Kristne verdier? Våre verdier?

I en tid da halvparten av befolkninga sier de ikke tror på noen som helst Gud blir «vår kristne kulturarv» tema i valgkampen. «Norske verdier» sies å være under press. Jeg føler meg utafor.

Når det snakkes om den kristne kulturarven kan det være lett å glemme at denne arven stammer fra en pøbel som stakk sverdet mot halsen og sa «enten er du kristen, eller så er du død». Olav den hellige var sin tids IS-terrorist.

Da blir det litt spesielt, når Minerva-journalisten Lars Akerhaug sitter i radio og snakker om «den kristne troen, som landet vårt er bygget opp på».

Jeg faller av når mange sidestiller «kristne verdier» og «våre verdier». Som «kristne verdier» trekkes som regel fram nestekjærlighet, kort sagt omtanke for andre. Du skal gjøre mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg. Men hva er spesielt kristent ved dette budskapet?

Alle jeg kjenner vil underskrive på dette, men svært få av dem vil betegne som kristne. Holder man troen på Jesus og en overnaturlig Gud unna, vil 99.9 prosent av jordas befolkning tilslutte seg «kristne verdier». Altså å ha omtanke for andre mennesker, og ville andre vel. Den gjenstående promillen er folk som oppfører seg som Olav den hellige, IS og Al Q'aida.

Hvor stor rolle spiller kristendommen i Norge? Det kan ofte være lurt å ta utgangspunkt i egne erfaringer. Jeg mener å være oppvokst i en svært gjennomsnittlig familie. Mora og faren min var ektefødte barn av «Gerhardsen-Norge». De fikk ta del i en fantastisk velstandsutvikling i etterkrigs-Norge, og var såre fornøyd med det.

Men bygde vår familie og Einar Gerhardsens Norge på «kristen kulturarv»? Hos Gerhardsen, og generelt i partiet som styrte landet i hele etterkrigstida, sto ateismen sterkt. Lengst ute på venstresida var oppfatninga at «religion er opium for folket».

Hvordan sto det til med religionen i familien RønsenOslo øst? Det kan hende det sto en bibel i bokhylla, jeg er jammen ikke sikker. Men jeg er helt sikker på at den i så fall aldri ble åpna. Foreldra mine var flinke til å lære meg at jeg skulle være snill mot andre, ganske uavhengig av de ti bud.

Så hva er det som gjør at de kristne synes å kunne ta patent på at det er fint å være snill mot andre - eller vise nestekjærlighet, for å bruke deres eget begrep?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits