hits

Rosenborg i sin egen divisjon?

Rosenborg er favoritter til gullet i Eliteserien, men det er noe ganske annet enn mene at trnderne befinner seg i en helt annen liga.

RBK - SERIEMESTER 2017 - Men er det allerede avgjort at de str snn etter rets sesong? Foto: Marit Hommedal/NTB Scnapix.

Det er Geir Bakke, trener i Sarpsborg 08, som mener at Rosenborg er s overlegne foran rets sesong at de burde spilt i en egen divisjon. Han fr det til lyde som reprise av damenes tremil i PyeongChang - der Marit Bjrgen gikk i ett renn, og resten av lperne i et annet.

Snn er det ikke, og alle som har et snev av kjennskap til Geir Bakke veit at han ikke mener det.

Jeg tror ikke verken Ranheim eller Sarpsborg 08 vinner i r, men i fotball er det snn at det str 0-0 idet dommeren blser i gang kampen. Hver gang. Som Dag Solstad s presist har formulert det: En fotballkamp str 0-0 helt til noe uforutsett har inntruffet.

Fotball er et spill der overraskelser skjer nr sagt hver dag. Seinest i gr var Crystal Palace et mirakulst (u)lykketreff unna ta skalpen p Manchester United. Men at noe smtt mirakulst skal skje i n kamp er noe ganske annet enn at mirakelet skal pg gjennom en hel sesong? Korrekt nok.

Men det er vel lov minne om at Leicester vant Premier League for to r siden? Eller at Real Madrid n ligger 15 poeng bak Barcelona, etter at 27 serieomganger er unnagjort? Rosenborg anno 1999 slo Borussia Dortmund 3-0, p bortebane! Vlerenga slo ut Besiktas, p bortebane! Norge slo Spania 1-0 i 2000, ikke i en hvilken som helst match - i EM!

Rosenborg seriepner mot Sarpsborg 08 sndag kveld klokka 20.00. I Sarpsborg. Jeg har allerede satt en hundrings p Geir Bakkes menn.

 

Stang inn for NRK og Ane Dahl Torp

Kan ei dame bli trener for et lag i Eliteserien? Det er bare et tidssprsml.

ANE DAHL TORP vs. JOHN CAREW - p hver sin hjemmebane? Foto: NRK.

To episoder av Heimebane ble sendt p NRK i gr kveld, to av ti. Det var opplftende drama.

Ansettelsen av den kvinnelige treneren i det nyopprykka Varg IL kom kanskje litt ... brtt p. Ikke helt etter boka, om vi kan si det snn. Ikke helt virkelighetsnrt. Men Ane Dahl Torp fr det hele til virke - om ikke naturlig, s p sett og vis troverdig. Dette kunne ha skjedd, langt der ute mellom forblste knatter og kns i Ulsteinvik (der Hdd holder til). Eller Ulvikstein, som trenerens datter velger kalle moras nye hjemmebane.

John Carew som den forsmdde, egosentriske spissen som blir vraka som spillende trener? Gjr det helt OK - fortsettelsen fr vise hvor godt han duger som skuespiller. Nr det gjelder Ane Dahl Torp, veit vi jo svaret p det sprsmlet.

Jeg gleder meg til se hvordan Varg IL gjr det i kamper mot Rosenborg og Vlerenga. Men jeg er minst like spent p hvordan serien utvikler seg hva kjnnsperspektivet angr. For det m da vre dette dramaet egentlig handler om? Ikke at Ranheim har rykka opp, om du forstr.

Jeg veit at serien er utarbeida lenge fr #metoo-kampanjen. Jeg har nemlig for vane vanke p Vlerengas treninger, og har sledes observert at Ane Dahl Torp har drevet research i mange mneder i Valhall. Og dama er tydeligvis lrenem.

Jeg tror, og hper, at snakket omkring denne serien vil dreie seg om kvinnekamp - ikke frst og fremst om fotball. I og med at jeg ikke har sett de siste tte episodene m jeg selvflgelig ta visse forbehold, men jeg syns dette lukter #metoo lang vei.

Lederne i de tre partiene som danner regjering her i landet er kvinner. Sjefen i landets strste arbeidsgiverorganisasjon, NHO, er kvinne. Den politiske redaktren i Aftenposten, landets strste avis, er kvinne. Nasjonens for tida mest fremadstormende popartister - Susanne Sundfr, Sigrid og Astrid S - er kvinner. De fleste lederne p de store teaterinstitusjonene er kvinner.

S hvorfor skulle ikke en kvinne kunne trene et lag i Eliteserien? Noe sier meg faktisk at kvinnelig intuisjon p taktikkfronten kan ha noe for seg. Og kanskje gjr Ranheim klokt i drille inn 5-2-2-1?

Uansett - det skal bli spennende flge Heimebane de neste ukene. S langt ser det ut til at serieskaperne veit hva som skal til for treffe tverrligger'n fra 16 meter'n.

"Utya 22. juli" - nrmere kommer du ikke

Hvis du kommer uberrt ut av denne kinosalen m du ske medisinsk sttte. Umiddelbart.

Utya 22. JULI: Kaja Berntzen imponerer stort i hovedrollen som Kaja. Foto: Paradox

Erik Poppes film om tragedien som utspant seg p Utya 22. juli 2011 er omdiskutert. Var det ndvendig lage den? Jeg kommer til den saken. Men frst dette:

Filmen er helt og holdent fri for ddpunkt av noe slag. Om vi ser bort fra de innledende opptakene av bombeattentatet mot regjeringskvartalet, varer filmen i 72 minutter. Nyaktig like lenge som massakren p Utya pgikk.

Vi snakker om 72 s intense minutter at det virkelig er en pkjenning skulle skrive om dem. Vi veit hvordan det ender, s her risikerer jeg strengt tatt ikke rpe handlinga. Nr jeg bruker uttrykket strengt tatt er det likevel p sin plass - denne ufattelige tragedien kunne selvflgelig blitt angrepet p tusen forskjellige vis.

Erik Poppe gjr alt riktig. Gjerningmannen, eller en slags skygge av terroristen, skimtes i to-tre sekunder. Likevel er han skremmende til stede, hele veien. Skuddene som flakker om ra p de livredde ungdommene lyder - ja, fryktelig skremmende. Pang! Pang! Pang! Men hvor kommer skuddene fra? Hvem er det som skyter? Hvor mange gjerningsmenn er det snakk om? Er det politiet som skyter?! De som skulle befinne seg i andre enden av ndnummer 112?

Historien som fortelles er dypt personlig. Mest handler det om storesster Kaja og lillesster Emilie. I teltet krangler de om bagateller, slik sstre gjerne gjr. Men da det smeller - da er de fra hverandre. Vi flger Kaja p flukt inn i Utyas storsal, men hvor i helvete er Emilie?

Filmens karakterer er oppdikta, men det fles ikke snn. Dette er virkeligheten. I rulleteksten avslutter Poppe med si at dette er n sannhet om tragedien p Utya, og at det kan finnes andre. Mon det. Bildene er s nre, og s sammenhengende, at det kjennes som om de er tatt opp i lpet av disse 72 minuttene.

Scenene nr Kaja - mens skuddene smeller rundt henne - ringer til mamma, er p grensa til det utlelige se p. "Mamma! De skyter p oss!" Litt lenger ut i filmen har hun skt ly mellom vannkanten og en stupbratt fjellskrent, der hun sitter sammenkrpet i lag med en venn hun nettopp har stifta bekjentskap med. Mens skytinga fortsatt pgr, snakker de om hva de egentlig ville med livene sine. Han tenker mest p invitere Kaja til den beste kebab-sjappa i landet, mens hun drmmer om bli stortingsrepresentant. S forteller hun at hun synger i kor, og blir overtalt til synge - bare litt, i hvert fall. Veldig lavt. "True Colors", Cyndi Lauper:

I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Your true colors
True colors are beautiful (they're beautiful)
Like a rainbow

Det er rett og slett ikke til bre; s hjerteskjrende vondt er det se p.

Andrea Berntzen i hovedrollen som Kaja er tvers igjennom fantastisk. Mer troverdig er det umulig opptre - bde sprklig og billedlig. Jeg tr ikke tippe hvilke type filmpriser denne fenomenale prestasjonen vil avstedkomme, men det vil bli mange - og det kan godt komme til ende i det aller gjeveste. Her er det bare gjre klar finstasen, gjerne den i svart. Det samme er tilfelle for regissr Poppe, og ikke minst fotograf Martin Otterbech.

Mtte vi f denne filmen? Ja. Kom den for tidlig? Nei. Vi skal huske at den aller beste Vietnam-filmen, Hjortejegeren, kom s tidlig som i 1978 - knapt tre r etter at krigen var over. Det er ikke fornuftig sammenligne tragediene, men i Vietnam mista 50.000 amerikanere livet. Et traume som vil forflge USA i generasjoner, og noen av hendelsene kan faktisk sammenlignes med Utya. Stikkord My Lay, massakren som fant sted 16. mars 1968, og som beskrives slik p Wikipedia:

Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.

Det har n gtt sju r siden massakren p Utya, og tida var n inne. Vi som bor i dette forblste landet kan puste letta ut over det faktum at det var nettopp Erik Poppe som tok styringa.

Fr vi n en ny debatt om alt som skjedde i forkant av klokka 15.17, fredag 22. juli 2011 - da regjeringskvartalet ble sprengt i filler? Ja, det gjr vi - og ogs den debatten er helt ndvendig. Gjrv-kommisjonen har sltt fast at bombeattentatet kunne vrt unngtt, dersom alle de ansvarlige hadde gjort jobben sin. Bildene av beredskapstroppen i en overbefolka og synkende gummibt i farvannet rundt Utya er enkelt og greit ikke til bre. Men verst av alt - den gule postit-lappen. Den l p pulten til ansvarshavende, i 20 minutter fr vedkommende fant grunn til titte p den. Innhold: Registreringsnummeret p bilen Anders Behring Breivik kjrte i p vei til Utya.

I motsatt retning av Breiviks rute til Utya kom faktisk flere politibiler. Gjerningsmannen og politietaten mttes p veien, uten at politiet visste hvem de mtte. Helt undvendig, fullstendig meningslst og ditto uforstelig; massakren kunne vrt unngtt. Om registreringsnummeret p Breiviks bil var blitt sendt til de aktuelle patruljene, ville terroristen  kunne vrt stoppa - p vei til Utya. Jeg tr ikke tenke hva jeg ville ha foretatt meg, om jeg var mor eller far til en av de 69 som ble drept der ute.

Filmen har premiere i Norge 9. mars.

UTYA 22. JULI

Regi: Erik Poppe

Nordisk Film

For et elendig vr de stiller opp med i Sr-Korea!

Norske sportsjournalister klager over vret i Sr-Korea! Dette er faktisk helt sant!

SKI-VM I OSLO 2011: I bakkant av freakshowet skimtes Holmenkollen. Foto: Heiko Junge/Scanpix.

Det er lite folk langs lypene i Pyeongchang, som om det kom som noen overraskelse. Nr IOC velger legge vinter-OL til et land uten tradisjoner innen vinteridrett, er det et og annet som sier seg sjl. Blant annet at publikumsoppmtet blir s som s.

Kan det vre et lurt triks av IOC ville spre kjennskap om vinteridrett til steder p kloden der folk flest vil oppleve konkurransene som innblikk i en helt ny verden? Kanskje.

Mer overraskende er det at norske sportsjournalister klager p vret i omrdet der lekene utspiller seg. Vret! Og dette sies og skrives i fullt alvor! I et land der det internasjonalt bermte hopprennet i Holmenkollen avlyses annethvert r - p grunn av vret!

 

OK med tusendeler? Ja, helt greit.

Det koker i sosiale medier og i de tusen hjem. Er det greit at man skiller idrettsutvere gjennom tusendeler p klokka?

TO TUSENDELER: Lite - men mlbart. Foto: Eugene Hoshiko - NTB Scanpix.

Jeg mener det er helt greit. Men la meg ta et par omveier.

En klassisk historie fra Hamar gr snn. Motstanderen hadde ballen inne i HamKam-mlet ? det kunne jo alle se! Men dommeren s det ikke, og en hjemmesupporter hadde svar p rede hnd: Mulig den var inne, men det kan umulig ha vrt lenge!

I den moderne fotballen diskuterer vi om dommerne skal kunne bruke video for avgjre straffe- og offsider-situasjoner. Men ingen diskuterer kameralinsa som er plassert inntil mllinja. Bildene viser om ballen var inne eller ikke - med millimetermargin.

Debatten tok for alvor fyr under OL i Lake Placid i 1976,da Thomas Wassberg slo Juha Mieto med ett hundredels sekund p 15 km.

I mine kretser har motstanderne av mle tusendeler argumentert etter disse linjer i lpet av dagen.

  • Idrett kan aldri bli eksakt vitenskap.
  • Det er helt urimelig skille et lp p en halv mil gjennom et par tusendeler.

Mitt svar er at moderne eliteidrett jo i hy grad er eksakt vitenskap. Eksempel: Smretrailerne i skiidretten.

Om det er urimelig? Vel, rimelig kontra urimelig er i hvert fall ingen eksakt vitenskap. Det kommer nyaktig an p hvilket ye som ser.

P dagens 5000-meter i PyeongChang var det close race. Ingen kunne med det blotte yet skille Sverre Lunde Pedersen og Ted-Jan Bloemen. Klokka viste 6.11.61 p begge, og kommentatorene mente at ogs tusendelen var lik. S var ikke tilfelle. Lunde Pedersen gikk 5000 meter p 6.11.618, mens klokka for Bloemen viste 6.11.616.

Det som er mlbart, er mlbart. Og bildene fra fotofinish er jo glassklare. Bloemen var frst i ml. Hvis reglementet i hurtiglp p skyter sier at det skal mles i tusendeler, er det bare bye seg for reglementet. Snn ser jeg det, og jeg sttter reglementet.

Det som er mlbart, er mlbart. Og det begynner bli noen r siden tv-seerne syns det var spennende se sn og granbar i Holmenkollen, mens vi venta p at Gjermund Eggen skulle dukke opp.

Skrot Lov om pningstider

Sndagspent? La butikkene ha pent nr de vil.

DAGALIGVAREHANDEL: La dem holde pent nr de vil. Foto: Gorm Kallestad - NTB Scanpix.

Loven det handler om staves snn: Lov om pningstider for utsalgssteder. Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 8. - Jfr. tidligere lover 31 mai 1900 nr. 7 25 juli 1913 nr. 5 29 mai 1925 nr. 1.

Her lukter det ikke akkurat handel via internett!

Debatten om sndagspne butikker har pna seg igjen. Etter at det offentlige har brukt 3-4 millioner p et utvalg som vil sende sine forslag ut p hring, har stortingsflertallet satt foten ned. Opposisjonen mener det ikke er grunn til noen hring; de har bestemt seg - og nsker ingen endringer i lovverket rundt pningstidene i butikkene. Kristin Clemet i Civita mener det m vre mulig i det minste la hringsinstansene uttale seg, og jeg er enig med henne.

Argumentene er velkjente. Sndagen skal vre en annerledesdag. Familiene m f lov til g p tur, eller aller helst finne sin plass i kirken. Det tyngste skytset kommer fra fagbevegelsen.

Ingen av argumentene er holdbare. Dette med annerledesdag handler i bunn og grunn om religion, noe som vedrrer et bittelite mindretall. En halv million muslimer i Norge gr dessuten i sin kirke fredag ettermiddag, mens handelsstanden opererer p sitt mest hektiske.

Nr fagbevegelsen nsker skjerme sine medlemmer fra jobbe sndag, er det forstelig. Men for ikke alt for mange r siden var butikkene ogs stengt lrdag, og ingen kunne tenke seg at det var lov kjpe melk etter klokka 17.00.

Lov om pningstider er kort sagt forelda, og fagbevegelsen gjr etter min oppfatning lurt i forhandle seg fram til overtidsbetaling p sndag - n, mens det enn er tid. For at sndagspne butikker vil tvinge seg fram, er like sikkert som at det er lov g p fotballkamp en sndag kveld.

Loven mot sndagspne butikker er dessuten allerede uthula s det holder. P skalte turiststeder - som Geilo og Stavern - kan butikkeierne holde pent hver eneste sndag. De som selger blomster, uansett hvor de holder til, kan holde pent akkurat nr det passer dem. Og hvis butikken din er p under 100 kvadratmeter i gulvareal, kan du pne drene ogs sndag.

rlig talt - dette er bare tull. Brustadbua er det mest hplse utslaget. Der butikkene ikke gir blaffen i regelverket settes det opp kunstige sperrer, snn at personalet m lpe inn p lageret for hente varene kundene etterspr. I de sndagspne butikkene i Oslo (og sikkert ogs de andre storbyene) snakker vi om nrmest kilometerlange ker, midt i kirketida.

Hva med fagbevegelsens krav om en dag for familien? 40 prosent av den voksne befolkninga bor aleine, og antallet studenter som mer enn gjerne vil jobbe sndag er ikke mangelvare.

Av de som har fast ansettelse i det norske arbeidslivet, jobber 25 prosent hver annen sndag eller av og til. Sndagsarbeid er alts ikke noe srsyn. Rundt regna 800.000 nordmenn har unormal arbeidstid. Journalister og typografer, ansatte i kollektivtrafikk (buss, trikk, tog, fly, ferjer) inkludert drosjenringa og langtransport, leger og sjukepleiere, politikere, alle som jobber i ndetatene, hele Idretts-Norge, alle som er ansatt i hotell- og restaurantnringa, musikere, alle som jobber i Forsvaret. Hvorfor et flertall av de 350.000 som jobber i detaljvarehandelen - men langt fra alle - skal vre sikra et liv utafor denne statistikken er ikke til forst.

Hva vil skje om vi skroter hele loven? Vil alle butikker holde pent 24 timer i dgnet, 365 dager i ret? Selvflgelig ikke. Midt p 80-tallet pna Oslo kommune for at puber og restauranter kunne holde pent til 06.00. Noen forskte, men stengte ganske snart drene. Hvorfor? Fordi det ikke lnte seg. Kundene benytta seg ikke av tilbudet. Snn vil det ogs vre i dagligvarehandelen. Nr det koster mer ha ansatte p jobb enn hva kundene legger igjen i kassa, vil eieren stenge butikken.

Vinmonopolets pningstider omfattes ikke av innholdet i denne artikkelen; det kan sikkert vre fornuftig at det ikke er lov kjpe vin og sprit natta lang. Men det m snarest bli slutt p at butikkene m stenge lsalget to timer fr butikken som sdan stenger. Er det virkelig noen som i fullt alvor tror at denne ordninga frer til at folk kjper mindre l?

Lov om pningstider er moden for destruksjon.

 

Pornobombe fra Arve Juritzen

Kitty-rapporten. Sex med fire menn p ei gresk y. Roman. Juritzen veit provosere.

ARVE JURITZEN: Forlegger som kan dette med provosere. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.

Glem Jens Bjrneboes Uten en trd, likes Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna og Sangen om den rde rubin. Kitty-rapporten inneholder for en stor del hardcore pornografi.

Plottet er ikke veldig oppfinnsomt. En lrer tester datingsider p nettet. Alfred mter Kitty, ei dame som viser seg ville oppdra en elev. En sexslave. Et mte mellom herre og mester kommer ganske sikkert til inntreffe, men det skjer ikke i frste bind.

I stedet fr slaven tildelt oppgaver. Og la meg si det snn: Her hadde Ulf Leirsteins forslag til sin 15-rige partikollega om trekantsex neppe overlevd de innledende rundene.

Sexslaven, alts den stillferdige skolelreren Alfred, beordres til ha sex utendrs; til ha sex med rektor; til ha sex med rektor og en kvinnelig kollega; til bruke frivillig tvang med diverse instrumenter. Det hele ender i en gresk sexklubb der Alfreds venninne knapt rekker f sagt ja gjerne, kom til meg alle sammen, fr hun betjenes av ikke mindre enn fire menn, samtidig.

Forfatteren er anonym, og forlaget beskriver vedkommende snn: En norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bker.

S har vi den gende - Kongepudler-jakta. Forlaget innsnevrer mulige leverandrer med skrive at forfatteren er dramatiker, for slike fins det jo ikke flust av her til lands. Men jakta er hundre prosent sikkert i gang, fra og med utgivelsesdato, 5. februar 2018.

Sprsmlet er ikke om det blir brk, men hvor mye brk det blir. Hvor sensasjonelt er det lese om de forskjelligste former for sex? N som alt snt ligger et tastetrykk unna for alle og enhver, til enhver tid?

Men dette er jo en roman, eller hva? Vel. Det litterre nivet er helt OK, men heller ikke mer. Spenninga i boka ligger s avgjort ikke i litterr form og kvalitet. Her er det innholdet som holder leseren vken. Sex, og bare sex. Jeg har ikke lest "Fifty Shades of Gray", men dette er noe ganske annet enn uskyldig husmorporno.

Er det feigt av forfatter og forlag ikke fortelle hvem som str bak? Nei. Anonymiteten er selvflgelig et salgstriks. Sexen som beskrives er ikke dagligdags p sovevrelsene i Bergen eller Kautokeino, men heller ikke mer outrert enn at alle voksne mennesker veit at dette foregr, bde her og der, til alle dgnets tider.

Problemet med publisere anonymt, ligger jo i at alle i mlgruppa mistenkeliggjres. Sikt inn p dramatiker. Niels Fredrik Dahl? Cecilie Lveid? Finn Iunker? Axel Hellstenius? Torgeir Rebolledo Pedersen? Jeg tror virkelig ikke det er Dag Solstad eller Edvard Hoem.

 

ANONYM

Kitty-rapporten

1:Lrling

Juritzen

Sylvi Listhaugs jackpot

Innvandringspolitisk bingo for Frp. Det ekstreme har blitt det normale.

SYLVI LISTHAUG: N er alle enig med henne. Foto: Ole Berg-Rustad - NTB/Scanpix.

Vi har vel i lang tid visst at det ikke har vrt veldig stor forskjell p Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. N er fusjonen fullfrt. Frps talsperson p omrdet, Jon Helgheim, har helt rett nr han kommenterer saken snn: - Vi er veldig glad for at andre partier frer Frp-politikk.

N er det bare Sylvi Listhaugs retorikk av typen de blir bret p gullstol inn i landet - en uttalelse som er overspilt noe voldsomt; alle skjnner at dette ikke var bokstavelig ment - som str mellom Ap og Frp.

For frste gang p aldri s lang tid har Ap gjort et taktisk grep det svinger av. Med Venstre i regjering er Frp temma. S til de grader, at nr Ap p Stortinget fremmer 22 forslag som er tatt direkte ut av Frps program - ja, s vegrer Frp seg for sttte den politikken de har sttt for s lenge partiet har eksistert.

Det ekstreme har blitt det normale.

For er det ikke et faktum at Det politiske Norge har samla seg om Frps innvandringspolitikk? Jo, snn er det. Med sm justeringer nr det kommer til detaljer om for eksempel de skalte oktoberbarna, er alle for en streng, human og rettferdig innvandringspolitikk. Aps talsperson Masud Gharahkhani har like godt slyfa human. -  Det ligger innbakt i rettferdig, sier han til Politisk kvarter i NRK.

Men vil ikke KrF ta imot flere kvoteflyktninger, n som asylankomstene er minimale? Jo, men det vil ogs Frp i regjering. Er noen politikere uenig i at vi hjelper dem best og mest effektivt i nromrdene? Nei - antageligvis fordi det er helt sant. Bde vi og flyktningene fr mye mer igjen for penga om vi bruker dem i Kenya enn p Smla. Poenget er at fram til n er det bare Frp som har turt si det.

Men skal vi ikke ta imot folk som er p flukt fra krig og forflgelse? Selvflgelig skal vi det. Det mener ogs Frp - og det er ikke Frps fortjeneste at Europa i praksis har stengt grensene ved Middelhavet. Vi har for lengst satt opp den muren Donald Trump vil reise mot Mexico.

Fakta det er vanskelig innrmme? Ja. Men dette er fakta. Not fake news.

 

Landsfaderen, Donald J. Trump?

Om gode skuespillere og musikere sier vi gjerne at han eller hun eide salen. I natt inntraff hans forelpig strste yeblikk. President Trump inntok scenen, og trollbandt sitt publikum.

DONALD J. TRUMP: Regjerte p alvor, da han holdt sin State of the Union-tale i natt. Foto: Win McNameee/TT/NTB Scanpix

Det er noe ultra-amerikansk over seansen. The President of The United States of America holder sin rlige State of the Union-tale. P sett og vis liker jeg settinga, og tenker at noe lignende aldri vil skje i det sterile Stortinget.

Man behver slett ikke vre republikaner for ha behov for et lommetrkle nr presidenten hedrer de som hedres br. Brannfolka - politiet - de som bekjemper orkanens herjinger - militret. Alle er de representert ved tilstedevrende enkeltpersoner. Og presidenten adresserer dem direkte, som det heter p amerikansk.

Vi snakker human touch-tv p sitt aller beste.

Hadde s president Trump noe skryte av? Visst hadde han det. Jeg tror ikke det er fake news, nr han sier at det er etablert  2,4 millioner nye jobber etter at han ble innsatt som president. Han har ogs rett i at lnningene for folk flest gr opp, for frste gang p mange r. Om han har rett i at arbeidslsheten aldri har vrt s lav som n, for afro-amerikanere og hispanics? I don't know.

Men jeg veit at han har sine ord i behold nr han skryter av at brsen gr s det suser. Og det er vel ganske opplagt, at nringslivet godter seg over at skatteprosenten er senka fra 35 til 21? Selvflgelig frer dette til flere jobber, men det er grunn til holde orden p tallene.

Apple varsler at de frivillig vil betale en slags ekstraskatt p 350 millioner dollar, og det hres mye ut nr firmaet lover 20.000 nye jobber. Men hvor mye er 20.000 nye jobber i amerikansk sammenheng? Overfrt til norske forhold betyr det omkring 350 nye jobber. Like mange som lever av pelsdyrnringa her hjemme.

Trump var retorisk god da han forklarte hvorfor vi STR nr nasjonalsangen avspilles - et klart hint i retning amerikanske fotballspillere som demonstrativt inntar knestende til tonene av The Star-Spangled Banner. Han er akkurat like god, nr han repeterer den amerikanske drmmen: Hvis du jobber hardt, og tror p det du driver med - ja, s kan du komme akkurat s langt du vil!

Industrien kommer dit hvor det er action, kan Trump fortelle. Det er derfor bilindustrien n vender hjem fra eksotiske steder som Mexico. Til og med nedslitte steder som Detroit skal skinne igjen! Make America great again!

Prisen p svindyre medisiner skal ned! (Til og med Bernie Sanders klapper!) Tidligere innsatte m f en ny sjanse, men de kriminelle bandene skal knuses! Vi er ikke motstandere av internasjonal handel, men den m foreg p rettferdige premisser! USA skal ikke lenger st med lua i hnda! Vi skal putte milliarder av dollar inn i bygging av ny infrastruktur! Det er slutt p den tida da illegale innvandrere kan dra med seg storfamilien inn i USA! Muren mot Mexico skal bygges! Den tid er over, da vi avslrer vre planer for vre fiender! Jeg lovte knekke IS, og i lpet av ett r er vi s godt som i ml! Kommunistregimene p Cuba og i Venezuela er grusomme, men aller verst er regimet i Nord-Korea; derfor m vi fornye vrt atomarsenal! Det heltemodige iranske folket fr vr fulle sttte i kampen mot det korrupte prestestyret! Terroristene vi fanger, men ikke dreper, skal plasseres p Guantanamo! Amerikanske penger skal g til vre venner, ikke vre fiender! Jerusalem er Israels hovedstad!

Avslutninga, retta direkte til det amerikanske folket:

- They dreamed this country, they built this country, and it is the people that will make America great again! God bless The United States of America!

Bedre kan det rett og slett ikke gjres.

Sa han noe om hva mange mener er vr tids strste utfordring - klimakrisa? Ja, Trump lovpriste det faktum at USA n har slutta importere energi. Tvert i mot - de har blitt en eksportnasjon. rsaken, i Trump-terminologi, ligger mye i at han har satt fyr p produksjonen av clean coal! Og her trenger man ikke faktisk ikke faktisk.no for sette to streker under fake news.

Her p nordlige breddegrader, grensende mot Russland, br vi merke oss at han ikke nevnte NATO med ett ord. Hungersnd i store deler av Afrika var ogs fravrende i talen, liksom forurensinga av verdenshavene var det. Og mister you can even grab them by the pussy snakka definitivt ikke om #metoo!

In other words - ville vi ftt en ganske annen tale, om den var signert Hillary Clinton? Svar ja. But those days are gone. Donald J. Trump gjr jobben sin, og holder sine lfter. Mitt tips er at han vil vre president de neste sju ra.

 

Pelsdyr: En hyllest til Venstre!

Venstre er ikke akkurat mitt parti. Men n byer jeg meg i stvet.

Oslo 20161112.
NOAHs fakkeltog mot pelsdyrnringen ble arrangert for 13. gang, med fakkeltog i mer enn 20 norske byer. Dette er Europas strste markering for dyrevern. I hovedtoget i Oslo holdt rikspolitikere og kjente kulturpersonligheter apeller.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

TAKKET VRE VENSTRE: Endelig er vi blitt hrt! Arkivfoto: Terje Bendiksby. Foto: NTB Scanpix

Jeg innrmmer ha hatt sm forventninger til Venstre i regjering. Venstre er i mine yne Hyre Light; i arbeidslivspolitikken ligger partiet tidvis til hyre for Fremskrittspartiet. Men i dag er alt tilgitt: Trine Skei Grande har srga for f slutt p det organiserte dyreplageriet i Norge. Hun har hrt p alle oss som r etter r har gtt i tog:

Hva vil vi ha? Tomme bur! Nr vil vi ha det? N!

Pelsdyrnringa berrer 200 familier - til sammen 400 rsverk. Alts en mininring. N geberder farmerne seg over bare f sju r til omstilling. Faget jeg er utdanna i - typografien - er i lpet av en 20-rs periode redusert fra 14.000 fagorganiserte til en tidel. Hvor lang tid fikk vi p omstille oss? En mned eller to.

Nr det n er bestemt at pelsdyrnringa skal legges ned, mener jeg fristen til 2024/25 er satt alt for langt fram i tid. I verste fall opplever vi at Senterpartiet kommer i regjering, og at de fr Arbeiderpartiet og SV til vre med p reversere dette historiske vedtaket.

La nringa f tid p seg ut 2019, det m vre mer enn god nok tid. De neste fire-fem ra skal jeg mer enn gjerne vre med p gi pelsdyrbndene en viss lnnskompensasjon. I s henseende er vi mange som er villig til strekke oss langt.

For dette er det vesentlige: Slipp dyra fri.

 

 

Et politisk galehus?

Thank God for #metoo. N sitter snart hele det politiske partiapparatet i skammekroken.

TROND GISKE: Avgtt nestleder - nesten frst i ken av politikere som ikke greier oppfre seg. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Det begynte med Trond Giske, om hvem det s visst kom varsler. Han mtte g av, etter at Arbeiderpartiet hadde vrt lamma i godt og vel en mned.

Men det er mye mer, og det er upresist nr jeg skriver at det begynte med Trond Giske. Sannheten er jo at dette begynte i 2001, da davrende 2. nestformann i Fremskrittspartiet, Terje Sviknes, mtte g av etter ha hatt sex med ei berusa, 16 r gammel jente p landsmte i partiets ungdomsorganisasjon.

Det fortsatte med at stortingsrepresentant Brd Hoksrud (Frp) i 2011 ble ilagt en bot han godtok. Stortingsrepresentanten fra lov og orden-partiet hadde brutt norsk lov ved kjpe sex p horehus i Riga.

Det har gtt fint med dem begge. I dag er Sviknes olje- og energiminister, mens Hoksrud etter en tid som statssekretr i Samferdselsdepartementet, n er menig stortingsrepresentant.

Det gjenstr se om Arbeiderpartiet er like rause nr Trond Giske blir friskmeldt. Men de siste dagene har denne bisarre fljetongen fortsatt. Lederen i Unge Hyre, profilert politiker i nasjonal forstand, Kristian Tonning Riise, valgte en sein nattetime trekke seg via Facebook. rsak: Upassende oppfrsel i sosial sammenheng. Ja, s upassende var hans opptreden at to fylkeslag hadde vedtatt egne retningslinjer for hindre at organisasjonens leder skulle oppholde seg aleine sammen med unge jenter!

I dag kom meldinga om at fylkesordfreren i Hedmark trekker seg. Dag Rnning er medlem i Senterpartiet, og rsaken er den samme: Aggressiv sjekking og upassende opptreden i fylla.

Innimellom kom det varsel fra en som turte st fram - Julia Sandst i Kristelig Folkeparti.

Noen i det politiske miljet vil muligens forsvare seg med at det penbart ikke str srlig bedre til i teater- og musikklivet. Korrekt nok - det m penbart ryddes i temmelig mange miljer. Men politikken er likevel noe annerledes; man forventer liksom ikke at unge jenter skal sex-trakasseres i Kristelig Folkeparti!

Jeg satt i ledelsen for Rd Ungdom tidlig p '80-tallet, og kan med hnda p hjertet si at snt ikke forekom i ml-bevegelsen. Ikke snn forst at jenter og gutter ikke sjekka opp hverandre; det ble etter hvert produsert ganske mange ml-barn. Men vi hadde strengt alkoholforbud p alle partiarrangement. Hos oss var det ikke en gang lov drikke brigg p sommerleirene!

 

 

Ernas dugnad = hyere sjukefravr

Dermed gikk utgiftene til sjukepenger i vret. Og det er Hyre/Frp-regjeringa som trkker p gasspedalen.

JELY RADIO HOTELL: Stedet der vre fremste politikere frer meningslse forhandlinger. Foto: Jely Radio Hotell.

Regjeringsforhandlingene p Jely er i utgangspunktet en farse. Her er jeg hundre prosent p linje med Carl I. Hagen: Hva i all verden er vitsen med f minipartiet Venstre inn i regjering, nr resultatet uansett blir en mindretallsregjering?

Nr Venstre-leder Skei Grande mener hun vil skape ein rausar, grnnar og meir sosialliberal regjering, veit alle som flger bare bitte litte grann med i norsk politikk at det er spill for galleriet. Skei Grande brukte hele valgkampen til banke inn dette budskapet: En stemme p Venstre er ikke en stemme p Frp!

N er det plutselig Siv Jensen som skal vre samarbeidspartner i en rausere og grnnere regjering. Forst det den som kan? Nei, dette kan ingen andre enn Skei Grande og (kanskje) Ola Elvestuen forst.

Men i gr kom det faktisk noe som kan kalles konkret politikk ut fra sirkuset utafor Moss. NTB: Borgerlig enighet om inkluderingsdugnad. Og hva bestr enigheten i?

Vr visjon er et samfunn der alle kan delta, sier Erna Solberg. Mer spesifikt - flyktninger og funksjonshemmede er gruppene som i frste omgang skal inn i arbeidslivet; terskelen skal senkes.

Det er ikke mye denne regjeringa gjr som har min sttte, men her er jeg helt p linje med Erna, Siv &Trine. For all del - senk terskelen for f funksjonshemmede og flyktninger inn i arbeidslivet. Men da m man ogs ta konsekvensen med p kjpet.

Enkelt sagt: Tror sonderingspartnerne at flere funksjonshemmede og flyktninger i arbeidslivet vil f utgiftene til sjukepenger ned?

Det kan se ut som et dumt sprsml, men er ment i aller strste alvor. Hvis regjeringa fr det som den vil - at funksjonshemmede og flyktninger fr en strre plass i arbeidslivet - ja, s vil den ndvendige konsekvens vre at utgiftene til sjukepenger ker. Man behver slett ikke vre lege for skjnne dette.

Men dette har initiativtakerne garantert glemt, den dagen de sitter i Dagsnytt 18 og beklager seg over at det fins ingen fornuftig forklaring p at folk er sykere her i landet enn for eksempel i Sverige.

Nei vel.

 

Terje Tvedt imponerer. Men han skylder oss noen svar.

Professor Terje Tvedt har skrevet ei bok som omtales p kultur- og debattsidene i alle landets meningsbrende aviser. En imponerende bedrift, i seg sjl.

Problemet er at Tvedt aldri gjr annet enn beskrive virkeligheten. Han skylder oss fortelle hva han mener er svar p problemene han tar opp. Som Karl Marx sa - filofofenes oppgave er ikke beskrive virkeligheten, men forandre den.

Du finner min omtale av "Det internasjonale gjennombruddet" p www.arildronsen.no.

Det meste tyder p at Frode Berg var spion

3000 euro i kontanter i jakkelomma, for gi til en person man ikke kjenner i Russland. En helt streit vennetjeneste?

FRODE BERG: Arrestert i Moskva, med drlige framtidsutsikter. Foto: iFinnmark/Amund Trellevik.

Den forelpige historien om den spionmistenkte, tidligere grenseinspektr Frode Berg, har satt nasjonale flelser i sving. I Sr-Varanger brukte presten, Torbjrn Brox, julegudstjenesten til reise parolen bring Frode hjem. Umiddelbart etter arrestasjonen, brukte toneangivende nyhetsmedia Bergs familie som sannhetsvitne for at Berg aldri i verden kan ha opptrdt som spion.

Alle fakta i saken er naturlig nok ikke p bordet. Men i dag meldes det at Berg ble stoppa p gata i Moskva 5. desember. P seg hadde han 3000 euro, i kontanter. Iflge hans advokat, hadde Berg tatt dem med seg til Russland, for gi dem til en russer han ikke visste hvem var.

En vennetjeneste, sier Berg - som mener han ble lurt inn i ei felle. Det russiske sikkerhetspolitiet (FSB) mener Berg var i ferd med motta hemmelige dokumenter om den russiske marinen. FSB navngir den russiske borgeren Zjitnjuk som forrderen, alts mannen som skulle overlevere dokumentene til Berg.

Slik saken n str, tyder det meste - slik jeg ser det - p at Berg var ute p spionoppdrag. I tjeneste for Norge og Nato. Purk eller skurk? Det kommer an p hvilket ststed man har. Intet nytt under solen i spionverdenen.

En eventuell rettssak vil neppe komme opp fr sommeren 2018, og praksis tilsier at Berg ligger tynt an. Slik saken n framstr, synes russerne ha en god sak. Tenk deg sjl:

Ville du bragt med deg 30.000 kroner i kontanter over grensa til Russland, med beskjed om overlevere dem til en person du ikke veit hvem er? Som en vennetjeneste? Noe slikt fordrer i det minste at du har ftt med deg et telefonnummer, eventuelt tid og sted for et mte.

Klassisk spionasjeopplegg? Ja visst. Og om du opptrer som en spion, m du nesten ta hyde for bli betrakta som spion.

Jeg har dessverre liten grunn til tro at saken her hjemme vil bli behandla rasjonelt i ukene og mnedene som kommer. I Sr-Varanger er det allerede oppretta en aksjonskomit. Den skal, iflge Aftenposten: Mobilisere lokale krefter for synliggjre at hele lokalsamfunnet str bak.

Nettopp. Et helt lokalsamfunn, som ikke aner noen verdens ting om sakens innhold. Men mobilisere, det skal man.

 

Trond Giske m ut.Og det med yeblikkelig virkning.

Om han ikke skal miste all troverdighet, m partileder Jonas Gahr Stre ta grep. Han m kaste Trond Giske ut av partikontorene. Og det med en gang - alts n.

TROND GISKE: Br ha gjort sitt i norsk politikk. Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Etter tidenes valgnederlag i oktober, har Ap-leder Jonas Gahr Stre sitt stri med. Trond Giske i nestlederstilling kan vise seg bli mye vanskeligere hndtere. Hvis partilederen ikke yeblikkelig tar grep.

Det heter gjerne at en sak alltid har to sider. Det er i og for seg korrekt. Men i saken Trond Giske vs. unge kvinner ser det ut til vre bare n troverdig versjon. Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske - valgt av landsmtedelegatene i 2015, og gjenvalgt i 2017 - er det vi p godt norsk kaller en gammal gris. Historien fra Fafos rsfest i 2011 sier sitt, og forteller egentlig alt vi behver vite.

En mann med s drlig dmmekraft kan umulig f lov til stille til valg p en Arbeiderpartiliste ved neste korsvei. Det vre seg kommune- eller stortingsvalg.

Hvordan dette skal skje iflge partivedtektene, er underordna. Jeg gir strengt tatt blaffen i Gahr Stres julefred. Sjefen i landets strste parti m finne seg i vre p jobb, ogs nr andre har fi. Men det jeg skjnner, er at partilederen ikke fr noen form for julefred - dersom han ikke gir sin nestleder sparken.

Mange av oss har for vane si at nok er nok. Denne gangen gr det til topps i norsk politikk. Nok er nok. Det faktum at Giske ganske sikkert str "til venstre" i Arbeiderpartiet er helt uinteressant. Nok er nok.

 

 

Familien: Frode er ingen spion! Nei vel.

FRODE BERG: Arrestert i Russland, mistenkt for spionasje til fordel for Norge og USA. FFoto: iFinnmark/Amund Trellevik

For f svar p om en person er spion eller ei - gr man da til nrmeste familie for finne svaret?

Den 62 r gamle pensjonisten Frode Berg er arrestert i Russland. Sikta for spionasje til fordel for Norge og USA. Jeg har ingen formening om hvorvidt Berg har agert som spion. Men dette veit jeg: Norge/USA har sine spioner i Russland. Liksom russerne har sine spioner i Norge. Som et slags sannhetsvitne, anbefaler jeg p det sterkeste John Le Carrs forelpig siste roman.

Nr nyhetsbildet her hjemme i dgn etter dgn preges av at Bergs familie mener han umulig kan ha vrt spion - da er det grunn til steile.

Jeg mener ganske mye om Treholt-saken, men tenk deg dette scenarioet: Dagen etter at Arne Treholt ble arrestert, oppsker TV 2 eller VG den arrestertes far, Thorstein. Ser du for deg overskriften?

Thorstein Treholt: - Min snn kan umulig ha vrt spion!

Alle skjnner hvor hplst dette er. Hvis du skal leite etter sannheten om hvorvidt en person er spion eller ei, er den nre familien det absolutt siste stedet du skal ske svar. Hva tror desken i TV 2 og VG (og en del andre medier) at brdre og ssken skal si? Jeg har lenge hatt mistanke om at Frode holdt p med lyssky virksomhet!?

Som sagt: Verken undertegnede, VG eller TV 2 har den ringeste anelse om sannheten bak arrestasjonen av Frode Berg - og det er aktverdig jakte  sannheten. Men man er ikke forplikta til opptre som idiot underveis.

 

Hege Storhaug i Nobelkomiteen?!

Carl I. Hagen ble ikke valgt inn i Nobelkomiteen. Og n tar han hevn: Han peker p Hege Storhaug!

HEGE STORHAUG: P full fart inn i Nobelkomiteen. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Jeg har skrevet om dette fr, og med Hege Storhaugs kandidatur blir bildet glassklart. De andre partiene p Stortinget greide stanse Hagen, men de gjorde det utelukkende ved henvise til formalia: Stortingsrepresentanter kan ikke sitte i Nobelkomiteen.

Ja, Jonas Gahr Stre gjorde det tindrende klart at han ikke var ute etter endre ordninga som tilsier at partiene kan oppnevne sine kandidater ut fra stemmetall i stortingsvalget. Dette er en ordning Stortinget sjl har innfrt, og siden ingen har turt bruke politiske argument mot Carl I. Hagens kandidatur - ikke fr Rdts Bjrnar Moxnes gjorde det fra Stortingets talerstol i dag - s sitter resten av Stortinget med skjegget i postkassa.

Det har vrt utrolig mye fram og tilbake i sirkuset rundt Carl H. Hagen og hans nobeldrm, men dette str klart igjen som fasit: Dersom Fremskrittspartiet kommer opp med en valgbar kandidat, s vil vedkommende bli valgt.

Om Frp kommer til flge Hagens rd, og alts innstille Hege Storhaug som partiets kandidat? You bet! Her er det flere enn Hagen som vil ha hevn!

Dermed sitter vi der, med Hege Storhaug i fanget. Eller rettere sagt, i Nobelkomiteen. Jeg syns Storhaug ofte er vel verdt lytte til, men en fredens forkjemper kan hun neppe sies vre. For finne en som skaper s mye splid som Hege Storhaug, m vi nesten g til Carl I. Hagen.

S kan vi jo bare vente p overskriftene i utenlandsk presse: Islamofob ble medlem av Nobelkomiteen!

Hva dette vil bety for prisens prestisje, behver man ikke ha hyere utdanning for forst.

Men n fr de svi, de som ikke klart og tydelig sa at Carl I. Hagen av politiske rsaker var uegna som medlem i Nobelkomiteen.

 

- Vi har scoret i Marseille, dere!

Det m vre lov gjre seg noen refleksjoner, nr Aftenposten i dag bruker 10 (!) sider p landskampen mellom Norge og Brasil for snart 20 r siden.

23. JUNI 1998: Norge har sltt Brasil i fotball-VM. "Vi har scoret i Marseille, dere!" (Arne Scheie). Foto: Omar Torres/Scanpix

Aftenposten har tatt p seg ansvaret arrangere en jubileumskamp. 9. juni skal Norge mte Brasil p Ullevl stadion. For markere Norges strste idrettsprestasjon gjennom tidene.

Vi snakker alts om VM-kampen mellom Norge og Brasil, 23. juni 1998. Norge vant 2-1, etter ml av Jostein Flo og Kjetil Rekdal. Og ja - jeg husker dette som var det i gr, der jeg benka meg foran storskjermen i Oslo spektrum. Jeg ramla nesten 15 meter ned da Reka satt straffa i ml!

Men dette er en kamp ingen i Brasil husker, og det er selvflgelig bare hflighetsfraser nr Aftenposten fr Ronaldo til si at dette er noe brasilianerne husker. Sannheten er at kampen var helt uvesentlig for Brasil. De hadde for lengst kvalifisert seg til sluttspillet. Gjr en fem p gaten i Rio de Janeiro, og jeg garanterer at ingen husker denne kampen.

Dette er med andre ord norsk provinsialisme p hyt niv. Men ja - det kan bli morsomt se en overvektig Ronaldo og Kjetil Rekdal i aksjon. Mitt tips er at Reka benytter anledninga til ta av noen kilo. Man skal jo ta seg ut, selv i en betydningsls showmatch.

 

Klassekampen p parti med Carl I. Hagen

N skjnner jeg ingen verdens ting. Av alle meningsbrende dagsaviser her i landet, er det Klassekampen som gr ut med et forsvar for Carl I. Hagens plass i Nobelkomiteen!

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Fr sttte fra uventa hold. Foto:Cornelis Poppe/NTB/Scanpix

Klassekampens nyhetsredaktr Mimir Kristiansson sier i Ukeslutt at motstanden kommer bare fordi det handler om Carl I. Hagen, alle andre partier hadde sluppet unna - sitert etter hukommelsen. Her har Kristiansson helt rett: Motstanden mot Carl I. Hagen kommer fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen!

Hele Mainstream-media-Norge mener Carl I. Hagen er uegna som medlem i Nobelkomiteen. Men med noen f unntak argumenterer de alle med formaliteter: Hagen kan ikke bli medlem, fordi han som vararepresentant til Stortinget setter komiteens uavhengighet i fare.

Dette er i og for seg korrekt. Men med en snn argumentasjon er verktykassa tom idet presidentskapet innvilger Hagen permisjon.

La meg forresten en gang for alle ta livet av en usannhet jeg sjl har vrt med p spre, og som Kristiansson bringer videre i Ukeslutt. Brge Brende har aldri ftt permisjon fra sitt stortingsverv for bli sjef for World Economic Forum - ganske enkelt fordi Brge Brende gikk av som stortingsrepresentant i 2009, sju r fr han fikk tilbud om jobb i WEF. Brge Brende valgte si opp jobben som utenriksminister til fordel for en annen jobb, enkelt og greit.

Mimir Kristiansson argumenterer for Hagens kandidatur med at han tenker annerledes. Og s lenge han er medlem av et parti som styrer landet - ja, s m da vel en av dets representanter ogs vre grei nok som medlem i Nobelkomiteen!?

Dette er snu saken fullstendig p hodet. Carl I. Hagen er uegna i Nobelkomiteen fordi han ikke har filla peiling p verken utenrikspolitikk eller fredspolitikk. I stedet for kjempe for en alternativ stemme i komiteen, burde Kristiansson vre opptatt av endre den mystiske praksis at verv i Nobelkomiteen avgjres av oppslutning i valg til Stortinget.

Jeg gjentar: Alfred Nobel ga Stortinget retten til utpeke komiteen, men hans testamente sier ingen ting om hvordan valget av komitemedlemmer skal skje. Nr dagens ordning i praksis gr ut p at partiene velger sin representant ut fra oppslutning i valg, er det resultat av sedvane. En sedvane Stortinget sjl har gjort til sedvane - helt uavhengig av Alfred Nobels vilje.

Alfred Nobel ville at prisen skulle g til personer eller organisasjoner som gikk inn for fredskongresser, og som jobba aktivt for nedrustning.

Carl I. Hagen - enslig svale i norsk politikk som ville nska norsk, militr innsats i USAs krig mot Irak - ville neppe vrt Nobels mann. Heller ikke resten av stortingsrepresentantene, siden s godt som alle er for opprustning - vi m n Natos to-prosent-ml.

Men dette er jo bare enda et argument for at Nobelkomiteens medlemmer br komme fra ganske andre kretser enn stortingsmiljet.

Klassekampen har p lederplass tatt til orde for vise en smule smidighet i anledning Hagens kandidatur, og det m vre lov anta at avisas nyhetsredaktr representerer avisas syn.

Jeg elsker Klassekampen, og har ei spalte der hver fredag. Men dette som n skjer rundt Nobelkomiteen og Carl I. Hagen er nok gtefullt for flere enn undertegnede.

Nobelkomiteen: Jonas Gahr Stre som Svarteper?

De formelle argumentene mot Carl I. Hagen kan komme til falle. Hvem blir Svarteper? Jonas Gahr Stre.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Ydmyket, men i dag den sannsynlige seierherre. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

Jeg skreiv om dette for et par dager siden, men la oss kort ta kronologien.

