hits

Hege Storhaug i Nobelkomiteen?!

Carl I. Hagen ble ikke valgt inn i Nobelkomiteen. Og nå tar han hevn: Han peker på Hege Storhaug!

HEGE STORHAUG: På full fart inn i Nobelkomiteen. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Jeg har skrevet om dette før, og med Hege Storhaugs kandidatur blir bildet glassklart. De andre partiene på Stortinget greide å stanse Hagen, men de gjorde det utelukkende ved å henvise til formalia: Stortingsrepresentanter kan ikke sitte i Nobelkomiteen.

Ja, Jonas Gahr Støre gjorde det tindrende klart at han ikke var ute etter å endre ordninga som tilsier at partiene kan oppnevne sine kandidater ut fra stemmetall i stortingsvalget. Dette er en ordning Stortinget sjøl har innført, og siden ingen har turt å bruke politiske argument mot Carl I. Hagens kandidatur - ikke før Rødts Bjørnar Moxnes gjorde det fra Stortingets talerstol i dag - så sitter resten av Stortinget med skjegget i postkassa.

Det har vært utrolig mye fram og tilbake i sirkuset rundt Carl H. Hagen og hans «nobeldrøm», men dette står klart igjen som fasit: Dersom Fremskrittspartiet kommer opp med en valgbar kandidat, så vil vedkommende bli valgt.

Om Frp kommer til å følge Hagens råd, og altså innstille Hege Storhaug som partiets kandidat? You bet! Her er det flere enn Hagen som vil ha hevn!

Dermed sitter vi der, med Hege Storhaug i fanget. Eller rettere sagt, i Nobelkomiteen. Jeg syns Storhaug ofte er vel verdt å lytte til, men en fredens forkjemper kan hun neppe sies å være. For å finne en som skaper så mye splid som Hege Storhaug, må vi nesten gå til Carl I. Hagen.

Så kan vi jo bare vente på overskriftene i utenlandsk presse: «Islamofob ble medlem av Nobelkomiteen!»

Hva dette vil bety for prisens prestisje, behøver man ikke ha høyere utdanning for å forstå.

Men nå får de svi, de som ikke klart og tydelig sa at Carl I. Hagen av politiske årsaker var uegna som medlem i Nobelkomiteen.

 

- Vi har scoret i Marseille, dere!

Det må være lov å gjøre seg noen refleksjoner, når Aftenposten i dag bruker 10 (!) sider på landskampen mellom Norge og Brasil for snart 20 år siden.

23. JUNI 1998: Norge har slått Brasil i fotball-VM. "Vi har scoret i Marseille, dere!" (Arne Scheie). Foto: Omar Torres/Scanpix

Aftenposten har tatt på seg ansvaret å arrangere en «jubileumskamp». 9. juni skal «Norge» møte «Brasil»Ullevål stadion. For å markere «Norges største idrettsprestasjon gjennom tidene.»

Vi snakker altså om VM-kampen mellom Norge og Brasil, 23. juni 1998. Norge vant 2-1, etter mål av Jostein Flo og Kjetil Rekdal. Og ja - jeg husker dette som var det i går, der jeg benka meg foran storskjermen i Oslo spektrum. Jeg ramla nesten 15 meter ned da Reka satt straffa i mål!

Men dette er en kamp ingen i Brasil husker, og det er selvfølgelig bare høflighetsfraser når Aftenposten får Ronaldo til å si at dette er noe brasilianerne husker. Sannheten er at kampen var helt uvesentlig for Brasil. De hadde for lengst kvalifisert seg til sluttspillet. Gjør en «fem på gaten» i Rio de Janeiro, og jeg garanterer at ingen husker denne kampen.

Dette er med andre ord norsk provinsialisme på høyt nivå. Men ja - det kan bli morsomt å se en overvektig Ronaldo og Kjetil Rekdal i aksjon. Mitt tips er at Reka benytter anledninga til å ta av noen kilo. Man skal jo ta seg ut, selv i en betydningsløs showmatch.

 

Klassekampen på parti med Carl I. Hagen

Nå skjønner jeg ingen verdens ting. Av alle meningsbærende dagsaviser her i landet, er det Klassekampen som går ut med et forsvar for Carl I. Hagens plass i Nobelkomiteen!

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen på veg inn til møte i bystyresalen i Oslo rådhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Får støtte fra uventa hold. Foto:Cornelis Poppe/NTB/Scanpix

Klassekampens nyhetsredaktør Mimir Kristiansson sier i Ukeslutt at «motstanden kommer bare fordi det handler om Carl I. Hagen, alle andre partier hadde sluppet unna» - sitert etter hukommelsen. Her har Kristiansson helt rett: Motstanden mot Carl I. Hagen kommer fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen!

Hele Mainstream-media-Norge mener Carl I. Hagen er uegna som medlem i Nobelkomiteen. Men med noen få unntak argumenterer de alle med formaliteter: Hagen kan ikke bli medlem, fordi han som vararepresentant til Stortinget setter komiteens uavhengighet i fare.

