 2 s vil jeg ta utgangspunkt i hva flere medieguruer sier. De uttaler at Internett innen r 2000 vil vre en like naturlig del av dagliglivet som PC-en er i dag. Dette postulatet er galt, av den enkle grunn at PC i dag ikke er en naturlig del av dagliglivet. Feilen oppstr fordi man ikke skiller mellom bruk av PC p jobb, og hjemme.

Datautviklingen og bruk av PC p jobb har revolusjonert arbeidslivet, og vil fortsatt gjre det. Det er stort sett en velsignelse for arbeidstagerne. Den store feil fremtidsforskerne og datafreakene gjr er imidlertid trekke erfaringene fra bruk av PC p arbeidsplassene inn i hjemmet. De pstr derfor at en tilsvarende revolusjon vil skje der, men en slik projisering holder ikke, hverken i teori eller praksis. Utbredelsen av PCer i hjemmene vil nok ke noe i rene som kommer, men jeg tror vi allerede er nr toppen. Og denne toppen er kanskje fem prosent av befolkningen, mens med andre ord 95 prosent ikke bruker PC hjemme (selv om mange har kjpt en). Og det er bruken av PC som teller, ikke besittelsen. Grunnen til dette er simpelthen at mennesket er et sosialt vesen, og etter en stund kommer til bli lei av kommunisere med en maskin i fritiden. PC i hjemmet kommer i all hovedsak til bli benyttet til jobb- og studierelaterte oppgaver, samt til spill og underholdning. Og selv volumet av disse positive anvendelsene blir sm, ogs p lang sikt.

Det er forblffende konstatere hvordan fremtidsforskere og dataeksperter overser dette fundamentale sosiale element hos mennesket. Det er enkelt registrere at vi mennesker er slik skapt at vi faktisk ikke nsker forholde oss til en datamaskin hele dagen, men at vi trenger kommunisere med andre levende vesener. Srlig gjelder det dem som bruker PC p jobben. Vi vil derfor ikke benytte en maskin nr vi i fritiden skal kommunisere med omverdenen. Vi vil heller ikke sitte alene hjemme og utfre jobben vr, uten kommunikasjon med et kollegialt arbeidsmilj. Skalt fjernarbeid kommer derfor heller aldri til bli srlig utbredt, men forbli en ubetydelig avart.

Mennesket vil alltid knytte seg til et sosialt felles milj, fordi det hrer til de basale holdninger og behov vi er skapt med. Disse vil ikke forandre seg i nevneverdig grad, til tross for PCen. Nr vi skal bestille vre billetter eller reiser s vil vi snakke med et levende menneske, ikke taste inn p en maskin. Nr vi leier vr video s vil vi beske utleieren og velge i visuelle omgivelser. Shopping vil vi gjre ved oppske det levende milj i butikkene, ikke sitte hjemme og bestille varer. Vi klarer ikke snakke med eksterne familiemedlemmer eller venner via en PC, s lenge vi kan ringe eller beske dem. Vi vil ikke lese hverken aviser, fag- eller skjnnlitteratur ved bla i en datamaskin, men ved kjenne papiret og boken i vre egne hender. Disse tingene vil ikke kunne erstattes av PC-opplevelser, og slik vil det heldigvis fortsette vre, for slik er den menneskelige natur. Kort oppsummert: de sosiale basis-behov hos oss str i direkte motstrid til bruk av datasystemer i hjemmet, og vil naturligvis seire i det lange lp. Og nr det gjelder bruka v Internett for f all verdens informasjon, s tror jeg at dette vil d ut av seg selv. Vi er allerede overfret med informasjon, og fr dessuten den vi trenger via trykte medier, radio og TV.

I dag er det kun n prosent av befolkningen som bruker Internett hjemme, og srlig flere tror jeg ikke det vil bli. Hvordan det er mulig lage s mye styr omkring et medium som 99 prosent av folket ikke benytter seg av privat, kan bare forklares med at det er massemediene som er hovedaktrene ogs p Internett.

Det er bare gi seg over - og jeg trekker ikke fram denne artikkelen 20 r i ettertid for henge ut forfatteren. Det var ganske sikkert mange som delte Osvolds tanker i 1996. Men s feil kan man alts ta. Som det heter: Det er vanskelig sp, spesielt om fremtiden.

 

Kristne verdier? Vre verdier?

