Avisrunden i TV 2: Når to sosialister "diskuterer" nyhetsbildet.

Avisrunden i TV 2 lørdag morgen - med Martine Aurdal og Kari Elisabeth Kaski som gjester. Er det rart Frp'erne mener de er oversett i mainstream-media?

Foto: Skjermdump - TV 2.

Jeg har tidligere kommentert det mange mener er mainstream-tyranniet. Det jeg forsøker å gjøre, er å sette meg i «den andre stolen». Hva tenker jeg da, når Avisrunden i TV 2 har invitert Dagbladets kommentator Martine Aurdal og SVs nyvalgte stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til en slags debatt eller meningsutveksling? Alle veit jo at Aurdal og Kaski mener nøyaktig det samme!

Kaski og Aurdal er venstre-sosialister som mener det samme om absolutt alt - og det stikk motsatte av hva alle Frp'ere mener! Er det da rart Frp'erne oppfatter seg som «underrepresentert»? Nei.

Jeg har vært gjest i radio og TV så mange ganger at jeg veit at det ofte kan bero på tilfeldigheter hvem som blir sittende i rampelyset. Noen som inviteres kan rett og slett ikke, noen vil ikke.

Men - om jeg setter meg i «den andre stolen» - er jeg ganske sikker på at jeg har følelsen av at det «alltid er de samme sosialistene» som får spalteplass!

Er dette et problem for den norske offentlighet? Svaret er ja. Hvorfor? Fordi Frp, med stor suksess, har sittet i regjering i fire år - med klar utsikt til å sitte der i fire nye år. Det norske folk har på demokratisk vis valgt Frp, og heldigvis er det sånn demokratiet fungerer.

Siv Jensen og Sylvi Listhaug har riktig nok ikke mer enn 15 prosent av velgerne bak seg. Men jeg tror det er lurt å gi disse 15 prosentene en tydeligere stemme i radio og TV. Ikke misforstå; jeg mener ikke at Sylvi og Siv ikke får komme til orde i media.

Men kunne man tenke seg Avisrunden med Christian Tybring-Gjedde og Hege Storhaug som gjester? Jeg tror ikke det. Et slikt forslag ville umiddelbart blitt slått ned som «upassende høyrevridning» i redaksjonen.

Men det er akkurat sånn innvandringskritiske kretser ser på tvillingparet Kaski/Aurdal, som «upassende venstrevridning». Jeg tror mainstream-media gjør lurt i å tenke over dette.

 

Tom Nordlie fabler om et nytt Vålerenga

NRKs fotballekspert Tom Nordlie har oppskriften klar for Vålerenga: Det er bare å bytte ut halve laget!

TRØBBEL I VÅLERENGA: Tenerbenken depper etter 0-3 for Sarpsborg. Men bør de involverte høre på Tom Nordlie? Foto: VIF-MEDIA.

Det er krise i Vålerenga. Det er bare tull å nekte, også for alle som har hjertet i klubben. Åtte serierunder igjen - ett poeng ned til kvalikplass, tre ned til direkte nedrykk. Det var liksom ikke dette vi hadde tenkt oss, med ny stadion og ... Nå skulle jo alt bli så feiende flott!

Men det får være måte på å snakke tullball, også for såkalte fotball-eksperter. I NRK holder de seg blant annet med tidligere Vålerenga-trener Tom Nordlie. Han burde ha solid bakgrunn for egne meninger, og Nordlie er en av mine favoritter blant de såkalte ekspert-kommentatorene. Det skal Vålerenga ha - i Petter Myhre, Kjetil Rekdal, Tom Nordlie og Tor Ole Skullerud har klubben fostra de aller flinkeste ekspertene i TV!