Dette er i og for seg korrekt. Men med en sånn argumentasjon er verktøykassa tom idet presidentskapet innvilger Hagen permisjon.

La meg forresten en gang for alle ta livet av en usannhet jeg sjøl har vært med på å spre, og som Kristiansson bringer videre i Ukeslutt. Børge Brende har aldri fått permisjon fra sitt stortingsverv for å bli sjef for World Economic Forum - ganske enkelt fordi Børge Brende gikk av som stortingsrepresentant i 2009, sju år før han fikk tilbud om jobb i WEF. Børge Brende valgte å si opp jobben som utenriksminister til fordel for en annen jobb, enkelt og greit.

Mimir Kristiansson argumenterer for Hagens kandidatur med at han tenker «annerledes». Og så lenge han er medlem av et parti som styrer landet - ja, så må da vel en av dets representanter også være grei nok som medlem i Nobelkomiteen!?

Dette er å snu saken fullstendig på hodet. Carl I. Hagen er uegna i Nobelkomiteen fordi han ikke har filla peiling på verken utenrikspolitikk eller fredspolitikk. I stedet for å kjempe for «en alternativ stemme» i komiteen, burde Kristiansson være opptatt av å endre den mystiske praksis at verv i Nobelkomiteen avgjøres av oppslutning i valg til Stortinget.

Jeg gjentar: Alfred Nobel ga Stortinget retten til å utpeke komiteen, men hans testamente sier ingen ting om hvordan valget av komitemedlemmer skal skje. Når dagens ordning i praksis går ut på at partiene velger «sin» representant ut fra oppslutning i valg, er det resultat av sedvane. En sedvane Stortinget sjøl har gjort til sedvane - helt uavhengig av Alfred Nobels vilje.

Alfred Nobel ville at prisen skulle gå til personer eller organisasjoner som gikk inn for «fredskongresser», og som jobba aktivt for nedrustning.

Carl I. Hagen - enslig svale i norsk politikk som ville ønska norsk, militær innsats i USAs krig mot Irak - ville neppe vært Nobels mann. Heller ikke resten av stortingsrepresentantene, siden så godt som alle er for opprustning - «vi nå Natos to-prosent-mål».

Men dette er jo bare enda et argument for at Nobelkomiteens medlemmer bør komme fra ganske andre kretser enn stortingsmiljøet.

Klassekampen har på lederplass tatt til orde for å vise en smule «smidighet» i anledning Hagens kandidatur, og det må være lov å anta at avisas nyhetsredaktør representerer avisas syn.

Jeg elsker Klassekampen, og har ei spalte der hver fredag. Men dette som nå skjer rundt Nobelkomiteen og Carl I. Hagen er nok gåtefullt for flere enn undertegnede.

Nobelkomiteen: Jonas Gahr Støre som Svarteper?

De formelle argumentene mot Carl I. Hagen kan komme til å falle. Hvem blir Svarteper? Jonas Gahr Støre.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen på veg inn til møte i bystyresalen i Oslo rådhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I. HAGEN: Ydmyket, men i dag den sannsynlige seierherre. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

Jeg skreiv om dette for et par dager siden, men la oss kort ta kronologien.

I 2011 vrakes Carl I. Hagen av egen stortingsgruppe i kampen om en plass i Nobelkomiteen. Hagen blir så ille berørt at han tar sin hatt og går fra møtet. «Jeg er ydmyket.»

Seks år seinere stemmer 20 av Frps 26 stortingsrepresentanter for Hagens kandidatur til komiteen. Men nå møter både partiet og Carl I. Hagen seg sjøl i døra. De har jo vært "prisipielle motstandere" av at sittende stortingsrepresentanter skal bekle verv i Nobelkomiteen - og Hagen er vararepresentant til Stortinget, en plass den samme Hagen kjempa seg til gjennom å stjele fjerdeplassen på stortingslista til Oslo Frp fra Aina Stenersen!

Så skulle man tro slaget var tapt for Hagen. Men sånn er det ikke. Hagen er faktisk så hypp på dette vervet, at han i dag tilbyr seg å fratre vervet som vararepresentant til Stortinget. Noe lignende kan aldri tidligere ha skjedd i norsk politikk, og de fleste vil kanskje innerst inne synes litt synd på Hagen. Det får liksom være måte på å sikle på et prestisjefylt verv.

Men hindrer dagens praksis Hagen i å kunne si fra seg vervet som stortingspresident? Sånn er det heller ikke. For det er faktisk mulig i det minste å få permisjon fra et sete i stortingssalen.

Jeg kjenner ingen som syns det er merkelig at Jens Stoltenberg fikk permisjon for å bli generalsekretær i Nato. Men Børge Brende? Han har fått permisjon for å bli leder av den private stiftelsen World Economic Forum - et møtested der verdens milliardærer og politiske ledere samles en gang i året for å mingle.

Er denne stiftelsen virkelig viktigere enn komiteen som skal dele ut Nobels fredspris - den mest betydningsfulle av alle verdens priser?