I en tid da halvparten av befolkninga sier de ikke tror p noen som helst Gud blir vr kristne kulturarv tema i valgkampen. Norske verdier sies vre under press. Jeg fler meg utafor.

Nr det snakkes om den kristne kulturarven kan det vre lett glemme at denne arven stammer fra en pbel som stakk sverdet mot halsen og sa enten er du kristen, eller s er du dd. Olav den hellige var sin tids IS-terrorist.

Da blir det litt spesielt, nr Minerva-journalisten Lars Akerhaug sitter i radio og snakker om den kristne troen, som landet vrt er bygget opp p.

Jeg faller av nr mange sidestiller kristne verdier og vre verdier. Som kristne verdier trekkes som regel fram nestekjrlighet, kort sagt omtanke for andre. Du skal gjre mot andre hva du vil andre skal gjre mot deg. Men hva er spesielt kristent ved dette budskapet?

Alle jeg kjenner vil underskrive p dette, men svrt f av dem vil betegne som kristne. Holder man troen p Jesus og en overnaturlig Gud unna, vil 99.9 prosent av jordas befolkning tilslutte seg kristne verdier. Alts ha omtanke for andre mennesker, og ville andre vel. Den gjenstende promillen er folk som oppfrer seg som Olav den hellige, IS og Al Q'aida.

Hvor stor rolle spiller kristendommen i Norge? Det kan ofte vre lurt ta utgangspunkt i egne erfaringer. Jeg mener vre oppvokst i en svrt gjennomsnittlig familie. Mora og faren min var ektefdte barn av Gerhardsen-Norge. De fikk ta del i en fantastisk velstandsutvikling i etterkrigs-Norge, og var sre fornyd med det.

Men bygde vr familie og Einar Gerhardsens Norge p kristen kulturarv? Hos Gerhardsen, og generelt i partiet som styrte landet i hele etterkrigstida, sto ateismen sterkt. Lengst ute p venstresida var oppfatninga at religion er opium for folket.

Hvordan sto det til med religionen i familien Rnsen p Oslo st? Det kan hende det sto en bibel i bokhylla, jeg er jammen ikke sikker. Men jeg er helt sikker p at den i s fall aldri ble pna. Foreldra mine var flinke til lre meg at jeg skulle vre snill mot andre, ganske uavhengig av de ti bud.

S hva er det som gjr at de kristne synes kunne ta patent p at det er fint vre snill mot andre - eller vise nestekjrlighet, for bruke deres eget begrep?

 

Var nazi-marsjen i Kristiansand ulovlig?

Foto: Tor Erik Schrder, NTB Scanix

Alle riksdekkende media snakker og skriver om den ulovlige nazi-marsjen i Kristiansand. Men marsjen var etter all sannsynlighet ikke ulovlig. Etter lovens bokstav, hadde hyre-ekstremistene brutt formalia - de hadde ikke meldt fra at de kom til demonstrere. Og det er noe helt annet enn at demonstrasjonen var ulovlig.

(I kontakt med Justisdepartementet, fr jeg opplyst at departementet i dag morges har ftt sprsml fra Stortinget rundt denne juridiske knuten - s det er bare flge med!)

I Norge har vi forsamlings- og ytringsfrihet. Dette gjelder ganske uavhengig av hvor ufyselig de fleste av oss mener budskapet er. Det er ikke forbudt vre nasjonalsosialist/nazist i Norge. Det er forbudt oppfordre til vold eller utve vold, og i slike tilfelle har vi et rettsapparat til ta seg av saken. Det er ikke politiets oppgave utve en slags forhndssensur.

Nynazistene skte om tillatelse til demonstrere i Fredrikstad, men fikk avslag. Var det riktig nekte dem lov til demonstrere? Svaret er nei. stfold politidistrikt tilbd faktisk Agder politidistrikt 300 politifolk da det ble klart at nynazistene ville innta Kristiansand. Det sier seg sjl at 300 politifolk ville greid hndtere 60 demonstranter - i Fredrikstad, s vel som i Kristiansand.

Dagens parole var knus homolobbyen. Er ikke det oppfordring til vold? Mye tyder p at nazistene har advokater i sine rekker, jurister som veit hvordan man beveger seg p stram line. De vil selvflgelig hevde at knus ikke skal tolkes bokstavelig - omtrent som om en 1. maiparole hadde pskriften knus USA-imperialismen. Det ville jo i s fall ikke vrt ensbetydende med at norske anti-imperialister ville gtt inn for bombe Washington!