I 2011 vrakes Carl I. Hagen av egen stortingsgruppe i kampen om en plass i Nobelkomiteen. Hagen blir s ille berrt at han tar sin hatt og gr fra mtet. Jeg er ydmyket.

Seks r seinere stemmer 20 av Frps 26 stortingsrepresentanter for Hagens kandidatur til komiteen. Men n mter bde partiet og Carl I. Hagen seg sjl i dra. De har jo vrt "prisipielle motstandere" av at sittende stortingsrepresentanter skal bekle verv i Nobelkomiteen - og Hagen er vararepresentant til Stortinget, en plass den samme Hagen kjempa seg til gjennom stjele fjerdeplassen p stortingslista til Oslo Frp fra Aina Stenersen!

S skulle man tro slaget var tapt for Hagen. Men snn er det ikke. Hagen er faktisk s hypp p dette vervet, at han i dag tilbyr seg fratre vervet som vararepresentant til Stortinget. Noe lignende kan aldri tidligere ha skjedd i norsk politikk, og de fleste vil kanskje innerst inne synes litt synd p Hagen. Det fr liksom vre mte p sikle p et prestisjefylt verv.

Men hindrer dagens praksis Hagen i kunne si fra seg vervet som stortingspresident? Snn er det heller ikke. For det er faktisk mulig i det minste f permisjon fra et sete i stortingssalen.

Jeg kjenner ingen som syns det er merkelig at Jens Stoltenberg fikk permisjon for bli generalsekretr i Nato. Men Brge Brende? Han har ftt permisjon for bli leder av den private stiftelsen World Economic Forum - et mtested der verdens milliardrer og politiske ledere samles en gang i ret for mingle.

Er denne stiftelsen virkelig viktigere enn komiteen som skal dele ut Nobels fredspris - den mest betydningsfulle av alle verdens priser?

Mitt tips er at Stortingets presidentskap, gjennom fritaket for Brge Brende, har satt seg i ei knipe de vil ha alvorlig trbbel med komme ut av.

Og mannen som virkelig sitter i fella, heter Jonas Gahr Stre. Han har gtt all in med ett argument mot Carl I. Hagen: Hagen kan ikke velges til Nobelkomiteen, fordi han er vararepresentant til Stortinget.

Om presidentskapet godkjenner Hagens nske om fratre vervet som stortingsrepresentant, har Jonas Gahr Stre alts ei tom verktykasse forholde seg til.

Jeg tror ingen greier hindre Carl I. Hagen i f sitt verv i Nobelkomiteen. Intet parti vil utfordre sedvane gjennom fremme en motkandidat, hvilket innebrer at Hagen ikke trenger mer enn n stemme i Stortinget. De resterende kan stemme blankt, men demonstrasjonen vil ikke ha betydning for valget.

Konklusjon: N m de ansvarlige lre av dette absurde skuespillet. Det m bli slutt p at oppslutning i stortingsvalg skal avgjre hvem som sitter i denne komiteen. Et verv i Nobelkomiteen skal ikke vre takk for lang og tro tjeneste i norsk politikk.

Nobelkomiteen er rett og slett alt for viktig til at den skal sammensettes av middelmdige norske politikere som - som i tilfellet Carl I. Hagen - ikke har peiling p verken utenriks- eller fredspolitikk. Kanskje undervurderer vi hvordan verdens yne n retter seg mot dette valget. "Uavhengig"? Hmmm ...

 

Fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen? Nettopp.

Christian Tybring-Gjedde har helt rett. Og tar samtidig grunnleggende feil.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen p veg inn til mte i bystyresalen i Oslo rdhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I: HAGEN: Komplett uegna til sitte i Nobelkomiteen. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

I en artikkel i Aftenposten i dag avviser Tybring-Gjedde (Frp) formalargumentene mot gi Carl I. Hagen plass i Nobelkomiteen - alts at Hagen er vararepresentant til Stortinget. Her sttter jeg Tybring-Gjedde. Eksemplene, ogs fra nyere tid, er for mange til at formalargumentasjonen skal ha ndvendig tyngde. Kroneksempelet heter Thorbjrn Jagland, som stadig vekk sitter i komiteen - n som generalsekretr i Europardet.

Men s skjrer det seg for Tybring-Gjedde. F vil bestride at Carl I. Hagen er kvalifisert til sitte i Nobelkomiteen, skriver han. Feil. Faktum er at vi m til Frps stortingsgruppe for finne noen som mener Carl I. Hagen er egna til et verv i Nobelkomiteen.

Iflge Alfred Nobels testamente, skal Nobels fredspris g til den som har verkat mest eller bst fr folkens frbrdrande och afskaffande eller minskning af stende armer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Som skreddersydd for Carl I. Hagen? Jeg skulle likt se Carl I. Hagen som aktivist p en fredskongress!

Han er engasjert, aktiv og deltagende, skriver Tybring-Gjedde. Hans partikollega Hans Andreas Limi framhever at Hagen har lang erfaring. Alt dette er riktig - 73-ringer har for vane ha lang erfaring. Problemet er at Carl I. Hagen ikke har noen som helst erfaring i det omrdet han n ser ut til kunne f et viktig verv i.

Nr har Carl I. Hagen vist interesse for utenrikspolitikk, enn si fredspolitikk? Jeg kan bare huske en gang - da mannen gikk inn for at Norge skulle g militrt inn i Irak!

Nr dette er sagt, er det flere enn Carl I. Hagen som rammes av Alfred Nobels testamente. Nobel mente prisen skulle g til noen som arbeider for nedrustning. Og hva mener 99,9 prosent av norske politikere i sakens anledning? De marsjerer i takt etter Natos generalsekretr Jens Stoltenbergs ordre: Forsvarsbudsjettete skal opp i to prosent!

De er alts tilhengere av opprustning - det stikk motsatte av intensjonen i Alfred Nobels testamente.

Alfred Nobel ga Stortinget retten til utnevne komiteen. Men han sa ingen ting om hvordan komiteen skulle settes sammen. Det er med andre ord Stortinget som har tiltatt seg retten til oppnevne sine egne, med det absurde resultat at oppslutning i stortingsvalg blir helt avgjrende for hvem som sitter i komiteen.

Utnevnelsen av Berit-Reiss Andersen var et skritt i riktig retning. Ingen nvrende eller forhenvrende stortingsrepresentanter burde f dette prestisjefylte vervet. Fordi de alts str for en politikk som str i skarp kontrast til Alfred Nobels testamente, men ogs fordi en slik ordning vil vre et ubestridelig gode med tanke p komiteens uavhengighet.

Dette sagt - av alle mulige valg, er Carl I. Hagen den aller mest uegna.

 

F-35-showet p rland - en kvalmende forestilling

P TV ser det ut som en blanding av Fredsprisen og Nyttrskonserten. Men dette er virkelig fake news. F-35 er krig og dd og fordervelse.

U.S. Air Force F-35A Lightning II Joint Strike Fighters from the 58th Fighter Squadron, 33rd Fighter Wing, Eglin AFB, Fla. perform an aerial refueling mission with a KC-135 Stratotanker from the 336th Air Refueling Squadron from March ARB, Calif., May 14, 2013 off the coast of Northwest Florida. The 33rd Fighter Wing is a joint graduate flying and maintenance training wing that trains Air Force, Marine, Navy and international partner operators and maintainers of the F-35 Lightning II. (U.S. Air Force photo by Master Sgt. Donald R. Allen/Released)

Foto: Lockheed Martin/Wikipedia.

Pressedekninga frst. Ankeret i TV 2 Nyhetskanalen presterer faktisk dette:

- N viser vi direktebilder fra showet p rland!

Et show? Unnskyld? Hvor ble det av en viss distanse til begivenheten? TV-bildene som flger reportasjen er produsert av krigsindustriens egne TV-team. Ooops?! Jeg tipper TV 2 fikk bildene gratis. Vennlig hilsen Lockheed Martin.

Ordfrer. Natos generalsekretr. Forsvarsministeren. Statsministeren. Hva er det de samles for feire? Ankomsten av verdens mest ddbringende krigsmaskin!

F-35 etterflger F-16. Og hva husker vi F-16 best for? At norske piloter slapp mer enn 600 bomber over Libya, la landet i grus og kasta Libya ut i det totale kaos. Snn sett kan det vre greit bli kvitt F-16, men med F-35 ville jo resultatet vrt enda mer katastrofalt!

Innkjpet av 52 F-35-fly er Norge p sitt mest logrende for Uncle Sam. I den usmakelige feiringa er det lett glemme at det er Donald J. Trump vi n handler med. America first.

Hvor er fredsbevegelsen? Eller er det TV 2 og NRK som ikke tar telefonen?

 

 

 

Pistol p hofta p Gardermoen? Ja takk.

Allerede i morgen kan politiet p Gardermoen vre bevpna. Justisministeren og Politidirektoratet har tatt en glup beslutning.

Vpen p hofta - helt ndvendig p Gardermoen. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix.

Med ststed trygt p venstresida, hper jeg at venstre/sentrum i Stortinget ikke gjr forsk p stoppe viderefring av denne ordninga.

Jeg befinner meg relativt sjelden p Gardermoen. Men jeg har oppholdt meg nok der til forst at et politikorps som har fremskutt lagring - i bil, utafor flyplassen - ja, de politifolkla har en viss mulighet for komme for seint. Dersom de har til hensikt gripe inn i en terrorsituasjon. Det samme gjelder hvis de skulle f tilgang til vpenlagre inne p flyplassen.

Det vil ta for lang tid. Og liv kan g tapt.

Bevpninga br gjelde hele Gardermoen - ogs omrdene p utsida av innsjekking. Det er ikke mange mneder siden terrorister valgte sl til i innsjekkingsken. Hvis hensikten er drepe s mange som mulig, er det temmelig uvesentlig hvor p flyplassen terroren utfres.

Jeg hper Rdt, SV, Ap, Sp, V og KrF tar til fornuften, og gir justisminister Amundsen sttte i denne saken. Men jeg har, dessverre, mine tvil.

 

- For ordens skyld, fru programleder!

P sitt beste er Dagsnytt 18 ikke bare det beste politiske debattprogrammet her til lands. Men ogs det morsomste.