Likevel er det altså mulig å snakke bare tull. Etter tapet for Sarpsborg 08 i semifinalen, kan NRK fortelle at Tom Nordlie mener det er «på tide å tenke nytt mannskap». Dette sier Nordlie til sin arbeidsgiver:

«Vålerenga har, i forhold til spillestil og målsettinga til Ronny, så har de mye like spillere. Skal du bygge hus, må du ha snekker, rørlegger, murer og elektriker. Du kan ikke bare ha elektriker og snekker ? Det er ikke relasjonelt. Laget er ikke komplementært ? så stallen er litt sånn feil sammensatt da, etter min mening - hvis målsettinga er å spille Ronny Deila-fotball.»

På spørsmål om hva som bør stå på ønskelista til neste sesong, svarer Nordlie:

«Jeg mener de mangler en back for å være et topplag, en back og en midtstopper. Jeg mener de mangler en indreløper med litt gjennombruddskraft som kan komme inni boks og komme til et sluttprodukt og score litt mål fra midten. Og de mangler kanter med gjennombruddskraft som kan true bakrom så det ikke blir så mye innover-kanter.»

I denne analysen er det sannelig et og annet å ta fatt i. Tom Nordlie og NRK kunne for eksempel begynne med å definere hva som ligger i «Ronny Deila-fotball». Er det noe helt annet enn «Kjetil Rekdal-fotball», «Lars Lagerbäck-fotball», «Geir Bakke-fotball» - enn si «Tom Nordlie-fotball»?

Jeg veit at det går flere veier til Rom; at det fins forskjellig typer fotballfilosofi. Men dette veit jeg også - at fotball til sjuende og sist går ut på å slippe inn færre mål enn motstanderen, og score flere mål enn det laget som har andre drakter. Verre er det ikke; dette er spillets natur. Fotball er i bunn og grunn et veldig enkelt spill. Det er også grunnen til at fotball er så populært. Du behøver knapt å ha forstått offside-regelen for å ha glede av en fotballkamp. På tribunen teller man mål i begge ender, og som regel blir det så få scoringer at det ikke er noen kunst å holde orden på tellinga.

Men la oss rydde opp i Vålerenga-stallen, according to Tom Nordlie. Han mener altså at laget mangler a) en back b) en midtstopper c) en indreløper d) kanter - i ukjent antall, men det må vel i det minste bety to spillere.

Om vi holder keeper unna, er dette nøyaktig halvparten av laget.

Og da står spørsmåla i kø. Hvis Ronny Deila skal kunne spille «Ronny Deila-fotball», må han altså gi fem av sine mest betrodde sparken. I praksis betyr det å selge dem. Alle veit at kassa i Vålerenga er tom. Om Deila skal skaffe seg en ny back, en ny midtstopper, en ny indreløper og to nye kanter - ja, så må han kvitte seg med dem han i dag har i disse posisjonene, for i det hele tatt å være i nærheten av å ha penger til å kjøpe erstattere. Ikke en gang det holder, for hele Nordlies argumentasjon bygger selvfølgelig på at de som kommer inn må være bedre fotballspiller enn de som forsvinner. Vrakpanten er en grei ordning å ha, men den rekker sjelden til å kjøpe ny bil.

Det er riktig at fotball ofte kan fortone seg som «drømmenes teater». Men eksperter bør ikke drømme i våken tilstand - heller ikke Tom Nordlie.

Kan Tom Nordlie forresten fortelle hvilket fotballag i Norge som ikke kunne trenge «en back, en midtstopper, en indreløper, og kanter med gjennombruddskraft som kan true bakrom»?

 

DAB - hvor dust går det an å bli?

Av alle dustete forslag som er vedtatt i kongeriket: DAB er det aller mest dustete.

11 minutter over 11.00 holdt NRK en feiring på Tryvann. Begivenheten var at FM-nettet ble slått av i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. Nå står bare Finnmark, Troms og Svalbard igjen - så er nasjonen FM-løs.

Jeg veit ikke om det var tilsikta, men 11.11.11 har en sterk historisk dimensjon. Den første verdenskrigen opphørte «den ellevte timen av den ellevte dagen av den ellevte måneden». Altså 11.11.11. Dagen er hellig i store deler av Europa, først og fremst i Storbritannia.