Det kan godt hende de hyre-ekstreme demonstrantene mente drep homsene! - og da hadde de umiddelbart blitt straffeforfulgt. Men det var ikke det de sa og skreiv. De tok i bruk en parole de fleste jurister vil si er innafor.

Er knus nynazistene en akseptabel parole? Svaret er ganske sikkert ja - sett fra venstresida. Og det er her deler av venstresida har et problem. Det kalles doble standarder. Ett sett regler for oss, et helt annet for dem.

La meg ta noen eksempler, og jeg kan like gjerne begynne med egne opplevelser. I min ungdom var jeg med p okkupasjonen av Olav Thons lokaler midt i Oslo sentrum - ungdommen hadde for faen rett til ha ungdomsklubben sin i fred! Den private eiendomsretten sto et stykke ned p lista, for si det forsiktig. For denne typen oppfrsel havna jeg p glattcelle, liksom jeg havna samme sted etter ha tagga ned den israelske ambassaden.

Jeg ble aldri pgrepet etter ha knust noen ruter p den sovjetiske ambassaden, ei heller for ha deltatt i okkupasjonen nede i Skippergata, og i den helt opplagt ulovlige demonstrasjonen mot Margaret Thatcher p Festningen. Jeg var aktiv i rasere Erik Blchers Riksting, da vi etter ha knust et par drer korporlig kasta mtedeltakerne ut av lokalet - rett over gata for Victoria terrasse! Utvilsomt den best organiserte aksjonen i moderne, norsk politisk historie!

Alle disse aksjonene ble omtalt i srdeles rosende ordelag i venstresidas publikasjoner. Men var de ulovlige? S absolutt!

S vil de fleste mene det er stor forskjell p ungdommelig blitz'ing og organisasjoner som pent knytter sine historiske rtter til Adolf Hitler. Korrekt nok. Og det er viktig ha for seg hvilke krefter som har sttt for politisk terror i etterkrigs-Norge. Det var hyre-ekstremismen som satte fyr p radikale bokhandler p 1970-tallet; det var hyre-ekstremismen som kasta bomber inn i et fredelig 1. maitog; det var hyre-ekstremismen som drepte Benjamin; det var hyre-ekstremismen som tok livet av 77 mennesker p Utya og i Regjeringskvartalet.

Jeg veit at det flgende er ubehagelig for mange, men jeg er ndt til rippe opp i historia. P '70-tallet samla 1. maitog som i bunn og grunn var styrt og organisert av et marxist-leninistisk parti opp mot 10.000 mennesker i hovedstadens gater. AKP(m-l) var tilhenger av vpna revolusjon - om ndvendig, hvis folket ikke s andre muligheter, etter ha blitt angrepet av borgerskapet. (For ordens skyld: Jeg var medlem.)

Voldsforherligelse? Det kan man diskutere, men at ml-bevegelsen ga uttrykk for anti-demokratiske strmninger - det kan det ikke vre tvil om. Proletariatets diktatur ville neppe noen gang blitt noe demokratisk diktatur.

Men partiet var fullt lovlig, heldigvis. Under varierende navn stilte AKP(m-l) til og med lister ved demokratiske valg. Snn skal vi ha det i et demokrati. Det skal vre lov gi uttrykk for ekstreme standpunkt. Prisen vi m betale, er at disse rettighetene ogs m gjelde den ekstreme hyresida.

Ingen nazister i vre gater? Enig, jeg vil ikke ha dem her - ikke i Oslo, ikke i Fredrikstad, ikke i Kristiansand. Men de har faktisk lov til demonstrere, s lenge de gjr det innafor lovens rammer - og de har krav p politiets beskyttelse. Hvor ubehagelig dette enn mtte vre.

 

Om SV, Hege Storhaug - og toleranse

Br Hege Storhaug f statssttte? Svaret er ja.

Iflge Dagsavisen str statssttta til Human Rights Service (HRS) i fare hvis hstens valg ender med regjeringsskifte. Da er man inne p en farlig vei.