HERBJRN HANSSON: Sjef i Nordic American Tankers, og fan av Bermuda. Foto: Skjermdump/NRK.

Mandag denne uka sto Paradispapirene p dagsorden. I panelet satt Herbjrn Hansson, CEO i Nordic American Tankers Ltd., et tankrederi som er registrert p Bermuda. Til SV-representanten Kari Elisabeth Kaskis forargelse trodde Hansson hun representerte Rdt, men for tankrederen spilte dette penbart ikke s stor rolle:

- Det er veldig bra at Kaski stiller opp, og at Rdt er med - da er Aftenposten der de hrer hjemme.

Det er alts Aftenposten som har publisert disse Paradispapirene her hjemme, og n var Hansson i gang. Han mente alt som sto lese i avisa var feil:

- Nr de kunnskapslse gr i gang - s blir det akkurat som de blinde slss! For noen r siden skrev de 12 sider om meg, og alt var blff!

Direktren var redd for snakke for hyt, for da frykta han bli konfrontert med at han dreiv med hersketeknikk, en beskyldning han visstnok hadde erfart ved en tidligere anledning. Og det med Sigrid Sollund i programlederrollen - hun som er aktuell, nettopp med ei bok om hersketeknikk.

Hansson beskriver Bermuda som mye bedre organisert enn Norge, et land der de sorte og de hvite lever side om side. Gode sykehus. Fullt demokrati.

Etter ha vrt av lufta et par minutter, kommer Hansson igjen til orde:

- Bare for ordens skyld, fru programleder! Iflge pressen, jeg kaller den for sosialpornografi, s er jeg den strste skatteyter i Sandefjord. Og den beste mten spare skatt p, det er alts ikke tjene penger!

Da gir vi naturlig nok siste ord til fru programleder.

- Da tror jeg vi avslutter akkurat som vi gjorde sist, Hansson. He he he ... Mener huske at det var avslutningen da, ogs. Tusen takk skal dere alle ha!

Vi stemmer i - og sender s gjerne ogs en stor takk til fru programleder!

Arbeiderpartiet i spagaten

Jonas Gahr Stre lovet en tydelig opposisjon. Det ser drlig ut - for Arbeiderpartiet str i spagaten.

TONE TELLEVIK DAHL: P kollisjonskurs med sin sjef - uten innrmme det. Foto: Wikipedia

Det var pinlig hre byrd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Politisk kvarter i dag. Hun skulle forsvare at Ap i Oslo har gtt inn for kameraovervking p de mest utsatte skolene. Konfrontert med at hennes sjef, byrdsleder Raymond Johansen kategorisk avviste dette tiltaket for tre uker siden, ble hun - ja, Komiske Ali.

Det fins dessverre flere eksempler fra nyere norsk politikk p dette fenomenet, og det arter seg like lite sexy hver gang det oppstr.

Men for Arbeiderpartiet er dette et problem som strekker seg langt utover vingling i Oslos byrd. Arbeiderpartiet synes rett og slett vre ute av kontroll; de greier ikke ta stilling til noe som helst av betydning.

  • Hva mener Arbeiderpartiet om forbudet mot atomvpen? Ingenting. Det nrmeste partiledelsen kommer, er henvise til at i slike sprsml er det regjeringen som bestemmer norsk politikk.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om sosial dumping som beviselig pgr som flge av ES-avtalen? Uheldig, vi fr se p saken.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om utvisninga av afghanske barn som fyller 18 r, og som sledes kastes ut av landet? Vi stoler p regjeringen.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om forsvarspolitikken? For noen mneder siden inngikk de forlik med Hyre/Frp. N dilter de etter Senterpartiet.
  • Hva mener Arbeiderpartiet om kameraovervking i skolegrden? Ingenting. Eller i beste fall - to ting.

Snakk om tydelig opposisjon!

Takke meg til Sylvi Listhaug. Hun er vanskelig misforst.

 

Er Finn Hgen bedre enn Petter - i februar 2018?

Petter Northug Jr. eller Finn Hgen Krogh? Iflge langrennssjefen er valget gjort - fire mneder fr OL!

FINN HGEN KROGH: Uttatt - fire mneder for tidlig. Foto: Instagram

- Finn Hgen skal g den siste etappen i Pyeongchang!

Langrennsledelsen har bestemt seg, i god tid fr et eneste langrenn er avvikla i sesongen der kampen om medaljene i Sr-Korea skal utspille seg.

Dette er helt uforstelig. En sak er jo at ingen roper p en avgjrelse i dag. Hvem andre enn Tor-Arne Hetland har behov for ha avgjort dette i oktober 2017? Jeg tror til og med dagens seierherre, Finn Hgen Krogh, finner dette underlig.

Ikke en gang i fotballen fins det spillere som har klippekort p vre blant de frste 11 utvalgte. Ikke Ronaldo, ikke Neymar, ikke Messi.  Den typen kontrakter fins ikke. rsaken er s enkel som dette:

Den utveren som er i best form, spiller - eller gr. I Norge er vi s heldig stilt at vi antageligvis har de to beste avslutterne i stafett, herrelangrenn. Northug Jr. har vunnet en haug av dem, Hgen Krogh holdt Russland unna i rets VM-stafett.

Men hvem av dem som skal f g siste etappe i Pyeongchang? Det kan selvflgelig ikke avgjres fire mneder i forveien. Dette skjnner alle.

Bortsett alts, fra sjefen for norsk langrenn.

 

Den komplett inkompetente Nobelkomiteen

Nobelkomiteen styres av eldre amatrer som ikke har noen forutsetning for dele ut fredsprisen.

NOBELKOMITEEN anno 2017. Inger-Marie Yttrhorn nummer tre fra hyre. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Det er knapt til tro, men n pgr en intern kamp i Fremskrittspartiet. Skal partiets nvrende representant i Nobelkomiteen, Inger-Marie Ytterhorn (76), f fortsette - eller skal hun erstattes av Carl I. Hagen (73)?

Det er i og for seg ikke alderen som bekymrer meg; jeg kjenner mange gamlinger som er ytterst kompetente p sitt felt. Problemet er at verken Hagen eller Ytterhorn har noe som helst kompetanse i det feltet de konkurrerer om plass i. De skal dele ut en pris som grunnleggende sett handler om nedrustning.

I 2011 skrev familiemedlemmet Michael Nobel: Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Iflge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen g til "fredsforkjempere", nrmere forklart personer som arbeider for hindre krig gjennom en "nasjonenes forbrdring", det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert p global rett og globale institusjoner. Hverken mer eller mindre.

Kan noen fortelle meg nr og p hvilken mte Ytterhorn eller Hagen har bidratt til globalt samarbeid om nedrustning?

Til Dagsavisen i dag sier juristen og respresidenten i Norges fredsrd, Fredrik S. Heffermehl, at tilhengere av norsk sikkerhetspolitikk er uegnet for komiteen.

Heffermehl har rett. Ingen som sttter norsk sikkerhetspolitikk har noen som helst slags rett til forvalte Alfred Nobels testamente. Hvorfor? Fordi norsk forsvarspolitikk i dag arter seg som et kapplp om n Natos ml om to prosent av BNP til Forsvaret. Det innebrer at alle Nato-landene, under ledelse av generalsekretr Jens Stoltenberg, skal ruste opp. Alts det stikk motsatte av Alfred Nobels krav om at prisen skal g til et menneske eller en organisasjon som kjemper for nedrustning.

Da sier det seg jo sjl at prisen ikke kan deles ut av en komite som kollektivt er enige om at det verden n trenger, er opprustning!

Alfred Nobel bestemte at Stortinget i Norge skulle dele ut fredsprisen, men hans testamente sier ingen ting om at komitmedlemmene skal velges ut fra stortingspartienes styrke. Inger-Marie Ytterhorn begrunner sitt nske om gjenvalg blant annet med at vervet gir henne mulighet til treffe mange spennende mennesker.

What?! Saken er enkel: Nobelkomiteen burde selvsagt best av fagfolk p omrdet fred og nedrustning.

Kan man tenke seg at Svenska Akademin, som deler ut litteraturprisen, settes sammen av svenske parlamentarikere som ikke har filla greie p litteratur? Eller at kvalifikasjonen som kreves for sitte i komiteen som deler ut prisen i matematikk og kjemi er lang fartstid fra et parti som sitter i Riksdagen?

Utenkelig. Men snn er faktisk systemet rundt komiteen som deler ut fredsprisen - den gjeveste av dem alle.

Det er helt utrolig. Men dessverre helt sant.

Eriksen Sreide p kne for US Marines

En lettkledd forsvarsminister Eriksen Sreide p kne for US Marines? Politisk journalistikk p sitt aller beste.

Foto: Lillehammer Byavis/NTB scanpix.

S galt kan det g av sted. Nr debatten skal dreie seg om forsvarspolitikk, greier noen f den til handle om sexisme og kvinnediskriminering. Tegneren og redaktren i Lillehammer Byavis, Tore Feiring, sier til NRK at han nok ville tegna forsvarsministeren stende i bluse og bukse - om han hadde visst hvilke reaksjoner karikaturen skulle avstedkomme.

Her tar Feiring feil. For han har virkelig ingen ting beklage. Det ligger i karikaturens natur at den skal provosere. N ville Feiring illustrere et knefall, og hvordan illustrerer man et knefall - om ikke ved at hovedpersonen sitter p kne? Spr du meg, burde tegneren ha spart seg for den lille krakken.

Men en kvinne som sitter p kne mellom to stende menn i uniform - gir ikke det seksuelle assosiasjoner? Jo - og det er jo hele vitsen! Jeg tror rett og slett ikke p Feiring, nr han sier at han ikke hadde tenkt tanken. Til det er bildet for overtydelig.

Men kanskje kunne vi n endelig f en debatt om norsk forsvarspolitikk? Det Feiring ville si, er at norsk basepolitikk er i ferd med kastes p skraphaugen - uten politisk debatt. Vi er i sannhet vitne til et knefall for amerikansk militarisme. Nr vi skreller vekk tkete nytale, er det et faktum at regjeringa n har lagt til rette for permanente, amerikanske baser p norsk jord.

Dette innebrer et s avgjrende brudd med norsk forsvarspolitikk at saken burde vrt i toppen av nyhetene. Over alt. Men i Norge diskuterer vi heller at 4H mister noen tusenlapper i statssttte. Og alts sex.