Jeg håper dette var en tilfeldighet. For da klokka slo 11 minutter over 11 i formiddag, hadde vi virkelig ingen verdens ting å feire. Tvert i mot - vi snakker om et sorgens kapittel.

På litt sikt ligger problemet egentlig ikke i at folk ikke lenger får høre radio via FM-nettet. Problemet ligger i at alternativet allerede ligger klart. Ja, det er i full virksomhet. Internett er faktisk oppfunnet, og mye tyder på at det er kommet for å bli.

Jeg er av typen som hører mye radio. Etter at jeg fikk radio via internett, hører jeg faktisk mye mer radio enn jeg noen gang har gjort. Nå kan jeg jo høre de programmene jeg gikk glipp av i real time akkurat når det passer meg. Disse «podkast»-greiene har jeg for lengst lagt bak meg. Podkast er jo ikke noe annet enn et radioprogram du kan høre når det passer deg. Som for eksempel radioteater som ble spilt inn for 50 år siden. Nymotens? Neppe.

I 2017 blir Norge det eneste landet i verden som skroter FM. (Jeg snakker nå om de store kanalene, både de statlig finansierte og de kommersielle - og jeg  sender en oppmuntrende hilsen til alle de små som vil opprettholde FM-båndet som en piratkanal!)

Hvorfor? Til nå har ingen kunnet gi et fornuftig svar på dette.

Det innlysende svaret på moderne radio, må være digital radio. Radio via internettet. DAB er en meningsløs mellomløsning som vil være utdatert historie om kun få år. Etter at systemet har kosta forbrukerne og NRK milliarder i meningsløse investeringskostnader. Altså våre lisenspenger.

Dette er veldig enkelt: I dag går vi alle med radio i lomma, den ligger i mobiltelefonen vår. Hjemme hører vi radio via trådløst nettverk, eventuelt rett og slett via TV'en. TV'en er internett-radio på sitt aller beste. Jeg hører mye på BBC World Service - ikke fordi jeg har DAB, men fordi jeg har internett! Jeg arva dessverre en DAB-radio en stund tilbake, en radio jeg for lengst har gitt bort. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde bruk for den. Jeg har internett, og internettet er helt suverent.

Istedenfor å bli verdensmester i å innføre allerede utdatert teknologi, burde Norge blitt best på dette: Brukt penger på å gjøre landet til en trådløs sone. På internett. Der du kan høre alle kanalene du vil, i hele verden.

Hvor vanskelig kunne dette egentlig være?

 

Lære av Corbyn? Jonas er jo helt uenig med Corbyn!

Handler Jonas Gahr Støres fall seg om taktikk? Eller handler det rett og slett om politikken han fører?

I en interessant kronikk i Dagsavisen mandag avslutter Halle Jørn Hanssen med å ønske Ap-ledelsen god tur til London - der de ifølge artikkelforfatteren skal ta lærdom av Jeremy Corbyn. Aps problem stikker dessverre langt dypere enn at ledelsen bør ta en tur til London. Problemet ligger i at dagens ledelse i Arbeiderpartiet ikke er enig med Corbyn.

Det er et gjennomgående problem i politikken at ledelsen alt for ofte stiller seg spørsmålet: Hva skal vi gjøre for å tekkes velgerne? Alle politikere må først og fremst stille seg spørsmålet: Hva vil vi? Hva er vår visjon? I hvilken retning skal vi ta samfunnet?

Det er i denne sammenheng Ap-medlemmet gjennom 43 år, Halle Jørn Hanssen, tar feil. For sannheten er jo at Jonas Gahr Støre ikke er enig med Jeremy Corbyn! Og da hjelper det lite å dra til London!

Det er riktig at de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene, nær sagt i hele Europa, ligger med brukket rygg. Noen, som Halle Jørn Hanssen, mener dette handler om taktikk. Feil. Det handler om politikk. Tony Blair vs. Jeremy Corbyn - det er stor forskjell! Og Jonas Gahr Støre er enig med Tony Blair! That's the question!