HRS er en sterkt innvandringskritisk organisasjon - et par mennesker og et kontor. Hege Storhaug og Rita Karlsen samler data om flgene av innvandring, og opptrer som talskvinner for et syn mange vil mene er ekstremt. De er ogs ekstremt islam-kritiske, noe som vel henger sammen - i hvert fall vil de sjl mene det. Sylvi Listhaugs disipler? Mer enn som s, kanskje - det kan vre liten tvil om at innvandrings- og integreringsministeren henter mye inspirasjon fra fruktene av HRS' arbeid.

Jeg deler ikke HRS' syn i innvandringssprsmlet, langt i fra. Men er ikke vitsen med statssttte nettopp srge for at alternative stemmer fr rimelige arbeidsvilkr? Snn sett er det strre grunn til sette sprsmlstegn ved statssttta til for eksempel Antirasistisk senter - en bevegelse som uten tvil representerer en kompakt majoritet, en majoritet som blant annet inkluderer undertegnede. For en gangs skyld er jeg enig med flertallet. Hurra for meg!

Det er ikke overraskende at SV vil nekte HRS sttte. Partiet har en svrt tvilsom praksis i dette henseende. Partileder Audun Lysbakken mtte i sin tid g av som statsrd fordi han rundhnda delte ut penger til sin ungdomsorganisasjon som i og for seg dreiv prisverdig opplring i nrkamp for jenter, i den hensikt hindre overfallsvoldtekter. Poenget er at statssttte ikke kan vre avhengig av hva slags virksomhet et til enhver tid skiftende flertall p Stortinget liker.

SV har samme praksis nr det kommer til religion. Partiet vil ikke gi statssttte til religise grupperinger som ikke deler SVs syn p likestilling. Enten gir dere kvinner like rettigheter i styrene deres, eller s tar vi fra dere statssttta!

Men dette er jo det stikk motsatte av toleranse. Det er intoleranse. Toleranse m jo innebre at man tolererer at andre kan ha andre meninger enn en sjl. Jeg syns det er helt hplst at konservative kristne fortsatt mener at kvinner br tie i forsamlinger. Men jeg kan jo ikke nekte dem mene det. Og Staten kan selvflgelig ikke behandle dem konomisk annerledes enn andre troende, med henvisning til at den kompakte majoritet ikke deler deres kvinnesyn.

Til Dagsavisen sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Formlet med ordningen er bidra til bedre integrering, ikke til aktrer som sprer myter og konspirasjoner.

Nettopp. Hvem er det som bestemmer hvem det er som sprer myter og konspirasjoner?

SV har historisk solide rtter i et liberalt samfunnssyn, der minoritetenes rettigheter skal ivaretas. Det var ikke akkurat datidas SV'ere som ville forby Jens Bjrneboes Uten en trd eller Agnar Mykles Sangen om den rde rubin. Det var ganske sikkert heller ikke tilfeldig at de dpte partiavisa Orientering - det handla om vidsyn, om vre pen for alternative tanker og ider.

Partiet burde snarest legge av seg tillp til en autoritr praksis som innebrer forskjellsbehandle organisasjoner og bevegelser som ikke deler partiets syn. Det kler rett og slett SV veldig drlig.

 

Alle i norsk fotball hper at Celtic vinner!

Blir norsk fotball bedre av at Rosenborg kommer seg inn i Mesterligaen?



Alle som teller i norsk fotball sier i offentligheten at de nsker at Rosenborg spiller seg inn i gruppespillet i Champions League. Men mener de det, innerst inne? Jeg tror ikke det. Mer enn det - jeg er temmelig sikker p at alle i norsk fotball, utenom de som har tilknytning til Rosenborg, hper at Celtic slr ut RBK p Lerkendal neste onsdag.

For er det snn at norsk fotball blir bedre av at Rosenborg fr prve seg mot Barcelona og Manchester United? Nei, norsk fotball blir ikke bedre. Rosenborg blir selvflgelig bedre. Men er det bra for norsk fotball?

Svaret er nei.

Dette er selvflgelig ikke Rosenborgs skyld - og tilhengerne av alle norske toppklubber ville juble om deres eget lag spilte seg fram i RBKs posisjon, alts med mulighet til kvalifisere seg til den aller gjeveste turneringa i fotball.

Problemet ligger i systemet. Og da snakker vi penger. Ja, vi snakker utelukkende om penger. Om Rosenborg skulle greie forsere de neste hindrene p veien mot Mesterligaspill, vil klubben vre sikra noe snt som 250 millioner kroner inn p konto. 250 millioner! Flere ganger budsjettet til alle andre norske toppklubber!