Et tips til Ole Torp. Neste utgave av Torp br ha denne overskriften:

Hvordan kan det ha seg at US Marines stasjoneres permanent p norsk jord - uten at saken behandles i Stortinget?

 

G oftere p kostymeball, Siv!

Det er sjelden Siv Jensen gjr s lite ugagn som nr hun kler seg ut som indianer.

Foto: Skjermdump/Instagram

Noen ganger bekymrer det meg faktisk, at jeg tilhrer den politisk korrekte venstresida. Reaksjonene p Siv Jensen i indianerdrakt har riktig nok vrt varierende i innhold, men offentligheten sitter likevel igjen med inntrykk av at vr finansminister har hnet en urbefolkning.

Sametingspresidenten kan tjene som illustrasjon. Hun kritiserer at hun som er sjefen for pensjonsfondet i utlandet kler seg ut som hun har det moro med dem som faktisk lider under pengene vi tjener.

Martine Aurdal i Dagbladet: Nr urfolk reagerer, br vi andre ta reaksjonene p alvor. For dem har deres tradisjonelle drakter viktig betydning, bre dem er uttrykke stolthet over en lenge undertrykket kultur ... Minoriteten br visst ha mer glimt i yet, for retten til bre andres folkedrakter p karneval str hyere i kurs enn retten til kreve respekt for urfolks kulturelle uttrykk.

rlig talt. Det er sannelig ikke rart at deler av venstresida ofte oppfattes som humrlse viktigperer. Det er liksom ikke mte p hvor mye politisk symbolikk det er mulig legge i noe s ufarlig som et kostyme-stunt.

Ingen i verden kunne f meg til kle meg i bunad p fullt alvor, men p kostymeball? Kanskje. Men om jeg da hadde valgt en bunad fra Lom eller Sjk hadde jeg vel ftt kritikk for hne de som er stolt av sin nasjonaldrakt?

Det er liksom noe med at enkelte mennesker ikke kan gjre noen verdens ting uten bli hengt ut som idioter og/eller reaksjonre duster. Her i landet gjelder det i frste omgang Siv Jensen og Sylvi Listhaug.

Jeg tenker meg et scenario: I forrige uke gikk Sylvi Listhaug til tungt angrep p alle som tar henne til inntekt for hatske ytringer og alle former for rasisme. Det hagla ikke akkurat inn med rosende meldinger fra venstresida. Jeg lurer p hva som ville skjedd hvis Listhaug hadde troppa opp i en demonstrasjon med n parole: "Nei til all rasisme!"

Det vil si - jeg lurer ikke p hva som ville skjedd. I stedet for bli nska velkommen, ville hun blitt mtt med ytringer som: Du har ingen rett til g her! Det er jo du som gjdsler rasismen!

Som det heter: Damn if you do it and damn if you don?t.

Folkens, slipp ned skuldra en smule. Om noen spr meg, burde vi heie p Siv Jensen p kostymeball s ofte som mulig. Utkledd som indianer, aboriginer eller same er hun pent ndt til ta en pust i bakken i sitt daglige virke - som jo ganske mange av oss ikke heier p.

Det er lov vre blid, sang Jens Book-Jensen. Nettopp. Det er lov ha det litt gy, ogs nr man er Fremskrittspartipolitiker. Jeg kjenner faktisk ganske mange Frp'ere det er en sann svir ta en l med.

Kvinner i kapplp for opprustning

Det eneste kvinnene p Stortinget er enige om, er at vi m ke kampkraften. Hvor ble det av tanken om nedrustning?

INE MARIE ERIKSEN SREIDE: Kakler i vei med sine medsstre om hvordan vi kan bruke mer penger p krigsindustri.

Det er et underlig skue. I Dagsnytt 18 sitter Liv Signe Navarsete (Sp), Anniken Huitfeldt (Ap) og Ine Marie Eriksen Sreide (H). Landets fremste forsvarspolitiske trio. Alt de krangler om, er hvordan landet skal ke sin kampkraft - og nr skal vi n det endelige mlet om to prosent av BNP til Forsvaret?

En gang i tida fantes en organisasjon som kalte seg Kvinner for fred, for alt jeg veit eksisterer den kanskje fortsatt. Men kvinnestemmene for fred hres ikke lenger. I stedet har vi ftt vpenkte kvinner i styrende posisjon. Det Navarsete, Huitfeldt og Eriksen Sreide krangler om, er hvor fort vi kan komme til to-prosent-mlet! 17 milliarder ekstra til militret!

Og visst fr de hjelp av programleder Fredrik Solvang. Etter at forsvarsministeren har beskrevet vre stridsvogner som gamle og utdaterte, spr han:

Den beskrivelsen du gir her av skranglete rustholker, den beskrivelsen br ikke komme russerne for re?

Underforsttt - eller, ikke underforsttt - her ligger det utap: Det er russerne vi ruster oss mot. Da m det vre lov sprre: Nr var det sist vi var militrt trua av russerne? Meg bekjent har russerne vrt p norsk jord med vpen i hnd en gang, og det var mot slutten av andre verdenskrig. Da befridde russerne Nord-Norge, for s vende nesa direkte hjem til Sovjetunionen.

Hvor kommer denne ideen fra, at vi har noe frykte fra Russland? Vi har vrt gode naboer i all tid. Tror noen - bortsett fra Fredrik Solvang - p fullt alvor, at Putin skal okkupere Norge? Jeg trekker umiddelbart premisset for sprsmlet tilbake. Programlederen er jo penbart p parti med Kvinner for militr opprustning - troikaen Eriksen Sreide, Huitfeldt, Navarsete. Uten at det gjr saken mer forstelig.

Det begredelige faktum i norsk forsvarsdebatt, er at alle involverte vil ha mer penger til krigsindustrien. Men var ikke tanken egentlig at vi skulle ruste ned?

 

Brge Brende som Komiske Ali, del 2

Det er kanskje like greit, at Brge Brende velger World Economic Forum framfor det norske utenriksdepartementet?

 

Nobels fredspris til den internasjonale kampanjen for forby atomvpen, ICAN, var plagsom for den norske regjering. Hflighetsfrasene fra Erna Solberg og Brge Brende var pinlig hre p - og n gr det fra pinlig til enda mer pinlig.

I kraft av sin stilling som generalsekretr i Rde Kors, undertegna Brge Brende denne uttalelsen i 2010:

Rde Kors i Norden oppfordrer vre regjeringer til gi en hyest mulig prioritet til arbeidet med oppn en juridisk bindende traktat som forbyr bruken, utvikling, lagring og forflytting av atomvpen.

I dag mener Brende at et forbud mot atomvpen er et slag i lufta, og sier det slik NRK radio:

Hvis vi i Norge skulle stemt for en traktat som sier at du skal ha et forbud mot noe som vi er forplikta til vre med p i Nato, s gr ikke det i hop.

Alle som kan lese eller hre, skjnner at disse uttalelsene str i innbyrdes motstrid. Alle - med unntak av Brge Brende. Til NRK presiserer han nemlig at han ikke ser noen motsetning mellom hva han sa i 2010 og hva han sier i 2017 ...

Dermed er vr utenriksminister enda nrmere framst som Komiske Ali.

For faktum er jo at 122 FN-land i juli vedtok en juridisk bindende traktat, nettopp hva Brge Brende og Rde Kors ba om i 2010. Men n er denne traktaten alts et slag i lufta - en rein villfarelse, om jeg forstr vr utenriksminister rett.

Kanskje noen kan forklare ham hva uttrykket mte seg sjl i dra betyr?

 

En gang mtte det kanskje skje? Feil, a-ha.

Hvorfor lykkes ikke a-ha i akustisk format?

Som jeg har gleda meg til dette albumet! Verdens beste pop-band med kassegitarer, akustisk piano og strykere! Skuffelsen inntreffer nrmest momentant, selv om det starter s lovende.

This Is Our Home, en helt ny sang. Fin som bare det, snn som nesten bare a-ha kan det. Men allerede her sniker flelsen inn. Ville den ikke vre enda mye finere i ordinr a-ha-innpakning? Jeg fler meg faktisk helt overbevist om at svaret vil vre et rungende ja - og forhpentligvis fr vi oppleve det.

De fantastiske tre skal ha vrt under press fra MTV i 20 r. Tilbudet m selvflgelig ha vrt fristende, men det tok alts 20 r fr de lot seg overtale til gjre unplugged. Det er bare de aller strste som fr en slik invitasjon - Eric Clapton, Paul McCartney ... Ja, the toppermost of the poppermost, for lne John Lennons uttrykk.

Poenget med gjre sanger som i utgangspunktet er skapt for spilles inn i et moderne, elektrisk studio m jo vre tilfre ltene noe nytt, noe vi som publikum ikke oppdaga da originalen ble presentert. Her blir resultatet dessverre det stikk motsatte. De flotte pop-ltene tappes for energi. Og det kan umulig ha vrt meninga?

Verst gr det ut over The Sun Always Shines On TV, der Highasakite-vokalisten Ingrid Helene Hvik synger duett med Morten Harket. De synger reint begge to, men der stopper ogs enhver form for utdeling av superlativer. Dette lter som en demo - og som sdan ville den vrt utspekulert fin, som et hint om hvor fin denne sangen kunne bli! Og som den ble! En av de flotteste pop-ltene som noensinne har blitt komponert!

Skreiv jeg verst? Feil - det gr enda mer nedoverbakke i Foot Of The Mountain. Hrer virkelig ikke bandet sjl og lydsjef Lars Horntvedt at dette pianoriffet lter helt p jordet? Hjelper det, med vokalhjelp fra Ian McCulloch, vokalisten i Echo & The Bunnymen? Og selveste Alison Moyet? Nei. Denne versjonen av "Summer Moved On" burde aldri vrt presentert for andre enn de som betalte dyrt for overvre showet p Giske sommeren 2017.

Ingen lyspunkt? Egentlig ikke. Bortsett fra ltmaterialet, da. Som sagt - verdens beste pop-band, med verdens beste sanger i jakkeermet. Men dette stuntet skulle de aldri latt seg overtale til bli med p.

a-ha

MTV Unplugged - Summer Solstice

Universal