Jeg har ingen verdens ting imot Gahr Støre som person. Jeg syns han virker som en hyggelig fyr, og man velger faktisk ikke sine foreldre. (Det faktum at han har behandla en del mer eller mindre godt begrunna avsløringer om personlig økonomi elendig, lar jeg ligge i denne omgang.) Jonas Gahr Støres problem ligger i politikken han representerer. Han er sentrumspolitikkens fremste talsmann. Kompromiss og forlik - for enhver pris.

Jeg mener det er feil når mange påstår han mener akkurat det samme som Erna Solberg i ethvert spørsmål, men han framstår sånn. Spør du folk på gata, er det like vanskelig å få svar på hva Erna og Jonas er uenig om, som å få svar på hva Rødt og SV er uenig om. Og dét, er virkelig fullstendig umulig!

«Det går et skille her i verden», het det i «Et rødt flagg» - en signalsang i det fantastiske teaterstykket «Pendlere» fra '70-tallet. Det skillet går mellom arbeid og kapital. Det er dette skillet dagens Ap-leder ikke verken kan, vil, eller evner å fronte. Ikke fordi han har arva noen millioner, men fordi politikken han står for ensidig går i retning av å tilsløre dette forholdet.

Med politikken dagens ledelse i Ap fører, ville det eneste naturlige utfallet vært et tysk kompromiss - en regjering av Ap og Høyre. Der ville de helt sikkert kommer til enighet om de fire milliardene de krangler om i bruken av oljepengene, og landa på to.

Bernie Sanders eller Hillary Clinton? Jeremy Corbyn eller Tony Blair? I Norge er Corbyn og Sanders representert ved de venstre-sosialdemokratiske partiene Rødt og SV - mens Jonas Gahr Støre for lengst har valgt tapernes side. For arbeidsfolk flest er dette en trist historie å være vitne til.

 

Nå blir det oljeboring i Lofoten!

For første gang vil et flertall på Stortinget kunne åpne for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Sånn må det gå, i og med at KrF har gjort det klart at en ny samarbeidsavtale ikke kommer på tale. Dermed har det heller ingen hensikt for Erna å ta Venstre inn i regjering. H + V + Frp gir nemlig ikke flertall.

Under åtte år med rødgrønt styre var det SV og Senterpartiet som satte foten ned for oljeboring i Lo/Ve/Se. For å få til en samarbeidsavtale med KrF og Venstre, måtte ledelsen i det blåblå regimet skrive under på at det ikke skulle åpnes for konsekvensutredning i Lofoten.

Nå er ingen av disse forutsetningene til stede.

Arbeiderpartiet har landa på et mystisk kompromiss, der partiet åpner for konsekvensutredning i deler av de omstridte områdene i Lofoten. Dermed er det flertall for åpning i hvert fall i deler av Lofoten-havet.

Mitt tips er at det bare vil gå noen måneder før regjeringa Solberg fremmer forslag om å starte konsekvensutredning. Forslaget vil få flertall i Stortinget, med Arbeiderpartiets stemmer. Dette vil koste, ikke minst i forhold til AUF, men Jonas Gahr Støre har vedtak på landsmøtet å vise til. Jeg tror Ap også subsidiært vil stemme for en full åpning, hvis et slikt forslag kommer fra Erna og Siv.

Men dette er altså sikkert: En form for konsekvensutredning blir det. Det har foreløpig gått litt under radaren, men sannheten er at valgresultatet er det verst tenkelig for alle som ønsker varig vern av de sårbare områdene rundt Lofoten og Vesterålen.

Kampen synes tapt. Men her kan den sivile ulydigheten rundt kampen om Altavassdraget komme til å fortone seg som en krusning på havflata! Nå er det mange som vil gå til innkjøp av kjetting og flytevester!

 

 

hits