S hva blir ndvendigvis resultatet? Dumt sprsml. Rosenborg settes i stand til stvsuge det norske spillermarkedet. RBK vil kunne kjpe opp et helt landslag, og vel s det. Det begynner bli en stund siden Nils Arne Eggen lovte at s ikke skulle skje ... S skjedde, likevel. Og det vil garantert skje igjen.

Jeg skjnner at det br ligge noen penger i potten til de lagene som gjr det best i europeisk fotball. Det er nivet som delegger hele greia. Alle forstr at det er det reine idioti nr fotballspillere selges for en milliard kroner. Like idiotisk er det at den klubben som str igjen med CL-pokalen i hnda fr en milliard i premie. Og like idiotisk er det at de som kommer inn i gruppespillet kan forvente en kvart milliard inn p konto.

konomisk sett er fotballen ute i et fullstendig deleggende ufre, og en dag vil bobla komme til sprekke. For paradoksalt nok frer pengegalloppen til at alle i norsk fotball innerst inne nsker at Celtic vinner p Lerkendal. Fordi 250 millioner inn p RBKs konto er med p delegge norsk fotball mange r fram i tid.

Som sagt - dette er ikke Rosenborgs skyld. Men noen i UEFA-familien m gjre noe med dette systemet. Jeg har s langt ikke hrt et hyrsta NFF.

Senk premiepotten med 90 prosent. Da vil ogs jeg heie p Rosenborg i Europa.

 

Lobotomi? Dette blir mye verre!

Er du sugen p skikkelig blodig krim. Jeg mener, p alvor? Jo Nesb skriver barnelitteratur!



Jeg er ikke av typen som vanligvis finner sann glede i lese om de mest bestialske velser mennesket kan finne p utfre. Problemet ligger i at Eirik Husby Sther skriver s inn i helvete bra.

Husby Sther jobber til daglig som etterforsker ved kriminalvakta i Oslo.  Jeg krysser fingrene for at han ikke har funnet grunnlagsmaterialet til sine romaner i strket rundt Oslo S!

Han forteller grusomme historier. Det handler om forkvakla religisitet, like forkvakla seksualitet - de sakene henger nemlig sammen. Og ikke minst om nsket om hevn. Lobotomisten fra 2012 slutta p en mte som formelig ropte etter en oppflger. Og den kom.

I Heksedoktoren flger vi hovedpersonene - ja, tr vi virkelig kalle dem det? Ok - til Rio. Det endelige oppgjret finner sted i og rundt en favela i storbyen. Det sies at forholda i disse fattigstrkene er blitt en smule forbedra i og med OL og VM i storbyen, uten at jeg tror s veldig mye p akkurat det.

Uansett. Nr jegeren finner sitt bytte - vi snakker om mennesker av kjtt og blod - mtes de noen steinkast fra Jesus-statuen. Da blir det ...  bokstavelig talt mye kjtt og blod. Hva kan man ikke utfre med et enkelt fiskesnre, om det tvinnes rundt og omkring ... skjnner? Husker du slutten i den andre filmen om Hannibal Lecter?

Dette er romaner du helst br lese med lyset p - etter at du har lagt deg for sove. Jeg er likevel redd den natta blir urolig.

 

EIRIK HUSBY STHER

Lobotomisten & Heksedoktoren

Juritzen forlag

 

Hijab - caps og topplue?



Kanskje burde hijab behandles som caps og topplue?

Sylvi Listhaug vil forby hijab i barnehager og grunnskoler. Innvandrings- og integreringsministeren vil ikke at smjenter skal seksualiseres - et nske de fleste av oss vil skrive under p. Og det er veldig enkelt vre enig i at sju r gamle jenter umulig kler seg i hijab av egen vilje.

Likevel er det noe som skurrer, nr vi snakker om forbud. Jeg kommer til tenke tilbake p en god kamerat av meg, som ble kasta ut av guttemusikken - fordi han nekta klippe seg. Dette er noen tir siden. Men likevel. Protestgenene i meg kommer i sving nr noen vil forby et klesplagg. Og andre vil ganske sikkert tenke helt annerledes: Hva med miniskjrt og korte topper p 12-ringer?

