Børge Brende som Komiske Ali

Aldri har det vært flauere å være norsk utenriksminister enn i dag.


Utenriksminister Børge Brende (H). Foto: CF-Wesenberg

Det er bare å gratulere Nobelkomiteen. Prisen til Ican er et realt ballespark - i internasjonal sammenheng til alle atommaktene, i Norge spesielt til regjeringa Solberg.

Det er et faktum at Norge, under Erna Solbergs regime, har skifta side i spørsmålet om atomvåpen. Mens Jens Stoltenberg forsiktig tråkka på gasspedalen i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, har Erna Solberg og hennes utenriksminister Børge Brende trukket Norge inn i passivitet.

Hvorfor er prisen til Ican spesielt smertefull for Høyre-regimet? Kort oppsummert: Ican står for alt Høyre er mot. Ican er en aktivist-organisasjon. Et kontor i Geneve med tre og et halvt årsverk, et slags kontor i Oslo som står ubemanna. Årsak: Høyre-regjeringa har stoppa all økonomisk støtte. I møte med tildelinga av Nobels fredspris, skylder utenriksminister Børge BrendeOECD-regler (!) når han skal forklare hvorfor hans regjering har stoppa all økonomisk støtte til Ican. Opptrinnet ligner til forveksling på Saddam Husseins statsråd Ali, som sto fast på at regimet hadde full kontroll idet amerikanske tanks rulla inn i Bagdad.

Ican er atomvåpenkampens svar på Black Lives Matter. Vanlige folk, grunnplanet, som forlanger offentlighetens oppmerksomhet. Veldig annerledes enn World Economic Forum! Som påtroppende leder for denne kapitalismens høyborg, er prisen til Ican et smertefullt tupp i baken på Børge Brende. Nettopp derfor er prisen til Ican en av de aller mest modige prisene Nobelkomiteen har utdelt. Denne prisen rammer Erna Solberg, Børge Brende og - paradoksalt nok - NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg midt i solar plexus.

Sannheten er at nær sagt hele verden er for å innføre forbud mot atomvåpen. 122 FN-land har gått inn for et forbud. På andre sida av banen står Norge, Putin, Trump og Kim!

Norge, og NATO, argumenterer med at vi må ha atomvåpen, så lenge en mulig fiende disponerer kjernevåpen. Ja, NATO opererer endog med en førsteslagsstrategi - altså at «vi» kan være de første til å ta atomvåpen i bruk.

Denne strategien hviler på villfarelsen at atomvåpen noen gang kan innebære «forsvar». Til og med som gjengjeldelse, er atombomber et ubrukelig våpen. Og den første bygninga som legges i grus, er ganske sikkert NATOs hovedkvarter!

Hva er hensikten med å våkne til en klode som ligger i ruiner? Der bare salamanderne og Keith Richards har overlevd?

 

 

4 kommentarer

Roy Hansen

07.10.2017 kl.08:57

Bra Arild. Helt enig!

Freddy André Ræstad

08.10.2017 kl.17:20

Jeg er uenig med deg i mye men her treffer du spikern på hodet!

Asbjørn Svarva

09.10.2017 kl.06:38

Jeg synes Arild Rønsen er usaklig.

Sverre Nordmo

11.10.2017 kl.00:17

Meget presis betraktning!

Skriv en ny kommentar

hits