Mitt tips er at Stortingets presidentskap, gjennom fritaket for Børge Brende, har satt seg i ei knipe de vil ha alvorlig trøbbel med å komme ut av.

Og mannen som virkelig sitter i fella, heter Jonas Gahr Støre. Han har gått all in med ett argument mot Carl I. Hagen: «Hagen kan ikke velges til Nobelkomiteen, fordi han er vararepresentant til Stortinget.»

Om presidentskapet godkjenner Hagens ønske om å fratre vervet som stortingsrepresentant, har Jonas Gahr Støre altså ei tom verktøykasse å forholde seg til.

Jeg tror ingen greier å hindre Carl I. Hagen i å få sitt verv i Nobelkomiteen. Intet parti vil utfordre sedvane gjennom å fremme en motkandidat, hvilket innebærer at Hagen ikke trenger mer enn én stemme i Stortinget. De resterende kan stemme blankt, men demonstrasjonen vil ikke ha betydning for valget.

Konklusjon: Nå må de ansvarlige lære av dette absurde skuespillet. Det må bli slutt på at oppslutning i stortingsvalg skal avgjøre hvem som sitter i denne komiteen. Et verv i Nobelkomiteen skal ikke være takk for lang og tro tjeneste i norsk politikk.

Nobelkomiteen er rett og slett alt for viktig til at den skal sammensettes av middelmådige norske politikere som - som i tilfellet Carl I. Hagen - ikke har peiling på verken utenriks- eller fredspolitikk. Kanskje undervurderer vi hvordan verdens øyne nå retter seg mot dette valget. "Uavhengig"? Hmmm ...

 

Fordi Carl I. Hagen er Carl I. Hagen? Nettopp.

Christian Tybring-Gjedde har helt rett. Og tar samtidig grunnleggende feil.

OSLO 20171115.
Carl I. Hagen på veg inn til møte i bystyresalen i Oslo rådhus onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

CARL I: HAGEN: Komplett uegna til å sitte i Nobelkomiteen. Foto: Cornelis Poppe/NTB Scanpix.

I en artikkel i Aftenposten i dag avviser Tybring-Gjedde (Frp) formalargumentene mot å gi Carl I. Hagen plass i Nobelkomiteen - altså at Hagen er vararepresentant til Stortinget. Her støtter jeg Tybring-Gjedde. Eksemplene, også fra nyere tid, er for mange til at formalargumentasjonen skal ha nødvendig tyngde. Kroneksempelet heter Thorbjørn Jagland, som stadig vekk sitter i komiteen - nå som generalsekretær i Europarådet.

Men så skjærer det seg for Tybring-Gjedde. «Få vil bestride at Carl I. Hagen er kvalifisert til å sitte i Nobelkomiteen», skriver han. Feil. Faktum er at vi må til Frps stortingsgruppe for å finne noen som mener Carl I. Hagen er egna til et verv i Nobelkomiteen.

Ifølge Alfred Nobels testamente, skal Nobels fredspris gå til «den som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser».

Som skreddersydd for Carl I. Hagen? Jeg skulle likt å se Carl I. Hagen som aktivist på en fredskongress!

«Han er engasjert, aktiv og deltagende», skriver Tybring-Gjedde. Hans partikollega Hans Andreas Limi framhever at Hagen har «lang erfaring». Alt dette er riktig - 73-åringer har for vane å ha lang erfaring. Problemet er at Carl I. Hagen ikke har noen som helst erfaring i det området han nå ser ut til å kunne få et viktig verv i.

Når har Carl I. Hagen vist interesse for utenrikspolitikk, enn si fredspolitikk? Jeg kan bare huske en gang - da mannen gikk inn for at Norge skulle gå militært inn i Irak!

Når dette er sagt, er det flere enn Carl I. Hagen som «rammes» av Alfred Nobels testamente. Nobel mente prisen skulle gå til noen som arbeider for nedrustning. Og hva mener 99,9 prosent av norske politikere i sakens anledning? De marsjerer i takt etter Natos generalsekretær Jens Stoltenbergs ordre: Forsvarsbudsjettete skal opp i to prosent!

De er altså tilhengere av opprustning - det stikk motsatte av intensjonen i Alfred Nobels testamente.

Alfred Nobel ga Stortinget retten til å utnevne komiteen. Men han sa ingen ting om hvordan komiteen skulle settes sammen. Det er med andre ord Stortinget som har tiltatt seg retten til å oppnevne sine egne, med det absurde resultat at oppslutning i stortingsvalg blir helt avgjørende for hvem som sitter i komiteen.

Utnevnelsen av Berit-Reiss Andersen var et skritt i riktig retning. Ingen nåværende eller forhenværende stortingsrepresentanter burde få dette prestisjefylte vervet. Fordi de altså står for en politikk som står i skarp kontrast til Alfred Nobels testamente, men også fordi en slik ordning vil være et ubestridelig gode med tanke på komiteens uavhengighet.

Dette sagt - av alle mulige valg, er Carl I. Hagen den aller mest uegna.