Vi lever i en tid da de unge gutta elsker g med caps eller topplue, selv om gradestokken viser 20 pluss. Meg bekjent, fr de beskjed om ta av seg hodeplagget nr klassetimen begynner. Kan vi ikke innfre samme praksis med smjentenes hijab? Akkurat som gutta, m jentene sjl f bestemme hvordan de gr kledd i friminuttene. Men nr timen starter, og lreren str ved kateteret - da gjelder samme regler for gutter som for jenter. Av med caps, lue og hijab.

Vanskeligere er det vel ikke? Ville ikke denne ordninga vre god likestillingspolitikk, og samtidig en praksis som viser respekt for religionsfriheten?

 

Filosofisk babbel fra Vestlandet

Tenk deg godt om: Har du virkelig gjort deg fortjent til ha stemmerett?



Noen ganger er det ndvendig lese en tekst to ganger. Det kan vre fordi sprket er vanskelig, men det kan ogs bunne i at innholdet i teksten er spass hrreisende at den - ja, m leses minst to ganger.

Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund er ansatt ved universitet i Stavanger og Bergen, henholdsvis som professor og frsteamanuensis i filosofi. De signerte en kronikk i Aftenposten 21. juli, og flger opp i dagens avis.

Kort oppsummert, mener filosofene at alt for mange av oss gr til stemmeurnene - uten egentlig ha rett til gjre det. Filosofene innrmmer velgerne en juridisk rett til avgi stemme, men mener samtidig at mange av oss har en moralsk forpliktelse til avst. Vi kan nemlig ikke nok! Hr her: Hvordan kan folket styre hvis det er uvitende om politikk" ... Hvordan kan borgere som er uvitende om politikk kontrollere maktutvelsen til de som styrer?

Jeg gnir meg i ynene, fr jeg havner i filosofenes konklusjon: Sprsmlet vi reiser er imidlertid i hvilken grad vi har en moralsk rett til politisk dovenskap hvis vi frst velger bruke vr stemmerett.

Nei, si det! Kanskje er det s enkelt som at man m vre filosof for tenke slike glupe tanker? Hva var det Ludvig XIV sa? Staten, det er meg!

Jeg har sjl brukt noen r av mitt liv i en bevegelse som var innom lignende tanker. Vi sa det aldri p den mten, men det var aldri tvil om at det var elitepartiet, bestende av vre fremste kadre som skulle lede arbeiderklassen til det kommunistiske paradis, via proletariatets diktatur.

Det var en forfeila id. Men hundre r etter at det ble one man - one vote her i landet, sitter alts to velutdanna akademikere p Vestlandet og pusler med tanker om at det dustete og lite opplyste folket br styres av de som har satt seg inn i sakene.

Jeg gjentar - noen ganger m man lese en tekst to tanger for fatte hva som str lese. Og jeg er fortsatt ikke helt sikker p om jeg forstr dette rett. Mener filosofene at velgerne br ta seg en tur i tenkeboksen fr de oppsker valgurnene 11. september: Tenk deg n godt om, Anna. Har du virkelig satt deg godt nok inn i dette til ha en kvalifisert mening?

Jeg regner meg som rimelig godt oppdatert i norsk politikk, og diskuterer ofte s fillene fyker. Nesten hver dag, vil jeg si - med folk som i mangt og meget trolig ville falle under filosofenes nskede moralske niv. Folk som ikke kan noen verdens ting om leveringsplikten for fisk i Nord-Norge; som ikke skjnner bret av det juridiske systemet vi er underlagt i ES-avtalen; som ikke aner at vi har spesialsoldater i Jordan; som ikke har den ringeste anelse om detaljene i pensjonsforliket; som er uvitende om kulturbudsjettet er p 1 eller 30 milliarder.

Men filosofene burde vrt til stede, om jeg avslutta en diskusjon med at dere har faen ingen moralsk rett til stemme!

Dette er ikke filosofi, det er bare tv - og det kunne vre fristende sprre hva filosofene veit om delingsbrken for sjukepleierne? Men - det er kanskje ikke politikk?

Noen der borte p Vestlandet m gi Skagen Ekeli og Gamlund hver sin flaske Mller?s tran.

 

Sandefjord - Troms - eller Ada Hegerberg?

Om dolke seg sjl i ryggen. Norges Fotballforbund. Kvinnefotball.



Norges Fotballforbund (NFF) har vel ikke akkurat noen stolt tradisjon se tilbake p nr det gjelder statusen til kvinnefotballen. Men denne gang setter forbundet rekord.

Idet fotball-EM sparkes i gang i Nederland, pningskamp mellom vertslandet og Norge ? da sparkes samtidig i gang full runde i Eliteserien for herrefotball her hjemme!

Jeg tror ikke dette er gjort bevisst, som sabotasje. Men det gjr ikke saken bedre. Hvor vanskelig kan det egentlig vre flytte Eliteserie-kampene, for eksempel til klokka 15.00 ? snn at publikum rekker hjem til se jentene p TV?

Det er utsolgt p stadion i Nederland, s kvinnefotball er ikke lenger noen mini-idrett. Det kommer riktig nok ikke veldig mange for se kvinnefotball p klubbniv her hjemme. Men nettopp derfor trenger jo denne idretten en boost! Og hvilken boost kan vre bedre enn mobilisere fotballfolket foran skjermene nr jentene spiller EM?!

Tidspunkt for pningskampen i EM har vrt kjent i mange mneder. NFF har alts hatt god tid p seg til ta hensyn til denne kollisjonen. Hvorfor ledelsen ikke har tatt grep? Se det kan man bare spekulere i. Det kan i hvert fall ikke vre av hensyn til tv-sendingene; de endres jo p ukevarsel nr noe skjer i herrefotballen.

Det er for seint endre noe n, men dette er s nedrig at jeg ikke finner ord.

Selvflgelig kan de norske fotballgutta bli best i verden!

Fins det n god grunn til at norsk herrefotball ikke skal holde et hyt, europeisk niv?

 



Sndag 2. juli har Aftenpostens seniorkommentator Ola Bernhus en interessant artikkel p trykk. Etter ha sett U-21-kampen mellom Portugal og Spania, mener han at norsk fotball kan glemme hele greia. Bernhus mener norsk fotball aldri vil kunne nrme seg europeisk toppniv - og det er helt greit.

Videre mener han at Rosenborg kan kose seg med Dundalk, og konkluderer med at vi kan prate mindre om VM og Champions League og heller si at fotballen vr er bra likevel.

                Det var da svrt til mismot, tenker jeg - og mener at Ola Bernhus tar radikalt feil. Selvflgelig skal norsk fotball kjempe om vre blant de beste i verden! Under Drillo var vi noen mneder nummer to p verdensrankinga! Det hadde nok sine helt spesielle historiske og taktiske rsaker, og vi er ikke der i dag - langt i fra. Men fins det noen gode grunner til at norske fotballspillere ikke skal vre blant de beste i verden?

                En generasjon tilbake i tid mtte norske spillere til utlandet for bli proff. Snn er det ikke lenger. I dag er alle spillerne i Eliteserien profesjonelle fotballspillere. Norske fotballspillere trener like mye som sine kolleger i England og Tyskland - de burde i hvert fall gjre det. Fotballen er heltidsjobb, s hvorfor skulle vi trene mindre eller drligere enn hva som skjer i de store fotballnasjonene?

                Noen forklarer nivet med at vi er s f her i landet. Det er et svrt drlig argument. Gjett hvilke to nasjoner som jevnt over har flest utenlandske spillere i toppdivisjonen i England, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia? Svaret er Serbia og Kroatia, land med henholdsvis 7 og 4,5 millioner innbyggere. Det ene alts med litt strre befolkning enn Norge, det andre med litt mindre.

                Eller se til Uruguay. Landet har 3,3 millioner innbyggere, og har deltatt i 11 VM-sluttspill - og vunnet hele greia to ganger!

                Skulle lave ambisjoner kunne ha noe med gener gjre, alts at norske fotballspillere per definisjon er skrudd sammen p et vis som gjr at de ikke kan bli like gode som sine kolleger p kontinentet? Island ...

                Nei, selvflgelig skal Norge sikte mot stjernene. Kanskje kunne vi ske svenskene om f bruke Loreens flotte vinnersang fra Grand Prix-finalen i 2012, Euphoria? We're going Up! Up! Up!

P velse i Heimevernet!

Forsvarssjefen mener Forsvaret er null verdt. Aller drligst str det til i Heimevernet. Her kommer en historie fra velse i Heimevernet.

 



Kort bakgrunnsinformasjon: Tidligere generalinspektr i Hren, Robert Mood, mener dagens forsvar knapt er i stand til forsvare strekninga Stortinget ? Slottet. I en hemmeligstempla rapport, offentliggjort i Klassekampen, beskriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tilstanden i s godt som hele Forsvaret som p grensen mot ikke tilfredsstillende. Verstingen heter Heimevernet ? der bare ett av 249 (!) omrder anses som operasjonelt!

                Noe av forklaringa kan ligge i hvordan velsene i Heimevernet tilrettelegges. Her kommer en historie fra velse i HV 02. Det er noen r siden, men er kanskje fortsatt representativ?

                Vi var inne i ei snau uke, og s vidt jeg kan erindre var jeg n dag ute for skyte p blink. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg burde heller ha fulgt to av mine romkameraters beslutning. De fant nemlig ut at tida var inne for en snartur til Kbenhavn!

                Da de mangla p oppstilling dagen etter, var det naturlig for troppssjefen henvende seg til meg ? jeg var de fravrendes nrmeste kompis i troppen.

  • Korporal Rnsen, har du noen formening om hvor x og y kan befinne seg?
  • Nei, troppssjef. Det har jeg dessverre ikke.

Det er da det skjer. Inn gjennom porten kommer to muntre herrer, brende p et lass av taxfree-poser! Og du tror kanskje det endte med refs og noen dgn i kakebua? Tvert i mot. Rommet vrt ble belnna med et gedigent spekefat fra leirens eminente kjkken, og fludiumet sto vi for sjl ? det kom fra Danmark. Siste kveld i uniform feira vi p Stortorvets Gjstgiveri.

Jeg pstr ikke at dette er hverdagen i Heimevernet, men det inntrufne gir nok et bilde p at det ikke akkurat hersker streng, militr disiplin i Heimevernet. Og det fins ingen god grunn til sprre hvorfor bare ett av 249 omrder er ute av stand til operere som et frstelinjeforsvar.

                Forsvaret koster oss 50 milliarder i ret, jeg bare nevner det.

 

Kvinnelig kultur?



I to uker har jeg levd under et feministisk tyranni.

Jeg leser ganske mange bker, og liker ha en viss oversikt. Sledes gikk jeg forleden til anskaffelse av Hanne Kristin Rohdes bker om politietterforskeren Wilma Lind. Etter ha lest Mrke hjerter og Bare et barn var det fort gjort konstatere at det ikke blir flere bker i denne serien p meg. Rohde er veldig flink p TV, og er en forlagssuksess; disse bkene er solgt i 60.000 eksemplarer. Samtidig har Rohde opplevd bli nulla av Kulturrdet.

Jeg er enig med innkjpskomiteen. Rohde kan skrive, i den forstand at bokstavene og setningene er plassert noenlunde fornuftig etter hverandre. Men der stopper det. Sprket er s platt at det er en lidelse komme gjennom, og det blir ikke bedre av at plottet er like forutsigbart.

I en passasje handler dialogen - ufrivillig paradoksalt, selvflgelig - om at dette vel ikke handler om en skolestil? Nettopp. Hanne Kristin Rohde skriver lange skolestiler.

Dermed sitter jeg tilbake som et stort sprsmlstegn: Denne litteraturen blir alts bestselger i Norge?

Deretter gikk jeg ls p Arv og milj. Vigdis Hjorths forelpig siste roman har henta omtrent de prisene som er hente, og da tenker jeg at det er greit vite hva det dreier seg om. Det har noe med dannelse gjre.

I motsetning til Rohde, er Hjorth utvilsomt en sofistikert forfatter. Du skjnner fort at denne dama ganske sikkert fikk seks i norsk ? hun burde i hvert fall ftt det. Men det hjelper ikke for meg, ikke s lenge hun forteller en totalt uinteressant historie. Bergljots tanker omkring et arveoppgjr der ei hytte str i sentrum, og hennes forhold til ssknene sta, Astrid og Brd? Et incest-forhold til far. I couldn?t care less.

Etter hundre sider kom jeg til tenke p gta de fleste av oss lrer tidlig i livet ? den som handler om hva det er som gr og gr og som aldri kommer til dra? Klokka. Akkurat som handlinga i Arv og milj.

                S jeg er alts p kollisjonskurs - bde med de som omfavner kiosklitteraturen til Rohde og de som deler ut Bokhandlerprisen. Et stort flertall i begge grupperinger sies vre kvinner. Tilfeldig?

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen